En vakrere OL-avslutning er ikke mulig å få
KOMMENTAR: Etter 26 minutter var det avgjort. Bjørgen rykket. Kalla klarte ikke å holde følge. Aldri har tidenes langrennsløper imponert mer.
PYEONGCHANG: Rammen var perfekt. Sola skinte fra blå himmel og for første gang i dette OL var temperaturen slik at det var behagelig å sitte utendørs og se på skirenn. Tribunene var fylt opp, og på startstreken sto Marit Bjørgen.
Dersom hun vant den siste øvelsen, ville hun bli tidenes vinterolympier. Allerede hadde hun tatt rekorden som den utøveren med flest olympiske medaljer. Med seier på tremila ville hun gå forbi Ole Einar Bjørndalen på statistikken over utøvere med flest gull.
Bjørgen var blant favorittene, sammen med Sveriges Charlotte Kalla og finske Krista Pärmäkoski.
Med kraftfulle tak viste 37-åringen fra Rognes at hun hadde planer om rekordjakt. Det ble tidlig sprekk i feltet. Kalla og finske Kerttu Niskanen var de eneste som forsøkte å henge på.
Etter 26 minutter måtte også de to melde pass. Bjørgen gikk som en maskin og reiste fra konkurrentne. Avstanden økte for hver hundremeter. Ved ti kilometer lå Kalla sju sekunder bak. Avstanden ned til Niskanen var på elleve sekunder. Bare en drøy kilometer senere ledet Bjørgen med over tjue sekunder.
Ved halvgått løp gikk Bjørgen helt alene inn på stadion. Hun byttet ski, og mens hun var på vei ut på et nytt skipar, kom resten av klyngen. Ledelsen etter 15 kilometer var på 51 sekunder. Pärmäkoski, Kalla, Niskanen og Teresa Stadlober gikk bak og kjempet om sølvet.
Gullkampen var avgjort for lengst.
Åtte kilometer før mål var det ny passering. Ingen konkurrenter var i nærheten da hun tok fatt på motbakkene ut i fra stadion. Kalla merket kjøret. Nå var det Pärmäkoski som gikk alene på andreplass, halvannet minutt bak Bjørgen.
Men i dag var det egentlig temmelig uinteressant. Denne dagen og dette skirennet handlet om Marit Bjørgen og bare henne.
Bjørgen åpnet dette mesterskapet med sølv på skiathlon. Da var det Kalla som var for sterk, Bjørgen klarte ikke å være med da den svenske rivalen rykket. Det så ikke ut til at hun hadde funnet den absolutte toppformen. Deretter ble det delt bronse på tikilometeren, bak Ragnhild Haga og Kalla. Så tok hun gull på stafetten, hvor hun på imponerende vis spurtslo Stina Nilsson på sisteetappen. Bjørgen så friskere ut enn på lang tid. Deretter ble det tredjeplass på sprintstafetten, hvor hun gikk sammen med Maiken Caspersen Falla.
Allerede før hun gikk ut på tremila hadde Bjørgen levert et meget sterkt OL.
Måten hun avsluttet på gjør Pyeongchang-lekene til et av de absolutt beste, selv om hun hentet tre gull både i Vancouver i 2010 og i Sotsji for fire år siden.
Marit Bjørgen vant sitt åttende OL-gull og har slått alle rekorder. Avslutningen på OL ble ikke bare perfekt for henne, men også for Norge som til sammen har vunnet 14 gullmedaljer i Pyeongchang-lekene.
Måten Bjørgen løste oppgavene på i dag, viser hvor sterk hun fortsatt er, i en alder av 37 år, når hun har full klaff og er maksimalt motivert. Hun gikk i mål med det norske flagget. Da gullet var sikret, kom tårene. En enorm glede, og sannsynligvis også en stor lettelse.
Avstanden til sølvvinner Krista Pärmäkoski var på ett minutt og 49 sekunder. Stina Nilsson tok bronsen foran Ingvild Flugstad Østberg.
Alle superlativer er allerede brukt opp. Bjørgen har imponert så mye, gjennom så mange år, at det er ikke mulig å finne rosende ord som ikke allerede er sagt. Det skyldes ikke bare at hun har vunnet renn etter renn, men også for måten hun opptrer på som lagspiller og midtpunkt i det meget sterke norske kvinnelaget.
Hennes siste OL-løp var et av de aller beste i hele hennes karriere, en karriere ingen norsk skiløper er i stand til å matche.
