Klæbo er en tikkende bombe for skiforbundet
KOMMENTAR: Reiser skikometen hjem fra OL med gull, er jeg i tvil om langrennsledelsen er forberedt på hva som venter, skriver Birger Løfaldli.
GÅSBU: Da Johannes Høsflot Klæbo smadret konkurrentene under NM-sprinten, var det som å se en ung utgave av Petter Northug. Det er store forskjeller på dem, men likhetene er også mange. En av dem er evnen og viljen til å gå sine egne veier. Klæbos valg om å beholde morfaren som hovedtrener er et bevis i så måte. «Klæbo-klyvet» i motbakker et annet.
Måten morfar og trener Kåre Høsflot går ut mot de nye FIS-forslagene, viser at det finnes klare meninger også i Klæbo-teamet.
Om noen skulle være i tvil om det.
Fortsetter Klæbo som han har startet sesongen, vil han bli Norges største langrennsstjerne etter OL i Pyeongchang. Han er gullkandidat på alle distanser. Lykkes han i Sør-Korea, vil han bli enda mer attraktiv for sponsorene, også de utenfor Norges grenser.
Klæbos morfar tar knallhardt oppgjør med FIS-forslag
Skiforbundet var aldri forberedt på at det kunne komme en utøver som Northug i 2006. I tillegg til å endre sporten med sitt rykk og taktiske egenskaper, utfordret han etablerte regler og vedtatte sannheter rundt kommersielle spørsmål.
Da han signerte den svært kontroversielle Red Bull-avtalen i 2009, sto Norges Skiforbund uforberedt. På samme måte da han brøt ut i 2013. Det kanskje aller beste eksempelet kom i 2015, da skistyrets vedtak fra året før ble satt til side. Northug kunne fortsette med sin hovedsponsor, selv om den var i konflikt med skiforbundets samarbeidspartner. Northug banet vei, endret regelverket og fikk det som han ville. Som gullgarantist og sin evne til å få folket på sin side hadde forbundet ingenting å stå imot med.
Mye av årsaken var et forbund som var på etterskudd, uten en klar strategi.
Northugs karriere er på hell og Klæbos stjernestatus vokser for hver eneste seier. Mens Northug har hatt en enestående posisjon i Norge og Sverige, tror jeg Klæbo har potensial til å bli enda større enn sin forgjenger internasjonalt. Han kan bli enda mer dominerende sportslig. Under idrettsgallaen sist helg viste han seg også som showmann. Samtidig er han langt mer striglet enn Northug, noe som ikke trenger å være noen ulempe blant utenlandske storsponsorer.
Der Northugs mange støttespillere, særlig i starten av karrieren, uttalte seg i hytt og vær, fremstår Team Klæbo allerede helprofesjonelt. Faren Haakon har tatt rollen som manager. Morfaren er trener. Broren hjelper til på sosiale medier.
Vil du egentlig ha flere gull, Petter Northug?
Jeg tror Klæbo-teamet er fullstendig klar over hvilken posisjon Johannes allerede har, og hvor pila peker etter OL og de kommende årene. Med suksess i Sør-Korea vil han bli det ansiktet alle skiforbundets samarbeidspartnere vil identifisere seg med. Slik var det med Northug, da han var landslagsløper. Dette var også noe av det skikongen fra Mosvik gikk lei av, og en årsak til at han ville ut.
Ved å være den mest attraktive, vil også Klæbo kunne kreve en større bit av pengene. Den saken lar seg nok løse. Problematikken kommer når internasjonale storsponsorer melder seg på, og hvis Klæbo ønsker større frihet. Det trenger ikke nødvendigvis være sponsorer som er i konflikt med forbundets, men selskaper Klæbo føler så stor lojalitet til at avtalene kommer i skvis med forpliktelsene han har til forbundet.
Allerede i dag har Klæbo støttespillere rundt seg som gjør at han ikke er avhengig av et landslag. Jeg ser ingen grunn til å tro at han vil bryte ut nå, men jeg tror Klæbo kommer til å utfordre forbundet i tiden som kommer. Både når det handler sport, kommersielle spørsmål og det som går på frihet.
Bjørgen var i tvil om hun skulle delta: Har ventet i nesten tre år på ny sprintsuksess
Det er derfor jeg mener Klæbo er en tikkende bombe for skiforbundet. Den sympatiske trønderen er ikke ute etter bråk, men jeg ser ingen grunn til at han ikke kommer til å stille knalltøffe krav til sitt eget forbund etter OL.
Jeg håper skiforbundet har tenkt gjennom alle problemstillinger som vil dukke opp rundt landets nye skistjerne. Dersom det ikke er gjort, ser jeg for meg fremtidige konflikter mellom et uforberedt forbund og en målbevisst skistjerne.
At Northug brøt ut av landslaget, var ille nok for skiforbundet. Samtidig er han en så spesiell skiløper at det kunne sees på som et enkelttilfelle. Om Klæbo skulle ønske det samme, er det virkelig fare på ferde.
Derfor handler det for langrennsledelsen om å være forberedt på det som nå venter. Som Northug er det ingen tvil om hvem som sitter med trumfkortet i fremtidige forhandlinger. Det er Johannes Høsflot Klæbo.
For skilandslaget er allerede nå i ferd med å bli mer avhengig av ham enn han er av dem.
