Langrenn

Sundby angret på at han sa ja til å gå: – Jeg var livredd hele dagen

Martin Johnsrud Sundby (33) angret på at han sa ja til å gå. Johannes Høsflot Klæbo (21) mistet matlysten. Men duoen klarte å følge gullplanen de la kvelden før.

Martin Johnsrud Sundby (med ryggen til) strekte hendene i været og jublet da Johannes Høsflot Klæbo kom alene i front på oppløpssiden. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

  • Erlend Nesje
    Erlend Nesje
    Journalist

PYEONGCHANG: – Jeg var livredd hele dagen, innrømmer veteranen Johnsrud Sundby.

Det er rene Klondyke-stemningen for norsk langrenn på skistadion i Alpensia.

Seks gull er det blitt når to øvelser fortsatt gjenstår. Det har norsk langrenn aldri klart i et OL tidligere.

Men gullet på herrenes lagsprint var kanskje det som satt lengst inne.

For både veteranen Sundby og unggutten Klæbo slet med å takle nervene det siste døgnet før de startet det som ble en parademarsj inn mot gull på lagsprinten.

– Vi satt på frokosten og spiste brødskiver som føltes som lim. Det var trist, vi satt der og syntes synd på oss selv. Men vi klarte å holde hodet kaldt, fortalte Høsflot Klæbo snaut to timer etter at han hadde satt inn gullrykket som han hadde planlagt sammen med Sundby og sprinttrener Arild Monsen dagen før.

Les også

Gullhelten innrømmer: – Hadde ikke klart det uten pappa

Så glad ble Martin Johnsrud Sundby over OL-gullet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Lyktes med planlagt rykk

I finalen satte 21-åringen fra Trondheim inn rykket i den siste bakken på nest siste etappe.

Han fikk et par sekunder på konkurrentene før veksling. Sundby gikk en fantometappe og la konkurrentene ytterligere fire sekunder bak seg.

Klæbo hadde utgangspunktet hadde trengte før siste runde. Den unge trønderen ble sliten i den krevende sprintløypa, men gullet var aldri truet. 21-åringen sikret seg sin tredje gullmedalje i OL. Kun skøyteløperen Eric Heiden, alpinisten Toni Sailer og kortbaneløperen Viktor An har klart å vinne tre OL-gull før de var 22 år.

I målområdet brølte Sundby av glede og kastet seg rundt halsen på makkeren.

Lettelsen var enorm. Og da det hele var over fortalte de involverte om de fryktelige timene før start.

– Begge gutta var åpne og ærlige. I dag var de nervøse for å mislykkes. Ikke for smerten som bare varer i to og et halvt minutt, sa sprinttrener Arild Monsen.

– Jeg var livredd, innrømmet Sundby.

Han kalte det en møkkadag.

– Jeg tror aldri jeg har hatt det så vondt i forbindelse med en konkurranse tidligere. Jeg er 33 år, jeg burde vært den rolige og lugne. Jeg bure tatt vare på unggutten på 21. Johannes var også nervøs. Vi satt som to nerveklumper oppe i bua. Derfor er det ekstremt forløsende å klare å få det til slik i finalen, sa en lettet veteran.

Les også

Gull-Klæbo inn på eksklusiv OL-liste etter ny maktdemonstrasjon

Gullguttene Martin Johnsrud Sundby og Johannes Høsflot Klæbo øverst på pallen under seiersseremonien. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Hadde ikke lyst å gå

Sundby avslørte at han ikke hadde lyst til å gå.

– Jeg angret så fryktelig i går at jeg sa ja til å være med på dette. Jeg prøvde å finne unnskyldninger for at de skulle sende Finn (Hågen-Krogh) ut i stedet. Jeg har sagt at jeg hadde lyst til å gå denne distansen, men også sagt at det er mange andre som kan gå inn og gjøre en god jobb.

– Spurte du om å få slippe å gå?

– Jeg angret voldsomt både i går og dag.

Sundby er landslagets kaptein og veteran.

Men lagsprint har han nesten ingen erfaring med.

– Det er så mange ting som kan skje underveis. At jeg plutselig ikke har bein til å gjøre som planlagt. Og så var jeg redd for å ødelegge for Johannes. Jeg gikk jo for en lagkompis. For meg var det to mulige utfall: Enten ble han helten, eller jeg syndebukken.

– Perfekt utført plan

Begge ble helter. Og de var sjeleglade for å ha fulgt slagplanen som ble lagt på hotellet dagen før.

– Ja, det var perfekt utført. Jeg er veldig godt fornøyd. Det var utrolig artig å føre planen, og vi diskuterte underveis om Klæbo skulle gå. Og det gjorde han, sa Monsen.

Ut på siste runde fikk Klæbo beskjed om å ikke kjøre fullt fra start.

– Jeg sa at han ikke måtte brenne opp alt kruttet opp til den første bakken. Men han var helt på stålet. Det var ikke en seiersrunde, på langt nær, sa treneren.

– Vi var veldig opptatt av å følge taktikken som Arild la. Det var han som hadde regien på dette. Johannes skulle gi meg en bitte liten fordel før min siste runde. Da skulle jeg gå til. Vi var innom flere muligheter, men løypa er såpass brutal, at vi var enige om at dette var den beste måten å løse det på. Å finne den perfekte timingen var en del av planleggingen. Men å gå rundt og tenke på det hele dagen var ingen gode følelse, erkjente Sundby.

Kamp om å bli OL-konge

Han står med to gull og ett sølv i OL. Klæbo har tre gull.

Lørdag er det femmil. Klæbo er allerede OL-konge, men Sundby har muligheten til å vippe han ned fra tronen med gull lørdag.

– Jeg kan bli det. Men Johannes kan også ta fire. Nå har vi bestemt oss for ikke å snakke om femmila før tidligst fredag morgen. Vi skal feire litt med gjengen nå. Det er i hvert fall positivt at begge er i form.

– Føler du at du fortjener et individuelt gull nå?

– Nei, jeg liker ikke å høre når folk sier at man fortjener gull. I idrett er det ingen som fortjener en dritt. Enten så klarer du det, eller så klarer du det ikke. Det «fortjener-begrepet» er følelser. Ikke noe annet.

At Klæbo og Sundby vant gull på lagsprinten kan imidlertid kalles fortjent.

Les mer om

  1. Martin Johnsrud Sundby
  2. OL
  3. Langrenn