Langrenn

«Tour de Ski har sin sjanse når fotballen har pause. Likevel er det en konkurranse til besvær.»

OM LANGRENN: Skal? Skal ikke? Det er et sentralt spørsmål for verdens beste langrennsløpere i desember hvert år.

Starten på en 10-kilometer fra sist sesongs Tour de Ski. Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg i front.
  • Kurt B. M. Haugli
    Journalist

I år som tidligere år, har det vært nye runder rundt deltagelsen i Tour de Ski. Som i alle år når det kommer et mesterskap litt senere i sesongen, er det noen som ikke vil ta den påkjenningen som syv tøffe langrennskonkurranser på ni dager er. De vil spare seg til det som de definerer som det største målet for sesongen.

I år er det VM i Seefeld som gjør at sammenlagtfavoritter som Charlotte Kalla og Therese Johaug dropper en rundtur i mellomeuropeiske alper i romjul og nyttår. De skal prestere i Seefeld og er redd for at Tour de Ski skal ødelegge. Marit Bjørgen var en som i flere sesonger dyrket denne tanken om å droppe Tour de Ski for å satse på mesterskap.

  • LES MER: Sundby om lettere Tour de Ski: – Blir som å pisse i buksa
Ingvild Flugstad Østberg under sist sesongs Tour de ski i Val di Fiemme.

Det gjorde hun med suksess. Suksess hadde også Ragnhild Haga og Simen Hegstad Krüger med å droppe Tour de Ski i fjor. Begge ble olympiske mestere. Det ble også Marit Bjørgen.

Ingvild Flugstad Østberg (t.h.) og Heidi Weng etter å ha gått finalen opp slalåmbakken i Cavalese under fjorårets Tour de Ski. Heidi Weng vant fjorårets utgave.

Utstillingsvindu

Dermed er det lett å forstå for utøvere som sier at mesterskap er det største av alt. Men samtidig litt vanskeligere å forstå for andre. Ikke minst for løpere fra andre nasjoner enn Norge, Sverige og Finland.

Tour de Ski er Det internasjonale skiforbundets (FIS) kanskje viktigste utstillingsvindu for langrenn. I Mellom-Europa er ikke jul og nyttår den superstille perioden hvor det handler om ribbe, pinnekjøtt, gaver og rolige late dager med familien. Det er en viktig vinterferieperiode. Det finnes knapt et hotellrom å oppdrive på mellomeuropeiske skisteder.

Det er også en periode hvor vintersporten får større oppmerksomhet. I Tyskland, Østerrike og Sveits har fotballen vinterpause. Det er langt lettere for all mulig form for vintersport å få oppmerksomhet i mediene, og – ikke minst viktig – det er lettere å få TV-tid.

15 kilometer klassisk under sist sesongs Tour de ski. F.v. Karel Tammjärv fra Estland, Marcus Hellner fra Sverige, Aleksej Vitsenko fra Russland of Niklas Dyrhaug fra Norge.

Komplette skiløpere

Tour de Ski ble skapt for denne perioden. En mulighet for å vise en spektakulær versjon av sporten som for mange i Mellom-Europa fortoner seg som dørgende kjedelig. Og det er ikke tilfeldig at det heter nettopp Tour de Ski. Konkurransen er bygd opp som en Tour slik vi kjenner den fra sykkelsporten.

Det er korte sprinter, det er fellesstarter som passer for de spurtere som samtidig har utholdenhet. Og det er en klatreetappe, selve finalen opp slalåmbakken i nærheten av Cavalese. Langrennssportens svar på Alpe d’Huez eller Col du Tourmalet.

Vinnerne skulle være den ultimate allroundskiløperen. Det har vært en fordel å være lett i kroppen og god til å klatre motbakker, slik det på mange måter også er i Tour de France. Du vinner ikke det legendariske sykkelrittet uten å være i stand til å klatre fjell.

Suksess

Dette konseptet som ble pønsket ut av han som nå er leder av langrennskomiteen i FIS, Vegard Ulvang og han som er markedsdirektør i FIS, sveitseren Jürg Capol, er blitt en gedigen suksess siden debuten rundt årsskiftet 2006/07.

De har truffet TV-publikum i en del av Europa hvor langrenn kanskje ikke er førsteprioritet når fjernkontrollen skal håndteres. I Norge og Sverige får de TV-publikum uansett. Men i store folkerike nasjoner som Tyskland og Polen er det timingen som trekker folk.

Fellesstarten i fjorårets Tour de Ski. I tet Dario Cologna, en mann som aldri har tatt lett på sin deltagelse i Tour de Ski. Han vant i 2018, samme sesong som han tok OL-gull.

Det hjelper selvfølgelig at disse nasjonene også har langrennsløpere som er i stand til å kjempe mot skandinaver og russere. Suksessen til Tour de Ski handler ikke minst om at det var en tysker på pallen de tre første sesongene, at Dario Cologna har vunnet fire ganger og at Justyna Kowalczyk dominerte i fire år på rad.

Det er TV-seere som gjør sporten attraktiv for sponsorene. Uten dem hadde det ikke vært penger til å holde det hele i gang. Langrennsløpere er som alle andre, i hvilken som helst annen toppidrett, ikke bare idrettsutøvere. De er underholdningsartister.

Refset kolleger

Det var med det bakteppet at Martin Johnsrud Sundby gikk ut og refset sine langrennskolleger som sto klare til å droppe Tour de Ski.

– Jeg mener at jeg har en delvis forpliktelse til å stille opp, selv om man gjør forskjellige valg og mesterskap går foran for noen. Hvis alle skulle tenkt sånn, hadde man stått igjen med et totalt ubrukbart konsept. Det ville være synd å rote bort noe med det seermessige største potensialet i internasjonal langrenn, sa Sundby til NTB tidligere i år.

En som også anser Tour de Ski for å være et høydepunkt i sesongen, er sveitseren Dario Cologna. I alpinlandet Sveits er langrenn en relativt liten idrett. Men gjennom Tour de Ski får han vist seg frem. Derfor satser han på Tour de Ski, også i sesonger med mesterskap.

Han vil ha en formtopp under Tour de Ski.

For ett år siden vant han Tour de Ski for fjerde gang.

Han vant OL-gull knappe åtte uker senere i Pyeongchang.

Les mer om

  1. Langrenn
  2. Tour de Ski