Første gang jeg så Bjørgen på toppen av pallen, var hun 13 år
Det gikk gjetord om den råsterke skiløperen fra Rognes allerede da.
PYEONGCHANG: Det var iskaldt, omtrent slik som de første dagene her i Pyeongchang, 27. desember 1993. IL Nor i Meldal arrangerte sitt tradisjonsrike julerenn. På premieutdelingen i Å samfunnshus sto en 13 år gammel jente på toppen av seierspallen. Navnet hennes var Marit Bjørgen.
Jeg var ett år yngre, hadde gått inn til femteplass, og hadde en sluttid som var over halvannet minutt svakere enn Bjørgens. Vi som så henne den dagen, hadde også drømmer om å bli gode langrennsløpere. Vi var derfor nysgjerrige på hva denne Bjørgen fra Rognes drev på med.
Lenge før jeg så henne første gang, hadde jeg hørt navnet. Jeg visste at hun var ekstremt god, at hun kunne slå guttene. Om muskelmassen ikke var som den er nå, var Bjørgen råsterk allerede som 13-åring. Hun knuste sine jevngamle konkurrenter i rennet i Meldal. 3. juledag for 25 år siden vant hun trekilometeren med nesten to minutter foran Grete Vullum fra Jonsvatnet.
En annen løper det ble snakket om på denne tida var Sven Tore Tørres fra Røros. Han var jevngammel med Bjørgen og også barnestjerne. Som Bjørgen vant han stort sett alt han stilte opp i. Denne dagen gikk Tørres 32 sekunder raskere enn Bjørgen, som ville ha plassert seg langt frem også i gutteklassen.
De to barnestjernene skulle imidlertid få helt ulike karrierer.
Bjørgen fortsatte å vinne, helg etter helg, om det var i Bratsberg, på Hølonda, Selbuskogen eller i Nilsbyen. Som 12- og 13-åring ble Bjørgen slått kun én gang, under et renn i Sverige. Skikkelig motstand i Norge fikk hun ikke før hun begynte å konkurrere mot løpere fra hele landet. Et annet av stortalentene i samme årskull var Vibeke Skofterud fra Østfold. Første gang de møttes var under Hovedlandsrennet som 14-åringer. Skofterud, som også var en ener i barneårene, hadde hørt mye om Bjørgen. Hun visste at trønderjenta vant alle skirenn hun gikk, og at hun til og med slo guttene. I Hovedlandsrennet på Savalen i 1995 vant Bjørgen begge distansene. Året etter, i Mo i Rana, tok de en seier hver.
Som junior ble Bjørgen tett fulgt opp av Svein Tore Samdal. Han var treneren hennes både på kretslaget og senere juniorlandslaget. Sven Tore Tørres var på samme lag. Bjørgen holdt seg i teten også i juniorårene, men ble utfordret både av Skofterud og Meråkers Kine Beate Bjørnås.
Bjørgen ble seniorløper og fikk plass på landslaget. Samdal fulgte henne som trener. Historien som har skjedd etter det kjenner vi godt. Hun ble best i verden, fikk problemer i tre år fra 2006 og kom tilbake før OL i 2010. Etter det har hun aldri sett seg tilbake.
Den jevngamle barnestjernen Sven Tore Tørres driver i dag eget malerfirma på Røros. Han ga seg med langrenn tidlig i 20-årene etter å ha fått prolaps i ryggen. Han tror evnen til å kjenne på kroppen når man skal trene og når man skal ta det med ro, er forskjellen på de to.
Treneren deres fra den tida, Svein Tore Samdal, mener årsaken til at Bjørgen ble best i verden og Tørres ikke ble det, er denne:
- Det handler om å bestemme seg for at det er akkurat dette du vil. Det gjorde Bjørgen, på samme måte som Odd-Bjørn Hjelmeset og Thomas Alsgaard. Løpere som Tørres, Krister Trondsen og Espen Emanuelsen var ikke nok bestemt på at det var skiløpere de skulle bli. De hadde hele tiden en plan B.
Det både Samdal og Tørres trekker frem er helt vesentlig for å forstå hvorfor noen lykkes med å bli best i verden. Det handler om å bestemme seg og ta konsekvensene, samt å kjenne sin egen kropp. Da Bjørgen kom tilbake i toppen i 2010, hadde hun utviklet seg sterkt på dette feltet. Å kompromisse seg frem til et OL-gull fører sjelden frem. Johannes Høsflot Klæbo er et bevis på det samme, Petter Northug har også vært det.
For Bjørgen har livet de siste tjue årene handlet om langrenn. I snart tretti år har hun reist rundt og gått fra konkurrentene på ski. Det var der hennes store talent i livet lå, og hun har utnyttet evnene sine til fulle. Hun hadde talentet allerede da hun sto på toppen av pallen som 13-åring.
Kanskje tar hun et år til, men etter denne helga er hennes eventyrlige olympiske karriere over.
Derfor blir OL-tremila søndag morgen en helt spesiell opplevelse for den mest meritterte langrennsløperen Norge har fostret.
