Langrenn

Mosjonistene rømmer fra Birken: - Arrangøren skyter seg selv i foten

I glansårene var det 17.000 påmeldte. Nå er arrangøren glad hvis de runder 10.000.

Interessen er synkende for Birkebeinerrennet. Her fra løpet i 2015.
  • Roar Lyngøy
    Roar Lyngøy

Utviklingen går feil vei for det tradisjonsrike Birkebeinerrennet på ski. Mens det i 2013 og 2014 var påmeldt 17.000 løpere, var det i fjor 10.300. Og før årets renn i mars er arrangøren godt fornøyd hvis de får 10.000, skriver Hamar Arbeiderblad.

– Det var en veldig boom da vi hadde 17.000 påmeldte løpere. Da skulle «alle» gå Birken, sier Randi Bolstad til avisen. Hun er informasjonsansvarlig i Birken AS.

– Vi trenger snø

Per nå er det bare rundt 5000 som har meldt seg på årets Birkebeinerrenn, som går 18. mars. Bolstad liker ikke utviklingen. Hun forklarer nedgangen slik:

Les også

Bjørgen inviteres til helvetestrening i Sverige: - Den sterkeste overlever

– Vi trenger snø i hele landet, og spesielt i Oslo og Akershus hvor hovedtyngden av våre løpere kommer fra. Lite snø er den største utfordringen. Det vi har registrert er at det er en del som bare gikk en gang i toppårene. Det er vanskelig å peke på andre konkrete ting. Dette er komplekst. Nedgang i antall deltakere rammer andre turrenn også, både i langrenn og sykkel. Men jeg tror ikke at folk er mindre opptatt av å holde seg i form, sier Bolstad.

At folk er blitt mindre opptatt av å trene tror heller ikke Tim Bennett. Han er president i Kondis, en norsk organisasjon for kondisjonsidrett. Bennett har selv deltatt i Birken en rekke ganger. Hans hovedforklaring på Birkens nedgang er pris. Årets påmeldingsavgift er 1295 kroner (sen påmelding 1500).

– Birkebeinerrennet er krevende logistisk sett, og deltakerprisen er høy. Tar man med overnatting og transport, koster en helg fort 5000–6000 kroner. Da er man gjerne med én gang, men skal man være med x antall ganger blir det dyrt, sier Bennett til Aftenposten.

– Da finner man gjerne andre renn som er bedre, og man ser på totalpakken i forhold til det økonomiske. Kanskje drar man heller til Marcialonga (Italia) – man får reise til et annet land og oppleve noe nytt, sier Kondis-presidenten.

Kronprins Haakon i aksjon på Midtfjellet i Ringsaker under Birkebeinerrennet 2016.

Folk ble sure

Bennett fnyser av at lite snø er den store utfordringen. Han mener at Birken først og fremst må gjøre noe med pris.

– De må litt tilbake til «basics», og ikke stadig utvide med nye øvelser. Da trengs flere vakter, og prisen stiger enda mer. De må ikke bli desperate i et forsøk på å fornye seg, da skyter de seg selv i foten, sier han.

Les også

Varsler om utspekulert juks i Birken: - Umulig å oppdage på forhånd

I 2012 ble rennet fulltegnet på 97 sekunder, og året etter var det 17.000 påmeldte i løpet av to timer. Fullbooket var det også i 2014, men da ble rennet avlyst på grunn av vind. Deltakerne fikk ikke refundert påmeldingsavgiften, og det skapte mye forargelse.

– Mange ble sure, og det var irriterende der og da. Men jeg tror ikke at det er derfor antall påmeldte har gått ned i årene etter, sier Bennett.

Arrangøren: Pris ikke avgjørende

Randi Bolstad er åpen for at pris kan ha en del å si for noen, men tror ikke at hovedforklaringen ligger der.

– Det er veldig vanskelig å svare på, men vi tror ikke at pris er avgjørende, sier hun til Aftenposten.

Hun peker på at andre langløp koster mer, som Vasaloppet.

– Vi har kun økt startavgiften i henhold til konsumprisindeks. Lønnsøkningen har de siste årene vært vesentlig høyere – noe som gjør at startkontingenten er rimeligere nå enn for fem år siden i forhold til nordmenns kjøpekraft.

Les også

Gunde Svan om det utspekulerte jukset i Birken og Vasaloppet: – Jeg skjønner ikke hva man tenker

Hun sier at Birken har en klar tanke om at det er opplevelsen som skal stå i sentrum.

– Vi prøver å formidle at det går fint an å stille med gamle ski og med det utstyret man har. Vi ønsker at folk skal fokusere mest på opplevelsen, og at vi kommer oss litt bort fra hysteriet om å ha det beste utstyret. Folk kan gjøre det helt enkelt, sier Bolstad.

– Det viktigste er å sette seg et treningsmål, trene sammen med andre, ha en fin opplevelse og kjenne på mestringsfølelsen etter arrangement. De fleste birkebeinere konkurrerer mot seg selv og er førnøyde med å gjennomføre, sier Bolstad.

Stor nedgang i inntektene

En nedgang på 7000 påmeldte på få år merkes på økonomien.

– 10.000 påmeldte er ingen nedtur for oss, men det er jo selvfølgelig en stor forskjell fra toppårene. Vi må erkjenne at ting ikke vokser inn i himmelen. Vi må tåle nedgangen. Jeg er ikke bekymret for Birken. Det ligger mye tradisjon i rennet, sier Bolstad til HA.

Les også

Bruker 300.000 kr. for å komme i Birken-form

I november skrev Dagens Næringsliv at deltakersvikten er dramatisk for Birken, med en inntektsnedgang på 20 millioner kroner på to år.

Les mer om

  1. Birken
  2. Birkebeinerrennet
  3. Snø
  4. Langrenn