Langrenn

- Jeg må øve meg på å være borte fra Marius. Jeg kjenner på savnet

Marit Bjørgen har vært uten sønnen (ni måneder) på landslagssamling.

Marit Bjørgen e ri sitt rette ess når hun kan være på landslagssamling, men nå venter hun spent på en liten krabat som skal komme på besøk onsdag.
  • Mette Bugge
    Journalist

Skiesset Marit Bjørgen øver seg på mye inn mot sesongen, men det viktigste er dette:

— Jeg må øve meg på å være borte fra Marius. Jeg kjenner på savnet, sier veteranen.

Hun er tilbake på landslagssamling, denne gangen på Kvitfjell.

Sønnen er blitt ni måneder gammel, og etter to dager sammen med Therese Johaug & co, skal lagets eneste mamma få besøk av veslegutten og samboer/pappa Fred Børre Lundberg onsdag.

— For min del var det et riktig valg å være hjemme fra den forrige samlingen i Livigno. Jeg fikk en god periode på hjemmebane, og fikk gjøre ting i fred og ro. Jeg kunne heller ikke løpe, sier Bjørgen.

Nå kan hun det. På Kvitfjell har Bjørgen endelig fått trene med de andre på elitelaget, og hun hadde gledet seg spesielt til den tøffe øvelsen elghufs. Da løper jentene med staver, og det går oppover.

Les også

  1. Bjørgen om astmabråket: - Jeg skjønner at folk spekulerer

  2. Her er Marit Bjørgens private rådgiver

  3. - Astmasaken vil kaste skygge over hele VM

Måtte bremse Bjørgen

— Jeg måtte til slutt ta tak i drikkebeltet hennes og si at nok er nok, ler lagvenninnen Ingvild Flugstad Østberg.

For trønderen var på offensiven, og bekrefter at noen måtte bremse henne.

— Ingvild sa at «nå er vi ferdig med intervall». Jeg var nok litt for ivrig, og det får jeg svi for. Hodet vil mer enn kroppen. Jeg lærer aldri, men det er viktig å være på hugget, så lenge det går, ler Bjørgen.

Marit Bjørgen trener sammen med landslaget på Kvitfjell.

Har fått en avtaleHun er omgitt av pressefolk igjen, på Bjørn Dæhlie-hytta, der det er rom til trenere, løpere og støtteapparat.

Bjørgen påstår at det er deilig å kjenne på det å være 100 prosent toppidrettsutøver for noen dager, kun ta hensyn til seg selv.

Samtidig vil hun være der for sønnen sin, og ta ham med hvis det er mulig.

— Det er avklart med de andre, opplyser Bjørgen, vel vitende om at det ikke alltid er like greit å ha med et barn på samling.

Les også

Bjørgen innrømmer: - Det er litt tøft innimellom

(for abonnenter)Marius får med pappa og fra tid til annen besteforeldrene. Og da minsten var med på samlingen på Lillehammer i august, gikk det veldig fint.

— De prøvde ikke å ta for mye plass. Det er en balansegang som de fikset. Det er koselig at Marius er med, og at vi får se hvor stor han er blitt. Men vi må først og fremst ha fokus på langrenn, sier Maiken Caspersen Falla.

To barn på høydesamling

— På Lillehammer kunne vi konstatere, hvis noen hadde tvilt på det, at Marit har morsinstinktene i orden. Hun tok seg veldig godt av ungen, og det føltes ikke unaturlig at han var der. Men det er en ny situasjon at det var med en liten krabat, sier landslagstrener Roar Hjelmeset.

Han forteller at både Bjørgen og Ola Vigen Hattestad skal ha med seg «arvingene» sine på neste høydesamling i Val Senales i oktober.

— Det går helt fint, men hvis alle hadde kommet med unger, hadde vi slitt, kommer det fra Hjelmeset.

— Landslaget er ikke fremmed for barn. Martin Johnsrud Sundby og flere av de andre herreløperne har unger.

Bjørgen er hundre år

Med Bjørgen på plass faller kvinnelandslaget til ro. Hun står for trygghet.

— Ethvert landslag setter pris på en slik ressurs. Hun er enkel å ha med å gjøre, klager aldri og kan veldig mye selv. Hun er jo snart hundre år, fleiper treneren.

— Marit styrer veldig mye selv og har en forståelse av at hun ikke har hastverk. På samlingen her har hun sett at hun er der hun skal være, at hun holder følge med de andre.

— Jeg prøver å gjøre mitt beste, så får vi se hvor bra det blir til vinteren, kommenterer Marit Bjørgen.

Mammaen til Marius syntes det har gått bra å ta et avbrekk sammen med løperne hun kjenner så godt gjennom mange år, men når Marius kommer blir det ekstra stas.

— Dagen måtte komme da jeg skulle være borte, og nå øver jeg meg på å klare savnet jeg vet vil komme denne sesongen.