Langrenn

Global oppvarming gjør skisporten utrydningstruet

I 2050 kan den globale oppvarmingen på kloden ha nådd to til tre grader. Det kan i verste fall være dødsdommen for toppidrettene langrenn, alpint og skiskyting.

  • Kurt Haugli
  • Espen Hansen
    Aftenposten
  • Erlend Nesje
    Journalist
  • Arild Færaas

I toppen av saken kan du utforske vårt kart som viser hvor stor sjanse det er for at kjente vintersportsteder i Europa fortsatt vil ha snøsikre forhold i 2050.

Du har sett det på TV flere ganger i år. En langrennsløper som går bortoveren hvit stripe, med barmark rundt. Og en alpint-utøver som setter utfor et fjell, hvor det eneste som er hvitt er løypa.

Alpint, kombinert og skiskyting har alle opplevd avlysninger i Europa i år som følge av varme og lite snø. Og det var så vidt at etappene i Oberstdorf ble noe av i Tour de Ski.

Værfenomenet El Nino skal ha noe av årsaken. Men samtidig har den globale oppvarmingen ført til at desember og januar er de to varmeste som noen gang er målt på kloden vår.

Allerede viser forskning fra det europeiske miljøbyrået EEAat det er en nedadgående trend med tanke på hvor mye snø som kommer og hvor lang snøsesongen er i Europa. Den trenden ventes å akselerere.

Lenger nede i saken kan du se hva flere av våre skistjerner sier om skisportens fremtid og klimaendringer.

  • Skiforeningen har en plan for hvordan de skal sørge for at folket kommer seg til snø og skiføre tross varmere vintere:
  • Tar opp kampen mot den globale oppvarmingen

Faren er størst i Alpene

Alpene og Mellom-Europa, hvor de store sponsorkronene sitter i skiskyting og alpint, er veldig utsatt.

Generelt i Alpene viser tall fra OECD at en tredjedel av de snøsikre stedene ikke vil være snøsikre lenger med en oppvarming på to grader. Og ved en oppvarming på fire grader (som vil være katastrofalt på mange andre områder) vil bare en tredjedel av dem fortsatt være snøsikre.

Alpin-løypa i Val Gardena i Italia var hvit, men nesten alt rundt var grønt i desember i 2015. Slike scener i alpene vil bli vanligere og vanligere i årene fremover

Mens Sveits er det landet som er minst snø-utsatt i alpene for global oppvarming, vil det i fremtiden knapt være skiområder i Tyskland om det blir to grader varmere eller mer. Generelt forventes det dramatisk mye mindre snø i områder som ligger lavere enn 1500 til 2000 meter.

Tidligere OL-medaljevinner i langrenn Tobias Angerer er fra Tyskland er en av dem som er redd for fremtiden til sporten.

— I Mellom-Europa er det nesten ikke snø i desember lenger. Kanskje rennprogrammet bør endres, og vi må finne nye ideer for fremtiden. Vi har ingen tid å miste. Og for unge løpere kan vi kun motivere med snø.

Tidligere OL-helt i langrenn med advarsel:

Les også

Derfor tviler Ulvang på om skisporten kan reddes

— Utsikten er dårlige

Hans Olav Hygen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og mener at utsiktene for skisporten i fremtiden er dårlige.

— Vi ser allerede nå en sterk minking i antall dager med skiføre, spesielt i lavlandet.

Han viser til at for eksempel Blindern i Oslo sentrum har mistet 11 dager per tiår med snødekke siden 1970. — Dette er en utvikling vi forventer at skal fortsette i dette århundret. Hvor ekstremt det blir, avhenger av hvilke globale scenarier vi ser på, som igjen reflekterer den globale klimapolitikken.

Therese Johaug i Lenzerheide under Tour de ski. Snø var det stort sett bare i løypene.

Hygen tviler på muligheten for å redde skisporten.

— Rekrutteringen til skisporten skjer i barns nærområder. Der legges grunnlaget for å trives ute. Når akebakken er en stor søledam forsvinner den delen av grunnlaget bort. Selve skiidretten som konkurranseidrett for ivrige vil kunne leve lenge på kombinasjonen kunstsnø, ivrige trenere og foreldre, men bredderekrutteringen vil i mange områder falle mer og mer bort når skiføre blir en mer sjelden opplevelse. Skiidrett kan gå fra en idrett og lek for massene, til noe for spesielt interesserte.

Har du tips til saker om klima eller miljø? Tips Aftenpostens journalister her på e-post. Har du sensitiv informasjon kan du også bruke kryptert PGP-epost

Jo rødere fargen er, jo flere snødager vil forsvinne. (mange steder der det er helt lyst kommer det svært sjelden snø)

Kan kunstsnø redde sporten?I den siste rapporten til FNs klimapanel står det at mange ski-destinasjoner må ty til kunstsnø for å gi de besøkende hvitt underlag. Generelt forventes det også at man må høyere til fjells for å finne snø, og at dette både gjelder Nord-Amerika og Europa.

Og litt paradoksalt synes to av våre største alpinstjerner, Kjetil Jansrud og Nina Løseth, at det er bedre å kjøre på kunstsnø enn natursnø.

Magnar Lundemo i aksjon på 50 kilometeren i NM i 1961 på Røros. Så mangel på snø enkelte vintre er ikke et nytt fenomen. Løperne hadde snaue to meter å breie seg på, utenfor er det bar mark!

Men som Jansrud sier:— Idretten vår lever av mennesker som liker snø og kjøper alpinski. Da skjønner man at destinasjoner er avhengige av å presentere TV-bilder der det er mye snø og fine forhold til alle som planlegger en snøferie.

Og et annet moment er at for å lage kunstsnø, må du bruke ganske mye energi, som sørover i Europa oftest ikke er særlig klimavennlig.

Men FIS er optimister

Jenny Wiedeke er kommunikasjonssjef i Det internasjonale skiforbundet FIS.

— Vi har lært oss at det er ingenting som heter en normal vinter.

Men premisset om at skisporten er utrydningstruet på grunn av klimaendringene kjøper hun ikke.

Oberstdorf i januar. Det var kunstsnø som måtte til for at langrennsløperne kunne gå der i Tour de Ski.

— Vi vet ikke hva som skjer om femti år. Vi vet ikke hvor langt teknologien er kommet da. Så jeg er en optimist. Ski er så viktig for så mangeVidar Løfshus er den norske landslagssjefen for langrenn, og adskillig mer pessimistisk.

— Dette er helt klart langrennssportens største utfordring. Jeg har to små barn selv og ønsker at de også skal vokse opp med å gå på ski. Jeg er oppriktig bekymret.

- Hvordan kan sporten reddes?

— Vi får håpe at politikerne følger opp Paris-møtet. Ellers er det å ha fokus på snøproduksjon. Da er det fint med prosjektet de har satt i gang i Trondheim der de ser på muligheten for å produsere snø i et varmere klima.

FIS-presidenten er som sin kommunikasjonssjef en optimist:

Les også

- Klimaet vil ikke ødelegge skisporten de neste 200 årene

Vi er ganske heldige i Norge

Høyt til fjells i Norge vil det faktisk kunne komme mer snø enn i dag enkelte steder. Det viser rapporten Klima 2100. Årsaken er at det forventes mer nedbør og høyt til fjells i Norge vil det uansett bli lange perioder med minusgrader.

Men skiturer i Nordmarka og andre deler av lavlands-Norge vil bli svært sjeldne da. Og mange isbreer vil minke eller forsvinne.

Forskere fra Canada og Østerrike så for et par år siden på de 19 byene som sist arrangerte vinter-OL. Konklusjonen var at 70 år frem i tid var det bare seks av dem ville være kalde nok til at det fortsatt kunne drives vintersport. Mens byer som Albertville og Calgary trolig fortsatt kan arrangere Vinter-OL mot slutten av det 21. århundret, kan vi bare glemme det i Chamonix, Grenoble og Oslo. Lillehammer er i faresonen.

Skiskyting-VM-låten slaktes:

Les også

– Låter verre enn en full svenske på Magaluf