«Vi aner ikke hva som vil bli konsekvensene av det han har oppnådd»
KOMMENTAR: Inspirert av Marit Bjørgen vokser Johannes Høsflot Klæbo seg større for hver eneste OL-øvelse.
PYEONGCHANG: Lekene i Pyeongchang vil bli husket som det mesterskapet da Marit Bjørgen tok avskjed med de olympiske leker og ble historisk med sitt rekordstore antall medaljer. I tillegg vil vi huske Sør-Korea-lekene som mesterskapet da Johannes Høsflot Klæbo slo gjennom internasjonalt og ble den dominerende skiløperen han etter all sannsynligvis vil fortsette å være i mange år fremover.
Ingen har tatt flere medaljer enn Bjørgen. Da hun satt sammen med Maiken Caspersen Falla på pressekonferansen onsdag ettermiddag, fortalte skidronningen at hun aldri drømte om verken OL eller gull da hun som ung jente reiste rundt på skirenn i Trøndelag. Hun vant stort sett hver gang hun deltok og var det vi med rette kan kalle en barnestjerne.
Bjørgen likte rett og slett så godt å gå på ski og konkurrere. Først da hun nådde senioralder og så at muligheten var til stede, ble det å vinne mesterskap et mål.
Annerledes er det med Johannes Høsflot Klæbo, som avløste Bjørgen da kvinnene var ferdige med sin pressekonferanse. Han gikk som liten gutt rundt på ski og drømte seg til store mesterskap, dit han i dag er kommet. Om drømmene var ulike da de var små, ligner de to trønderne hverandre. Bjørgen er et forbilde på alle vis, en rollemodell som tar vare på lagvenninnene.
– Det som kanskje inspirerer meg mest er at det går an å gå skikkelig fort på ski og være en så bra dame, sa Klæbo da han skulle beskrive henne.
Slik oppleves også han selv.
Han har latt seg inspirere av Bjørgen, slik unge skiløpere rundt om i verden nå gjør av ham.
For å sette det Klæbo har gjort litt i perspektiv: 21 år gammel har han allerede flere OL-gull enn Petter Northug, tre totalt. Marit Bjørgen var 29 år da hun vant sitt første gull – og har i løpet av de åtte siste årene rukket å bli den med aller flest medaljer. Klæbo er langt foran både Bjørgen og Northug, det siste tiårets største skistjerner.
Derfor er det absolutt ingen grenser for hvor stort dette med Johannes Høsflot Klæbo kan komme til å bli. Det ene er alderen, det andre er at han fortsatt har områder hvor han uten tvil kan forbedre seg. Fortsatt kan Byåsen-gutten få bedre kapasitet. Det viste tremila, der tempoet ble for høyt. Får han i tillegg effekt av høydetrening, vil han bli enda sterkere.
Allerede er Klæbo så god på sprint at han ville ha startet med tillegg om han var travhest. I finalen på lagsprinten var han og Martin Johnsrud Sundby så sterke at det til slutt ble uspennende. Klæbo er rett og slett for god på sisteetappen når han starter med et slikt forsprang som det Sundby ga ham.
Vi aner ikke hva som vil bli konsekvensene av det han har oppnådd. Det er nok det faren Haakon nå bruker tiden på å finne ut av. Managerfaren er en svært sentral bakspiller. Det er han Johannes prater med for å takle det voldsomme forventningspresset. Klæbo har rukket å endre langrennssporten med sin nye måte å bevege seg på. Han har flyttet fokuset fra staking til større bruk av beina, og han vinner fart i utforkjøringene ved å bevege seg smartere enn konkurrentene.
Slik vil han fortsette. Sammen med morfaren vil de neste månedene og årene bli en evig jakt på nye detaljer som kan gjøre ham enda litt raskere. Det vi ikke vet, er om, og i tilfelle hvordan, han vil forandre idretten kommersielt. Blir han som Petter Northug, som hele tiden utfordret det etablerte, eller kommer Klæbo til å gjøre som Bjørgen, som hele karrieren har vært lojal til forbundet?
Det som er sikkert er at 21-åringen allerede er et av landets heteste sponsorobjekter. Etter at gullet var sikret traff jeg Jürg Capol, markedsdirektøren i FIS, i målområdet i OL-anlegget. Han tror Klæbo kan bli stor også i utlandet. Med OL-gull har han nådd et nytt nivå. I tillegg har den unge trønderen alt som skal til for å være ønsket av store merkevarer: Han er smart, han snakker godt engelsk og han har et potensial som går utenpå alle andre i den idretten han driver med. Det eneste minuset med tanke på å bli stor i Europa er langrennssportens utbredelse. Capol mener Klæbo kan bli den største langrennsløperen i historien, om han holder seg frisk og fortsetter på samme måte som nå.
Før OL startet oppfordret jeg til dempede forventninger til Klæbo. Jeg mente én gullmedalje ville være mer enn godt nok resultat. Nå står han med tre, og på lørdag får han en ny sjanse på femmila.
Om det ikke blir gått med ekstrem fart fra start, blir jeg ikke overrasket om han også vinner den.