Langrenn

Bjørn Dæhlies «redningsforslag» til langrenn: Fjern klassisk

Langrennslegenden Bjørn Dæhlie (53) mener det er grunn til bekymring at det knapt er nasjoner igjen å konkurrere mot. Han mener langrenn er blitt for dyrt og komplisert. Derfor vil han fjerne klassisk stil.

SKIKONGE: Bjørn Dæhlie tok åtte OL-gull i periode 1992 til 1998. I tillegg tok han ni VM-gull. Her var han gjest i en feiring av kongeparet i Oslo i 2016. Foto: Frode Hansen

  • Camilla Vesteng, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Det er en forferdelig tanke for oss nordmenn, men jeg mener det er på tide at det kun står fristil på programmet i verdenscup, VM og OL, sier Bjørn Dæhlie, som vant skirenn i begge stilarter.

Klassisk stil står sterkt i Norge gjennom historiske tradisjoner. Men nå mener OL-kongen fra Nannestad det er på tide å tenke nytt, for å redde langrennssporten. Da han konkurrerte på 1980- og 1990-tallet var det mange nasjoner som kjempet i toppen.

– På hele 1980-tallet ble vi slått av svensker, russere og finner. Italia, som alltid var med i toppen, er nå helt borte. Sveitserne er nesten borte. Tyskland er borte. I Sverige er herreløperne radert bort, med unntak av Jens Burman, sier Dæhlie.

DIAGONALGANG: Therese Johaug vant tremila i klassisk stil i Oberstdorf 6. mars, foran Heidi Weng og Frida Karlsson. Foto: Bjørn S. Delebekk

I de to siste verdensmesterskapene har norske herreløpere tatt 11 av 12 gull. I VM i Oberstdorf tok de norske herrene alle medaljene bortsett fra to, Aleksandr Bolsjunov tok gull på 30 kilometer skibytte og sølv på femmila.

Sparer mye penger

Dæhlie mener det er meget gode grunner til å fjerne klassisk stil. Det ene er at med bare fristil på programmet i verdenscupen, VM og OL, så slipper smøreteamene å forholde seg til festesmurning. Alt vil handle om glid. Også handler det om rekruttering utenfor Norge.

– Med en stilart ville en altfor dyr idrett bare bli halvparten så dyr. Klassiskski til poden for nullføre, klister og kulde utgår, samt klassisksko. Langrenn er blitt en altfor dyr idrett for foreldrene, minst like dyr som alpint. Da trenger poden bare et par skøyteski og ingen festesmurning, sier Dæhlie.

Therese Johaug er fullstendig overlegen på distanse, uansett stilart:

Han er helt sikker på at å fjerne klassisk stil ville gitt langrennssporten et løft for flere nasjoner.

– I Mellom-Europa kommer det ikke til å skje at en familie slipper ut barna sine på klassiskski. Skal de ut på ski, så er det på skøyteski. Det er en helt undervurdert forskjell å gå ut på skøyteski og klassiskski. Jeg har tenkt på dette i noen år, og jeg tror dessverre vi er der at langrenn må samle seg om en stilart. Jeg tror det er slik vi kunne fått tilbake konkurransen, sier Dæhlie.

– Et siste argument er at det vil være enklere å veksle mellom langrenn og skiskyting, sier Dæhlie.

Ikke enkelt

Han understreker at han personlig er en klassiskentusiast og at hans konklusjon ikke er enkel.

– Birken og andre turrenn kan fortsatt vært i klassisk.

Les også

Lover langrenn på åpen kanal – her er NENTs profiler

STARTET: Amerikanske Bill Koch blir ofte fremhevet som den som startet fristilsrevolusjonen i langrenn. VG besøkte ham hjemme i USA i 2012. Foto: Pontus Höök / poho

Fristil kom inn i langrenn da amerikanske Bill Koch begynte å skøyte med den ene skien utenfor sporet i 1982. Under ski-VM i Oberstdorf i 1987 sto langrenn fristil på programmet for første gang.

Bjørn Dæhlie tok sin første verdenscupseier i 1989. Det var begynnelsen på noe stort for Norge. Dæhlie og Vegard Ulvang tok tre OL-gull hver i Albertville i Frankrike i 1992. Da hadde det gått 16 år siden forrige gang en norsk mann tok OL-gull i langrenn, Ivar Formo gikk til topps i 1976. Damene tok OL-gull på stafett i 1984. Bente Skari ble første norske dame til å ta individuelt OL-gull i langrenn, da hun vant 10 kilometer klassisk i 2002.

– På 2000-tallet har langrennssporten forandret seg, Norge er ekstremt sterke. Hvor motiverende er det for langrennssporten internasjonalt? spør Dæhlie.

– Tror du det er vilje hos Det internasjonale skiforbundet (FIS) til å kutte ut klassisk stil?

– Det kan hende. Det kan fort komme. Men jeg har ikke diskutert dette med noen, svarer Dæhlie.

FIS: – Ikke et tema nå

Rennsjef i FIS, Pierre Mignerey, sier det ikke er et tema å fjerne klassisk stil nå.

– Forrige gang vi diskuterte klassisk så var det nesten enstemmig tilbakemelding om at nasjonene vil beholde klassisk. Ikke bare fra Norge og Sverige, men alle de andre også. Klassisk er viktig for langrennssporten, sier Mignerey.

SKIBYTTE: 30 kilometeren for herrer i mesterskap har begge stilarter, først klassisk, så friteknikk. Her er Aleksandr Bolsjunov først i feltet etter skibyttet i Oberstdorf. Russeren ble verdensmester foran Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund. Foto: Bjørn S. Delebekk

Han er franskmann og kunne se sine landsmenn juble spinnvilt for bronse på herrestafetten i VM i Oberstdorf.

– Her jeg bor ser jeg jo at ungene er ute og skøyter på ski. Men skiklubbene i Frankrike holder også på med klassisk stil. Men Bjørn Dæhlie har et poeng, utstyr er et argument. Kanskje vi må diskutere dette igjen. Men det står ikke på agendaen nå, sier Mignerey.

I VM og OL er det et distanserenn i hver stilart, i tillegg til fellesstart med skibytte. Sprint og lagsprint arrangeres i hver sin stil, mens stafetten har to klassisketapper før det er to etapper i friteknikk.

  1. Les også

    Sundbys nye liv og satsing: – Jeg er ikke ferdig på toppnivå

Les mer om

  1. Vintersport
  2. Langrenn
  3. Bjørn Dæhlie
  4. Johannes Høsflot Klæbo
  5. Therese Johaug