Langrenn

Professor om Johaug-saken: - Vi kan ikke ofre uskyldige for å ta skyldige

Mener kritikken har gått for langt.

Mareritt: Therese Johaug fortalte om dopingsaken under pressekonferansen i Oslo torsdag formiddag. NTB SCANPIX

  • Mette Bugge
    Aftenposten

Professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole er fortvilet. 58-åringen reagerer sterkt når det kommer frem at langrennsløperen i verste fall kan bli utestengt i fire år.

Han tar utgangspunkt i det Skiforbundet og Therese Johaug har fortalt i denne saken, og sier:

— Hva er galt med verdens antidopingsystem når sykkelrytteren Lance Armstrong kunne vinne syv Tour de France, toppdopet på blod som han til og med fikk tilført underveis i touren, mens en utøver som bruker en salve for å lege såre lepper risikerer å bli utestengt fra all organisert idrett i fire år?

Hallén, som er redd for at Johaug vil bli merket negativt for resten av livet, mener dette systemet er helt motsatt av det alle demokratier mener er et viktig rettsprinsipp i det sivile: Å skille mellom stort og smått.

LES MER OM JOHAUG-SAKEN:

Les også

Johaug reiser likevel ikke på landslagssamling

Les også

Kraftige reaksjoner på at Johaug får bli med på landslagssamling

Alt må ikke sauses sammen

Han har jobbet tett med utøvere gjennom en årrekke. Professoren ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved NIH, er spesialist på idrettsfysiologi, arbeidsfysiologi, utholdenhet og treningslære. Han har aldri vært så opprørt som i Johaug-saken.

— Mener du at en utøver som benytter et middel som viser seg å stå på dopinglisten er uten skyld?

— Nei. Det er bare utøveren selv som kan ha det objektive ansvaret når reglene brytes. Men helt objektivt sett: Det er sprøtt når konsekvensene kan bli så store av å behandle såre lepper med en salve som opplagt bare var ment å lege leppen. Den var aldri ment å gi noen konkurransefordeler. De lave konsentrasjonene i resten av kroppen har selvsagt ingen prestasjonsfremmende effekt. Derfor kan ikke alt nå sauses sammen, slik at folk ikke lenger tør å drive med idrett på høyt nivå. Uansett om dette systemet tar flere av dem som faktisk doper seg.

Slik systemet er i dag, må feiltrinnet få konsekvenser for noen.

- Med bedre analysemetoder avdekkes fra tid til annen lave konsentrasjoner av forbudte stoffer, som i tilfellet Johaug. Mener du at en positiv prøve ikke er doping?

— Bedre analysemetoder som kan måle svært lave konsentrasjoner har vært et viktig verktøy til å ta flere dopere. Rene utøvere er glad for denne utviklingen. Da må de tåle ulempene med at de må være forsiktige med alt de gjør, at de hele tiden må fortelle myndighetene hvor de er og være særs påpasselig med behandlingen de får. Både legen og Johaug visste om reglene og begge har gjort feil. Men likevel er jeg av den oppfatningen at vi ikke kan ha et system der et slikt feiltrinn gir slike konsekvenser for utøveren.

Les også

Frykter mer kritikk dersom de vinner

Les også

FIS-sjef: - Johaug skulle vært suspendert

— Skal ikke Johaug-saken få noen konsekvenser?

— Jo, slik systemet er i dag, må feiltrinnet få konsekvenser for noen. Og konsekvenser har det fått. En betrodd lege som har stått på for utøveres helse i over 30 år, har trukket seg i vanære. Alt annet var uunngåelig, han måtte gå. I et lukket system ville man kanskje kunne unnskylde, men heldigvis har vi et åpent system.

- Hva med endringer i ledelsen. Er det til syvende og siste en systemsvikt i Norges Skiforbund, når leger kan operere alene, uten å konferere med kolleger når det handler medisiner i utlandet?

— En opplagt konsekvens av Johaug-saken er at rutinene blir endret. Når nye medisiner skal tas i bruk må legen sende dette inn til en kontrollinstans som sjekker at dette er helt trygt. Slik som stipendutøvere ved Olympiatoppen må gjøre med kosttilskudd. Og dette kunne selvsagt vært innført for lenge siden. Når det ikke er gjort, er det da systemsvikt?

Det har ikke vært noe skrikende behov for å endre rutinene.

- Er det det?

— Titalls idrettsleger behandler utøvere hver dag for såre lepper, sår hals, såre muskler og mye annet. Det blir brukt medikamenter slik som når vi andre er syke. Idrettslegene er særskilt forsiktige med hvilken medisin som blir utskrevet fordi de vet konsekvensene av å gjøre feil. Og de gjør svært lite feil. Denne saken er så vidt jeg vet den eneste i Norge. Det har ikke vært noe skrikende behov for å endre rutinene. At det likevel bør gjøres nå, er en annen sak. Men å hevde at dette burde skipresident Erik Røste tenkt på i forbindelse med astmasaken, er absurd. Nå vil han og styret tenke på det, men de vil naturlig nok la granskningsutvalget gjøre jobben sin først. Med bakgrunn i det som har kommet frem i denne saken til nå er det ikke grunn til å la trofaste idrettsledere gå.

Pressen går i flokk

Jostein Hallén fikk som mange andre sjokk da Johaug-saken ble offentliggjort. Han har fulgte nøye med på det som er skrevet og sagt, og mener pressen er blitt et stort hylekor.

- Er det ikke riktig å omtale og stille spørsmål ved hva som har skjedd, og ikke nødvendigvis ta alle forklaringer for god fisk?

— Jo, en våken og kritisk presse gjør jobben og forlanger konsekvenser på vegne av folket. Men det virker som om deler av pressen aldri blir fornøyd. Det er ikke nok at de skyldige legger alle kort på bordet, tar ansvar og forlater sin stilling. Det blir liksom for lett. Da må det finnes andre syndebukker.

- Ser du saken bare fra utøvere og lederes side?

— Nei, for det viser seg ofte, også i idretten, at når noen gjør en feil vil man gjerne pynte litt på sannheten. Men når det blir det fremstilt som om alt er svart, langrennssporten er ødelagt, alle ledere og støtteapparater må gå, reagerer jeg. Med litt erfaring med faktainnhenting og analyse kan jeg trygt si at dette er useriøst. Det jeg mener er at det kan stille prinsipielle spørsmål, om dette er en gråsone som må kartlegges. Det kan absolutt stilles spørsmål ved om norske idrettsleger er litt for aggressive i behandlingen av luftveisproblemer, som det som ble avdekket tidligere i sommer. Det må besvares. Så får vi tro at rutinene raskt er på plass, for å unngå at en utøver blir utsatt for det Therese Johaug blir utsatt for nå.

Graden av uaktsomhet avgjør

Thorhild Widvey, som sitter i styret i WADA (Verdens antidopingbyrå), mener at det er forskjell på stort og smått.

— Det er graden av det man har gjort som danner grunnlaget for en eventuell påtale. Johaug-saken kan jeg ikke kommentere, men jeg vet jo fra andre saker at utøvere går fri dersom det kan påvises at de har vært aktsomme. Derfor er det viktig at alt dokumenteres, og så vil det komme en avgjørelse når man får alt på bordet. Det er graden av det man har gjort som avgjør hva som skal skje.

Relevante artikler

  1. LANGRENN

    «Med Johaug-saken er det ikke rart at mange tvinges til å tenke: Hva kan vi egentlig tro på?»

  2. MENINGER

    «Fornuften har forlatt idrettens dopingarbeid»

  3. LANGRENN

    – Det kan ta inntil to år å gjenopprette omdømmet til Skiforbundet

  4. LANGRENN

    «Dommer som den Johaug fikk er helt nødvendig for å redde idretten»

  5. LANGRENN

    Olaf Tufte frykter dopingsabotasje: - Det er veldig enkelt

  6. LANGRENN

    Professor: - Vår hyllest av toppidrettsutøvere gjør at fallet blir så enormt