Langrenn

Hit drar Northug og verdens beste for å gå sakte på ski

Og det med god grunn.

Petter Northug er på plass på breen i Val Senales i disse dager sammen med resten av det norske landslaget.
  • Kurt Haugli

VAL SENALES: I flokk og følge drar hele verdenseliten med gondolen tidlig en torsdag morgen til 3200 meters høyde. Her er det flere verdenscupløpere om dagen enn i et vanlig verdenscuprenn.

Nei, men er det ikke Aleksander Legkov vi ser det borte med sin karakteristiske krumme rygg?

Men hvorfor går han så sakte?

Alle er her. Også Aleksander Legkov. Denne vinteren drar han til høyde, som alltid før, for å være et av Russlands sterkeste kort i verdenscupen.

Hun som gikk forbi i påsketurfart var jo prikk lik Charlotte Kalla og han i rolig birkebeinertempo må da ha vært Martin Johnsrud Sundby. Emil Hegle Svendsen må ha hatt en dårlig dag og Tarjei Bø ser ut som han går tur i Skarverennet.

Les også

Northug og forbundet krangler fortsatt etter at avtalen er på plass

Ingen som har bråhast her

— Charlotte Kalla er en av verdens beste til å gå sakte på ski, sier Steinar Mundal. Mannen som i mange år var en av trenerne til de norske langrennsjentene slår fast at Kalla bare gjør jobben sin der hun daffer rundt på isbreen i Val Senales helt nord i Italia.

Charlotte Kalla er av de beste i verden til å gå sakte på ski når hun må. Og det er nettopp det hun må på breen i Val Senales denne uken og de neste to ukene.

Å gå sakte i høyden er viktig. Veldig viktig.— Det er nok av eksempler på folk som har trent for hardt og ødelagt sesongen her oppe, sier Tarjei Bø.

Bø og Kalla har og alle de andre med drømmer om suksess, går i disse dager på ski 2900 høydemeter opp fra havet. Den siste uken har de hatt selskap fra de beste løperne fra alle store langrennsnasjoner som Norge, Sverige, Russland, Finland, Italia og Justyna Kowalczyk i den noe bortgjemte sydtyrolske dalen.

Den tynne luften på breen helt på grensen mellom Østerrike og Italia har skiløpere, avhengig av god oksygentransport i blodet, i årevis pustet inn og ut på denne tiden av året. De forsøker å øke innholdet av røde blodlegemer. Noe som kan bli avgjørende når kampen om tiendedeler og sekunder i verdenscupen står senere i vinter.

Forsiktig med pulsøkning

Samtidig som en tre ukers treningssamling for noen kan være det som skiller mellom gull og fjerdeplass, er det også en skummel form for trening. Tarjei Bø må være forsiktig. Han må hele tiden lytte til kroppens signaler. For hard trening kan gi motsatt av ønsket resultat.

Utøverne må være forsiktige når de trener på breen. Derfor blir gjerne melkesyreverdiene målt et par ganger i løpet av treningsøkten på breen. Her er det Tarjei Bø som får målt sine laktatverdier.

Det er derfor verdensstjernene på breen i Val Senales ofte ser ut som passe trente mosjonister når de går opp og ned sikksakksvingene som de italienske løypemannskapene har brøytet mellom to alpintraseer.Tarjei Bø tar ingen sjanser. Denne dagen på breen tar han det helt rolig. Hvilepulsen var to slag over det normale da han våknet. Hver ny dag etter vekking ligger han stille på sengen og teller pulsslag. Denne morgenen talte han 42 pulsslag i minuttet. Det skulle ha vært 40. — I høyden må vi være mye mer årvåkne. Når pulsen i dag var et par slag høyere enn den skulle være og følelsen bare var sånn passe, tok jeg en ekstra rolig dag.

Les også

Ulvang skeptisk til finnenes robotmasker: - Idretten skal ha en troverdig forankring

Målinger underveis

I tillegg til at utøverne teller pulsslag og er forsiktig med å ta for hardt i, blir den såkalte laktatverdien i blodet målt minst en gang i løpet av en treningsøkt i høyden. Laktat, eller melkesyreverdien, forteller om utøveren er i ferd med å ta for hardt i.

— Her oppe blir treningssamlingen mer individuell enn den ville ha vært på ellers. Vi er flinke til å lytte til kroppen. Dersom vi føler noen som helst endring, gjør vi selv også endringer i opplegget, forteller Tarjei Bø etter middag på hotellet nede i Maso Corto som stedet innerst i Senales-dalen heter.

Hotellet ligger på 2000 meters høyde. Høyt nok til at utøverne får høydeeffekt ut av dagene også når de ikke trener.

Skiskytterne må i tillegg ta andre hensyn – altså skytetrening. Derfor veksler de halvveis i treningsoppholdet mellom trening på breen i Val Senales og trening i en annen høyfjellsdal, Martell, en times kjøring unna. Her er det også høydeeffekt å hente, men hovedgrunnen til at de legger seg til her er at det finnes en skytebane. I Maso Corto må de nøde seg med å drive skytetrening på pappskiver som er montert på trebukker foran en fjøs bak hotellet.

S-SVINGER: Det er her det skjer om dagen dersom du er langrennsløper og ønsker å ta poeng i verdenscupen denne sesongen. Mellom to alpinbakker på breen i Val Senales er det brøytet langrennsløyper i snirklete S-svinger.

Men Tarjei Bø skal tilbake til den høyeste høyden etter oppholdet i Martell. Da vil han ha selskap av det norske landslaget i langrenn og Ole Einar Bjørndalen. Bjørndalen er kjent som en av de norske utøverne som trener mest i høyden og har mest kunnskap om høydetrening av alle norske toppidrettsutøvere. Men sykdom i sommer har gjort ham forsiktig foran denne, hans siste sesong. Han droppet den første høydesamlingen i Livigno for knappe to måneder siden og han reiste til Val Senales to uker senere enn resten av landslaget i skiskyting.Mandag i forrige uke kom den norske langrennseliten mann— og kvinnesterke til dalen med både A-lag og rekruttlag. Sammen med et solid støtteapparat talte de over 50 personer og sørget for at et avstengt hotell ble gjenåpnet.

Les også

Inntektstoppen: Bjørgen og Johaug banket Northug

Reisemål i 25 år

Breen i dalen ble oppdaget av norske langrenn på begynnelsen av 1990-tallet. Siden har norske langrennsløpere, skiskyttere og kombinertløpere vært årvisse gjester på de tre hotellene innerst i dalen.

Etter hvert har Norge også skaffet seg svært mye kunnskap om trening i høyden og Olympiatoppen har sine eksperter på området.

Det norske forbudet mot bruk av høydehus har også gjort lange samlinger i høyden til noe som mange norske utøvere gjennomfører for å kompensere. Tarjei Bø er enig med ledelsen i skiskytterforbundet, skiforbundet og friidrettsforbundet som har jobbet for å oppheve høydehusforbudet. I et høydehus kan man simulere de samme forholdene som man har i stor høyde og få en høydeeffekt selv om man er ved havets overflate.

— Det kan ikke være lov i resten av verden, og ikke i Norge. Nå konkurrerer vi på ulike vilkår og med ulike regler. Norge skal jo stå frem som et eksempel til etterfølgelse. Vi ser jo hvor mange som har fulgt etter , sier Tarjei Bø.

Han er ikke sikker på at han hadde brukt høydehus dersom det hadde vært lov, men ser at det kan være et nyttig supplement, ikke minst for utøvere med familie og barn og i etterkant av høydesamlinger.

Les også

  1. Dette kan bli Petter Northugs nye våpen

  2. Northug vil gå svensk sesongåpning

  3. Kalla: - Dette kommer til å bli en spesiell sesong

  4. Nå skal Kowalczyk gå langrenn for et norsk lag

  5. Skistyret vil fortsatt jobbe for Northug-avtale

  6. Generalsekretæren betinget optimist rundt Northug-avtale

Les mer om

  1. Petter Northug