Northug: – Prosessen med å skrive denne boken har føltes som å gå til psykolog

I sin nye bok forteller Petter Northug åpenhjertig om store oppturer, dype nedturer og alt som ligger bak. Det føles både skummelt og godt for skikongen.

– Da vi startet sa jeg at målet mitt var å skanne hjernen min og utgi den i bokform. Og det er akkurat sånn det føles, sier Northug.

I boken «Min historie», som er i salg fra torsdag, tar han leseren fra oppveksten på folkefattige Framverran i Mosvik, gjennom nesten utallige gode og dårlige skirenn, via damehistorier til fortellinger om overtrening, kameratskap og tilværelsen som en litt «ensom ulv».

Northug forteller om stor suksess, men også om skuffelser og vanskelige perioder.

– Målet har vært å inspirere. Unge mennesker trenger å høre at det å tape gang på gang kan være vanlig, kanskje faktisk den beste veien til å bli en vinner. Jeg kan veldig lite om det aller meste, men til gjengjeld kan jeg mye om å nå mål, reise seg etter nedturer og hvordan man best skal kjempe seg gjennom kamper det føles umulig å overvinne, forteller Northug om bakgrunnen for bokprosjektet, som han har gjennomført sammen med forfatter Jonas Forsang.

Åpen om mareritt

Blant de mer oppsiktsvekkende og emosjonelle erkjennelsene i boken er Northugs fortellinger om tvangstanker, måneder med mareritt og tendenser til sosial angst.

Særlig fallet på 30-kilometeren under VM i 2007, som kan ha kostet en da 21 år gammel Northug hans første individuelle VM-gull, skapte søvnløse netter for trønderen.

«Marerittene hadde begynt å komme allerede noen uker etter at jeg kom tilbake til Norge. Alltid det samme: At jeg satte staven feil, og gjenopplevde fallet. Jeg kunne våkne med et rykk midt på natten, gispe etter luft helt gjennomsvett, og sitte i sengen i femten minutter for å roe meg ned før jeg fikk sove igjen», heter det i boken.

Northug vil ikke svare konkret på om han har fått profesjonell hjelp til å takle psykisk motgang gjennom karrieren, men sier følgende:

– Prosessen med å skrive denne boken har føltes som å gå til psykolog. Jeg har vært helt ærlig om alt, både når det gjelder hvordan jeg forbereder meg og de taktiske valgene underveis i et løp.

Læring

Northug innrømmer at han var engstelig for at boken skulle «stjele fokus» fra treningsarbeid og det som skal skje i skisporet. I stedet åpnet den opp for ny kunnskap om ham selv.

– Til å begynne med var jeg engstelig for at boken ville stjele fokus, men så skjønte jeg at fortiden ga meg svarene på hva jeg skulle gjøre i fremtiden. Prosessen med boken har inspirert meg, fordi jeg for første gang har innsett hva som har gjort at jeg har oppnådd så mange av målene mine, sier Northug.

Han har også innsett at det ikke er over før det er over. Ingen kan avskrive Petter Northug før vinterens ski-VM i Seefeld.

– Er det én ting karrieren min viser, så er det at jeg alltid har slått tilbake. Fra jeg var 15 til jeg vant i Falun. Det betyr ikke at jeg alltid vil klare det, men det har gitt meg en viss erfaring med når jeg er klar og når jeg ikke er det, sier han.

Konkurrerte i alt

I biografien tegnes et bilde av en ung langrennsløper som var nærmest besatt av å vinne. En som aldri ga opp tross mange år med nederlag i skisporet.

– For meg handlet det om noe mer (enn å vinne). Det var liv og død. Sånne ting er sammensatte, det handler ikke om én ting. Det handler om hvordan de andre barna så på meg på skolen. Det handler om min billett ut av et bitte lite sted. Om en oppvekst nesten uten lekekamerater. Om bestefaren min, om faren min og mora mi. Det handler om verdiene jeg lærte på gården, om arbeidsmoral og ikke minst: en konkurranseglede som ikke engang ti år med tap klarte å kue, forteller 32-åringen åpenhjertig til NTB.

Vinnerviljen og konkurransegleden var ikke sterk kun i langrennsløypa. Northug konkurrerte i det meste, og mener han kunne blitt god i andre idretter.

– Jeg drev med høydehopp, skihopp, friidrett, fotball og skiskyting. Jeg husker det som at jeg var et større talent i flere av de andre grenene. Hvorfor jeg endte med langrenn er sammensatt, på samme måte som hva som gjør at du blir best i noe. Det er ikke noe enkelt svar. Jeg trengte 250 sider.

Nossum og Løfshus utelatt

På de 250 sidene – 239 for å være presis – får Northug plass til mye. Men noe overraskende er sentrale navn i hans karriere, som landslagssjef Vidar Løfshus og hans tidligere personlige trener Eirik Myhr Nossum, ikke nevnt i boken.

– Det er mange som burde vært nevnt, som ikke er blitt det. Jeg er glad du spør om det, for karrieren min er full av viktige mennesker som har vært avgjørende på hver sin måte, til hver sin tid, og som hadde fortjent en plass i historien om det vi har skapt sammen.

– Men dette er ikke den historien. Dette er et forsøk på å krype inn i hjernen min og se om det er noe der som har allmenn nytte, og som forhåpentligvis kan inspirere, sier Northug.

Måtte ut av landslaget

Selv om han ikke nevner de mye omtalte «fightene» med Løfshus, eller OL-nedturen med Nossum som trener i 2014, er boken ikke fri for selvkritikk eller betraktninger rundt saker som har skapt mange overskrifter i norsk sportspresse de siste ti årene.

Red Bull-avtalen, dameryktene og promillekjøringen blir omtalt. Det blir også beslutningen om å velge bort landslaget og satse privat før sesongen 2013/14.

En beslutning som for Northug var helt nødvendig.

– Det var like nødvendig for meg den gangen som det er nødvendig for meg å være på landslaget nå. Mitt eneste mål er å gå fort på ski. Jeg må gjøre det jeg selv mener gir meg best forutsetning og motivasjon, sier skiveteranen som langt fra har satt sitt siste punktum.

(©NTB)