Den største av alle. Ikke bare fordi hun var best.
KOMMENTAR: Nå begynner en ny tid i langrennssporten. Tiden etter Marit Bjørgen.
Hun hadde ingenting mer å bevise. Hun har oppnådd alt. Og hun innså det selv.
38 år gammel er en eventyrlig karriere over. Vi har gått gjennom prestasjonene til Marit Bjørgen mange ganger, deriblant under OL i Pyeongchang, da hun avsluttet med et av sine beste renn i karrieren. Bjørgen vant tremila i suveren stil. Aldri hadde hun imponert mer, i det som var hennes aller siste OL-distanse. Til sammen er det blitt 18 gull i VM og hele åtte OL-gull. Det gjør henne til den største langrennsløper gjennom alle tider. I Sør-Korea ble hun tidenes vinterolympier.
Tårene fra Liberec gjør dette bildet ekstra sterkt
Det er vanskelig å finne den idrettspersonligheten i Norge som kan nå opp til det Bjørgen har prestert, selv om det er vanskelig å vurdere idretter opp mot hverandre.
Årsaken er ikke bare alle gullmedaljene. Det skyldes også måten hun har oppført seg på, både internt i landslaget og utad. Fortsatt er Bjørgen den samme jordnære jenta fra Rognes som slo gjennom med VM-gull på sprint i Val di Fiemme i 2003.
Måten Bjørgen reiste seg på etter de tre svært tunge årene fra 2007 til 2009 er et eksempel til etterfølgelse. Hun ga aldri opp, til tross for at mange avskrev henne før Vancouver-OL i 2010. Bjørgen snudde alle steiner, forandret treningsopplegget og kom tilbake sterkere enn noen gang. Fra 2010 og frem til i dag har hun dominert langrennssporten.
Nå er det slutt.
Sportslig tror jeg det norske kvinnelaget vil klare seg bra selv uten skidronningen på plass, blant annet på grunn av Therese Johaugs comeback. Det som derimot er umulig å erstatte er personen Bjørgen. Hun har vært et samlingspunkt, en kaptein og en morsfigur for resten av kvinnene på laget.
En vakrere OL-avslutning er ikke mulig å få
Derfor bør skiforbundet gjøre det som er mulig for å få Bjørgen tilbake i en eller annen rolle. Først skal hun naturligvis få god tid til både til å koble av, ta seg en skikkelig ferie og bruke all verdens tid på familien. Men når hun får lyst til å bidra igjen, må forbundet stå der med åpne armer. Om det er som trener eller i en annen støttefunksjon er mindre vesentlig.
Før hun kommer tilbake skal vi takke Bjørgen for alt hun har gitt oss. Selv om hun allerede hadde offentliggjort at karrieren var over, klarte hun på imponerende vis også å gå til topps på 5-kilometeren i NM i Alta.
Etterpå kom tårene. Det er fullt forståelig. Dette er ikke spesielt bare for hovedpersonen. Hele Norge har et fått forhold til henne.
Så perfekt at hun kunne sagt takk for seg her og nå
Lørdag går hun tremil samme sted.
Det blir siste gang vi får se henne i et skirenn i denne formen.
Det vil bli følelsesladd både for henne, for de gode venninnene hun konkurrerer med og alle som kommer til å følge rennet foran TV-skjermen.
