Langrenn

Bronsevinneren var liten, spinkel og ble nummer 90 i skirenn

OBERSTDORF: Harald Østberg Amundsen var spinkel og liten av vekst. Han skulle ende med VM-bronse i det som ikke var favorittidretten.

En gråtende Harald Østberg Amundsen får varme gratulasjoner av trener Eirik Myhr Nossum.
  • Mette Bugge
    Journalist

Så sterkt. Harald Amundsen Østberg er VM-debutant. Og så går han rett opp på pallen.

For unggutten var sent utviklet, sier både han selv og tvillingsøster Hedda.

Familien bor i Asker, og Hedda Østberg Amundsen forteller at det var nervepirrende å se broren falle like før målgang i Oberstdorf. Men han klarte til slutt tredjeplassen.

Etter at broren valgte å satse ordentlig på langrenn, har det gått den riktige veien.

Derfor ble familien også rørt av å se sønn og bror slippe følelsene løs. Han gråt i målområdet. VM-debutanten hadde levert over evne.

Unna vei. Harald Amundsen er i farta.

Var ikke gitt

I starten av skikarrieren var det slett ikke de gode plasseringene som preget livet hans. Harald Østberg Amundsen var ingen barnestjerne.

– Jeg ble nummer 90 i hovedlandsrennet, husker 22-åringen.

Han satset egentlig mest på fotball i Asker. Der var han midtstopper og midtbanespiller etter behov. Han hadde god kondis, var seig, utholdende og likte ball.

– For min del var fotball det store, medgir løpsmaskinen. Han fortsetter:

– Jeg hadde ikke den punchen som trengtes i eksplosive øvelser. Da måtte jeg begynne å trene på det jeg var dårlig på, som hurtighet og styrke.

Harald Østberg Amundsen drømte om å bli en stor fotballspiller. Han er blitt en stor langrennsløper.
Les også

Når Johaug går i kjelleren i VM-løypa, sier hun tre små ord til seg selv

Langrenn med startnummer på brystet var også moro. Det var uhøytidelig da søsknene var små.

Helt opp til videregående i Asker drev tenåringen med fotball, men så merket han dette:

– Jeg så at jeg var en mer individuell type. Jeg var vant til å legge ned mye innsats, og det gjorde ikke alle. Jeg skjønte at jeg hadde større talent innenfor individuell idrett.

Men han spilte i Adidas Cup og var innom kretstreninger. Så var det likevel det med langrenn som fasinerte.

Tre søsken Østberg Amundsen ute på ski. F.v. Hanna, Hedda og Harald.

Har alltid likt konkurranse

Det var fortsatt på den tiden da han lå litt etter i veksten, men så kom han seg. Fysikken ble mye bedre. Konkurransehode hadde han hele veien.

Siste år som junior tok han NM-sølv i klassisk sprint.

– Jeg har alltid hatt god kapasitet. Den største forandringen var at jeg etter hvert gikk godt i sprint. Det var uvant.

Endelig i mål, selv med fall. Harald Østberg Amundsen gjorde en kjempeinnsats.
Les også

Noen vil gjerne ødelegge selvtilliten din

Begge startet med langrenn

De to søstrene Hanna og Hedda var også aktive som små. Tvillingsøster Hedda forteller at hun ble trukket med på langrenn fordi foreldrene mente det var enklere med tanke på logistikk. Alternativer ville betydd enda mer kjøring og henting.

– Jeg syntes ikke at det så særlig gøy i starten da jeg måtte være med, opplyser søsteren.

Harald Østberg Amundsen (t.h.) i et godt felt med toer Simen Hegstad Krüger (t.v.) og vinner Hans Christer Holund.

Begge er blitt gode

Broren skulle egentlig bare finne noe å gjøre om vinteren, for det var jo fotballen som var viktigst.

I dag er begge på rekruttlandslaget. De har vist vilje til å gå «all in» i denne idretten, selv om de valgte å gå på videregående der de bor, og ikke bytte til et idrettsgymnas.

Han kom med til junior-VM i 2017 og 2018, fikk gull individueltog to i stafett. I U23-VM ble det to gull. Og nå starter gulljakten i VM som senior. Han har en spennende fremtid.

Flere medaljer kan det også bli i VM, for en plass på stafettlaget er innen rekkevidde. Og en plass på elitelaget bør være sikret i OL-sesongen.

– Målet mitt er å bli verdens beste langrennsløper, sier han.

Les mer om

  1. Ski-VM 2021