Langrenn

Herretreneren har aldri opplevd usunn slanking. Forklaringa er overraskende.

Arild Monsen har levd i langrennssporten i 40 år. Han har sett kvinnelige utøvere slite med mat og slanking, men aldri opplevd herreløpere som burde fått startnekt.

Arild Monsen (f.v.) sammen med Emil Iversen og Johannes Klæbo under sprintlandslagets samling i Granåsen i Trondheim sist uke. Ole Martin Wold, NTB Scanpix

  • Trond Hustad
    Rbnett

Stadig flere utøvere i utholdenhetsidretter står fram og snakker om utfordringene de har hatt rundt ernæring. Sprintlandslagets trener har gjort seg klare tanker om hvorfor flere jenter enn gutter blant toppidrettsutøvere ser ut til å utvikle en lidelse.

– På dette området tror jeg faktisk herrene er flinkere til å snakke om dette. Jeg mener bestemt at gutta tør å spørre og snakke mer om kropp enn jentene i vårt miljø. Det er flere åpne og direkte tilbakemeldinger fra lagkameratene, der har jeg sjøl hørt mange ganger hvis en løper ha mistet litt mange kilo. Inngangen er ofte en fleipete og humoristisk tone for at folk ikke skal bli såret. Så glir det ofte over i en god og forhåpentlig hjelpsom samtale, sier Monsen.

Canada, Sverige og Norge

Moldenseren var trener for norske privatlag etter karrieren. De siste 12 årene har han vært landslagstrener i Canada, Sverige og Norge.

– Jeg har stort sett trent herreløpere, og jeg har ikke opplevd situasjoner som har vært ute av kontroll. Jeg har aldri stått foran en utøver som trengte hjelp, og har heller ikke fått tilbakemeldinger i ettertid om at vi har gjort feil på dette området. Det skjer selvsagt at noen bevisst går ned fra 82 kilo til 80 kilo før sesongen starter, men denne «tuninga» er noe annet enn slankepress, mener Monsen.

Han bekrefter samtidig at han har sett og hørt om kvinnelige idrettsutøvere som har utviklet sjukdom.

-Jeg kjenner historiene om den ene kommentaren som falt feil og fikk fatale konsekvenser. Dette må alle ta veldig seriøst og alvorlig. I mine fire år som trener i Sverige, opplevde vi et alvorlig tilfelle med en av jentene som fikk store problemer og forsvant ut av miljøet. Jeg var ikke dametrener, men det ga meg en vekker. Da innså jeg hvor farlig dette kan være, og hvor viktig det er at det er fagfolk som tar seg av dem som får problemer. Jeg hadde nok hatt helt andre erfaringer og historier om jeg hadde vært dametrener alle disse årene, sier Monsen.

Det norske stafettlaget som vant stafetten i Holmenkollen i mars 1988. Arild Monsen, Torgeir Bjørn, Pål Gunnar Mikkelsplass og Vegard Ulvang. I bakgrunnen sees kong Olav og kronprins Harald på kongetribunen. NTB Scanpix

Les også

Denne merkingen kan gjøre at vi spiser sunnere, men Helsedirektoratet er skeptisk

Les også

Vil du kutte ned på sukkeret? Her er 12 enkle råd.

Ikke et tema på 80-tallet

Den tidligere verdensmesteren opplevde aldri at slanking var et tema i løpet av den aktive karrieren.

– Vi var jo på vekta av og til, men ingen hadde et spesielt bevisst forhold til dette den gangen. Vi var aldri tre kilo tyngre enn sesongen før, men dette gikk helt automatisk. Slik var det også med Bjørn (Dæhlie) og Vegard (Ulvang). De trente så mye de klarte og spiste alt de greide til enhver tid. Det var ingen som snakket om vekt og ernæring. Det var ikke tema at noen var for tynne eller for store, sier Monsen.

Han husker at han derimot ofte tenkte på kroppsbygninga til friidrettsutøverne som var i verdenseliten på 80-tallet.

– Jeg var for eksempel mange ganger på Bislett Games, og reagerte spesielt på de kvinnelige løperne på langdistanse. Jeg påstår ikke at de var sjuke, for det har jeg ikke grunnlag for, men de var åpenbart ekstremt tynne. Jeg tenkte mange ganger at det ville blitt rabalder om ei langrennsjente hadde vært så tynn, de vill hun blitt nektet å konkurrere. Jeg mener det har vært mer akseptert i friidrett enn langrenn å presse grensene, sier Monsen.

Les også

«Johaug ble provosert, men treneren fortjener skryt»

– Det er betryggende at vi har helsesertifikat og god oppfølging av helseteamet. Det gjør at vi har bedre muligheter til å oppdage løpere med problemer før de utvikler en sjukdom, sier Arild Monsen. Ole Martin Wold, NTB Scanpix

Sterke historier

Han har lest historiene til langdistanseløpere som Karoline Bjerkeli Grøvdal og Live Solheimdal, to av mange som har stått fram og snakket om forholdet til mat, trening og vekt.

– Jeg følger med og dette gjør sterkt inntrykk på meg. Jeg kjenner meg igjen i mye av det de forteller. I dag måler vi både vekt og fettprosent, men det handler først og fremst om å finne en idealvekt som gir best mulig resultater. Vi skanner også fettprosenten i armer og bein, og måler beintettheten i ulike kroppsdeler, slik at det er hele kroppssammensetninga som blir analysert. Det er betryggende at vi har helsesertifikat og god oppfølging av helseteamet. Det gjør at vi har bedre muligheter til å oppdage løpere med problemer før de utvikler en sjukdom, sier Arild Monsen.

Les mer om

  1. Karoline Bjerkeli Grøvdal
  2. Arild Monsen

Relevante artikler

  1. SPORT

    NM-vinneren kjempet mot hver eneste kilo i fire år. Nå vil hun hjelpe andre.

  2. LANGRENN

    Landslagsløper tar et foreldreoppgjør: – Skummelt og mangel på kunnskap

  3. LANGRENN

    Kalla får mye av æren: Nå kommer svenskene som kan true Norges hegemoni

  4. SPORT

    «Det ble feil å snakke om idrett eller tapt inntekt. Hovedoppgaven var å redde liv.»

  5. SKISKYTING

    Hun var den treneren hadde minst tro på. I dag er løperen en av Sveriges mest populære.

  6. FOTBALL

    Hanstveits nye jobb gjorde at han måtte ut av Brann-styret