Langrennssjefen: – Hvis de som jobber dugnad slutter å tro på oss, har vi ikke toppidrett altfor lenge.

Langrennssjef Torbjørn Skogstad (55) vet det vil ta tid å vinne tilbake tilliten.

STÅR I STORMEN: Torbjørn Skogstad, leder i langrennskomiteen, har opplevd noen tøffe måneder. - Det menneskelige har vært det verste, sier han.

LILLEHAMMER: To dopingsaker. Påstand om medisinering av friske utøvere. Ledere med stempel som arrogante. Et omdømme i fritt fall. Det har stormet rundt nasjonalidretten i fem måneder. Norsk langrenns øverste politiske leder, Torbjørn Skogstad, mener hvert kritiske spørsmål er berettiget. 

- Det har vært utøvere, og ikke minst legene rundt dem, som er blitt hardt rammet. Jeg har på nært hold sett situasjonen de er blitt satt i og vet hvor vanskelig de har hatt det. Det har vært tøft å se på. Samtidig har det vært en engstelse for hvordan vi har kommet ut av det i Ski-Norge, og ikke minst langrennssportens omdømme. Hvis de som jobber dugnad slutter å tro på oss, har vi ikke toppidrett altfor lenge.

Den tidligere melkebonden fra Balsfjord i Troms har vært leder i langrennskomiteen i Norges Skiforbund i fire og et halvt år. De fire første handlet om gullmedaljer og en pil som kun pekte én vei: Opp.

De siste månedene har vært bekmørke. Torbjørn Skogstad har sett de fortvilte ansiktene til utøvere og apparatet rundt, deres kamp for å bli trodd og renvasket.

For Skogstad handler krisen ikke bare om toppene. Men også om løypekjørerne, de frivillige, ungdomstrenerne, bredden.

– Det er min bekymring, at de ikke tror på oss lenger, at de tror vi jukser.

– Føler du at dere ikke blir trodd?

– Jeg har fått mange hyggelige skulderklapp og støtte. Det har selvfølgelig varmet i denne situasjonen. De to sakene rundt Martin (Johnsrud Sundby) og Therese (Johaug) lever sitt liv: I Martins tilfelle har vi fått en dom, mens Thereses sak fortsatt er i en prosess. Så er det den generelle diskusjonen rundt astmamedisinering. Den tror jeg opptar ganske mange. Det var derfor vi satte ned granskningsutvalget for å se på rutinene rundt medisinbruk. De har kompetansen til å gi oss et riktig svar. Hva vi kan forholde oss til.

– Kan det komme frem nye ting i granskingsutvalgets rapport?

– Jeg føler meg trygg på at hvis det er ting som bør endres, vil det komme frem. Men jeg har bevisst valgt å holde avstand, latt utvalget få jobbe, uten innblanding fra oss.

DOPINGTATT: I forrige uke ble det kjent at Påtalenemnda i Antidoping Norge vil utestenge Therese Johaug fra all idrett i 14 måneder.

– Et slag i magen

– Tåler norsk langrenn flere skandaler?

– Nei. Det gjør vi selvfølgelig ikke. Da vi var over den første saken til Martin, trodde jeg heller ikke vi tålte mer. Så kom diskusjonen rundt medisinbruk som var krevende. Og så fikk vi et skikkelig slag i magen med Therese-saken. Men vi står her enda. Hadde noen fortalt meg dette i vår, ville jeg ikke trodd på det. Ikke at vi skulle få disse sakene, heller ikke at vi skulle tåle det.

– Hva skal til for å gjenreise tilliten?

– Det handler mye om bevissthet rundt åpenhet, blant annet bruk av forstøverapparat. At det ikke har vært noen tanke om å holde det hemmelig. Det har ikke vært skjult, men samtidig har det vært mange som ikke har kjent til det. Vi har vært veldig åpne om treningskultur, holdt smørekurs og invitert internasjonalt langrenn til Norge for kompetanseutvikling. Så må vi også ha åpenhet om helseaspektet og medisinsk behandling, noe som har vært krevende. Dette gjelder ikke minst det viktige skillet mellom topp-, bredde- og barneidretten. Utgangspunktet er at alt skal være åpent, at ingen tror vi skjuler noe, og det gjelder alt vi holder på med.

Har full tillit

- Når fikk du vite at andre etasje i smøretraileren ble brukt til blant medisinering?

- Jeg visste at det ble brukt forstøvere. Men ikke at det skjedde i traileren før jeg leste det i media. Årsaken er ikke hemmelighold, mange har jo sett at dette er brukt helt åpent. Men jeg har rett og slett aldri vært i traileren i forbindelse med konkurranser.

- Hvordan reagerte du da du leste det?

- Legene våre har forklart meg hvorfor og jeg har full tillit til det. Nå får utvalget komme med sin vurdering. Dette krever medisinsk kompetanse.

- Hva er ditt syn på bruk av forstøverapparat?

- Jeg har ikke kompetanse på å vurdere om det er riktig eller galt. Men basert på reaksjonene i Ski-Norge stilte jeg tidlig et spørsmål, om hva konsekvensen var ved å slutte med forstøver. Det ble jo selve symbolet på elendigheten. Da fikk jeg en god forklaring fra legen på hvorfor de ønsket å bruke det, at dem ikke gjorde jobben på god nok måte om det ble kuttet. Dette er et av punktene som blir vurdert av granskningsutvalget.

- Hva har langrennssporten lært det siste halve året?

- Pilen har gått rett opp hele veien – og så fikk vi oss en skikkelig trøkk. Veldig mange av dem som jobber i organisasjonen har bare opplevd medgang. Å ha gjennomgått en sånn krise, lært seg å håndtere den, gjør at du kommer styrket ut.

Sundbys boikott

Det har stormet rundt sjefene i skisporten. Skogstad mener det blir feil å sparke ledere i den situasjonen de er i nå.

- Mange har ment at vi burde kvittet oss med folk. Men jeg tror at mennesker som har vært gjennom en så krevende situasjon, kommer styrket ut. Samtidig er det viktig å vise at vi med aktiv handling gjør nødvendige grep. Uansett hvor vi reiser rundt, skal vi ha med oss en ting i ryggsekken: Ydmykhet.

- Apropos ydmykhet, Sundbys boikott av TV 2s Ernst A. Lersveen rimer dårlig med ydmykhet og åpenhet?

- Det blir uprofesjonelt av meg å svare på. Jeg kjenner ikke til hva som ligger bak. Hva som er mellom Martin og TV 2, kan jeg ikke svare på.

- Ute blant folk reageres det?

- Jo, men det handler om fremstillingen. Det må allikevel være lov å uttrykke uenighet, påpeke faktafeil og lignende uten at det stemples som lite ydmykt.

- Er norske skiledere hårsåre?

- I den situasjonen vi er i nå, forventes det at vi skal godta mer. Jeg har ingen problemer med å forstå det. Det er vi som har satt oss selv i denne situasjonen vi er i, og det er vi som må rydde opp.

– Kunne vært gjort annerledes

- Er det verre å takle motgang når en er vant til å sveve på en sky av suksess?

- Skiforbundet har gode kriseplaner, men det er ingen som har øvd på denne situasjonen. At vi skulle få to saker som berøre dopingreglementet var det ingen som hadde sett for seg. Men når man ser seg tilbake, kan det være at enkelte ting kunne vært gjort annerledes.

- Som hva?

- Vi har vært utfordret på åpenhet. Kanskje vi kunne vært enda mer åpne.

- I to saker har to leger tatt på seg all skyld, mens utøverne har sagt at de ikke har skyld. Tar utøverne for lite ansvar selv?

- Therese var tydelig på pressekonferansen på det objektive ansvaret hun hadde juridisk inn mot FIS og WADA. Og så har vi hørt historien fra Livigno, som nå ble trodd av Antidoping Norge. Martin har også tatt ansvar i sin sak.

- Johaug sa at hun hadde "null skyld"?

- Ja, men samtidig sa hun at hun hadde et objektivt ansvar. Når du hører historien går det an å forstå at de føler det slik. Det vil alltid være sånn at utøveren har et ansvar. Og det synes jeg har kommet frem. Det som har skjedd og forklaringene gjør at det er mulig å forstå at de synes de har liten grad av skyld. I Therese-saken som kom nå, tyder også innstillingen på det.

- Stoler du 100 prosent på forklaringen i Johaug-saken?

- Ja, det gjør jeg.

- Hvordan definerer du en gråsone?

- Der du ikke gjør noe ulovlig, men likevel beveger deg i et område som de som er utenfor toppidretten har problemer med å forstå.

- Er det problematisk at man tøyer grensene hele tiden?

- Det kan det være, men jeg tenker at toppidretten handler mye om det. Sånn har det vært siden tidenes morgen. Å hele tiden være fremfor konkurrentene på alle områder, det være seg treningskultur og også måten du restituerer deg på, enten medisinsk eller med fysioterapi. Det handler om å være best på alt det der. Det er en del av toppidretten.

- Altså, det som ikke er ulovlig, er lov?

- Vi må balansere det vi holder på med opp mot dem som kjører løyper, trener barn og sikre at vi har forståelse i Ski-Norge for øvrig. Jeg kan likevel ikke i min rolle overprøve en medisinsk vurdering fra legen.

- Hva må til for å friskmelde langrennssporten?

- Den trøkken vi har fått, må vi leve med en stund. Nå har vi fått en innstilling i Thereses sak, etterhvert kommer det en dom der. I tillegg venter vi på granskningsutvalgets innstilling. Den kommer på nyåret og blir viktig for hvordan vi kommer ut. Det blir nok en diskusjon utover vinteren, litt avhengig av hva som kommer frem, men vi har en jobb å gjøre for å vinne folkets tillit tilbake. Folk er jo ikke upåvirket. Noen tar lettere på det, andre sliter med å forstå det vi har gjort. Oppi alt dette er jeg veldig glad for at det er rekordpåmeldinger på samlinger for 14-15-åringer og til norgescup på Gålå.

- VG-kommentator Leif Welhaven skrev: "I Torbjørn Skogstad finnes det noe så sjeldent som en leder som tør å si ting som de er, også når temaet ikke er trivelig, og som gjerne kunne gitt egen skipresident noen gode råd om kommunikasjon".

- Jeg fikk tilsendt den artikkelen fra ganske mange. Jeg forsto at det å få så pass positive ord fra VG, ikke var dagligdags. Det var hyggelig, det. Når det gjelder Erik (Røste, skipresident), så samarbeider vi godt, selv om vi kan håndtere ting på ulik måte. Det er ikke alt vi er enige om. Men det er takhøyde for ulike meninger, det er også det som skaper utvikling.

- Hva er viktigst i vinter; gullrush i Lahti-VM eller gjenreise tilliten hos folket?

- De som stiller i Lahti, går for å vinne. Jeg har sagt noe om at vi skal være ydmyke og ikke stå med lua i hånden. Det skal selvfølgelig ikke utøverne på startstrek gjøre. Akkurat nå er det likevel viktigst å gjenreise tilliten. Men jeg tror det er en sammenheng. Hvis vi mislykkes til vinteren tror jeg heller ikke det er bra for å bygge tillit.

Hør Aftenpodden Sport hvor Mette Bugge forteller om da hun jaktet på to brasilianske superstjerner: