Et sjansespill av den norske lagledelsen
KOMMENTAR: Ryggen til Didrik Tønseth skal være sterk for å takle det presset som venter ham søndag morgen.
PYEONGCHANG: Trekket med å vrake Heidi Weng og sette inn Astrid Uhrenholdt Jacobsen på dagens stafett, kunne ha ødelagt Norges gullhåp. Jacobsen sviktet, men heldigvis fikk hun så god hjelp av Ragnhild Haga og Marit Bjørgen at marerittet ble snudd til en norsk gulldrøm i løpet av de to siste etappene.
Kort tid etter at Bjørgen hadde avgjort disse lekenes største drama med norske utøvere innblandet, kom meldingen om at Hans Christer Holund er vraket fra det norske stafettlaget. Holund gikk inn til bronse på åpningsdistansen skiathlon, mens han ble femtemann på 15-kilometeren. Knallsterk innsats av Lyn-gutten, som sammen med klubbkompisen Simen Hegstad Krüger har vært blant de største norske overraskelsene så langt i OL.
Landslagstrener Tor Arne Hetland la ikke skjul på at Holund ble svært lei seg da han fikk beskjeden. Det er en naturlig reaksjon. Hetland møtte det norske pressekorpset utenfor skistadion i Pyeongchang i ettermiddag. Der fortalte han at det norske herrelaget på søndagens stafett blir slik:
Didrik Tønseth – Martin Johnsrud Sundby – Simen Hegstad Krüger – Johannes Høsflot Klæbo.
For oss trøndere er det strålende at to Byåsen-gutter får mulighet til å gå inn til norsk gull på stafetten. Samtidig er det enkelt å sette seg inn i Holunds situasjon. Hvor godt må han egentlig prestere for å få lov til å være en del av Norges stafettlag?
Hetland trekker frem magefølelsen når han skal begrunne valget med å vrake Holund og sette opp Tønseth på startetappen.
Historikken er et argument for å velge Tønseth. Han ble verdensmester på stafett både i Lahti og Falun. Han vet hva dette handler om. Han er garantert heltent på å prestere godt, etter å ha blitt utelatt fra samtlige distanser så langt i mesterskapet. Et testrenn sammen med Niklas Dyrhaug skal ha overbevist landslagsledelsen om at han er i god nok form for en stafettetappe.
Tønseths sesong har vært variabel. Fjerdeplassen på 15-kilometeren i Seefeld kort tid før OL var sterk. Der slo han både Krüger og Holund. Tour de Ski ble en skuffelse. På 15-kilometeren i Lenzerheide hadde han 71. beste etappetid. Oppkjøringen til sesongen har vært problematisk på grunn av et fall på rulleski i Italia i høst. Det satte ham ut av normal trening i lang tid.
Nå er det Tønseth Norge skal sette sin lit til på den viktige førsteetappen. Det skal sterk rygg til for å bære det trykket den oppgaven medfører i utgangspunktet. Med dette forspillet vi nå er vitne til, blir forventningspresset enda sterkere enn det Holund ville ha møtt.
Landslagsledelsen driver nå et sjansespill, slik de gjorde da Astrid Uhrenholdt Jacobsen tok Heidi Wengs plass. Jeg håper for all del at Didrik Tønseth skal lykkes, og jeg tror han gjør det også. Men fallhøyden er større enn om Holund hadde fått den plassen han ønsket så gjerne.
Bortsett fra uttaket av Jacobsen har den norske landslagsledelsen lyktes meget godt med sine laguttak så langt i OL. Vi får bare krysse fingrene for at magefølelsen til Hetland er like god som tidligere i mesterskapet.
Da henger Tønseth med teten, eller får noen sekunders forsprang før han veksler med Martin Johnsrud Sundby.
Skjer det, vil Sundby og Krüger være i stand til å gi Klæbo et så godt utgangspunkt at han ikke trenger å bruke sine enorme spurtegenskaper for å vinne norsk gull.
