Langrenn

Da hun tok VM-gull i Seefeld, opplevde hun skyggesider skisporten fortsatt sliter med

KOMMENTAR: 33 år er gått siden Grete Ingeborg Nykkelmo ble verdensmester. Mye har endret seg på den tiden, men noen problemstillinger lever den dag i dag.

FORTSATT I FORM: Her er Grete Ingeborg Nykkelmo hjemme i Maridalen i Oslo. Hun trener jevnlig. 56 år gammel er hun fortsatt i stand til å løpe den fire timer lange turen fra hytta i Selbu til Mannseterbakken i Meråker. SEBASTIAN S. BJERKVIK

  • Birger Løfaldli
    Adresseavisen

MARIDALEN, OSLO: Det ser unektelig litt komisk ut når du går inn på Youtube og søker opp videoklipp fra ski-VM i 1985. Gunde Svans ettbeinsskøyting og primitive padleteknikk var ikke elegant, men effektivt den gang. Det holdt til to gull for den svenske skikongen, samme uttelling som VM-dronningen Anette Bøe.

Effektivt var det også da Grete Ingeborg Nykkelmo fikk sjansen på 20-kilometeren. Etter at hun og Berit Aunli hadde trøblet det til i siste veksling på stafetten, var det faktisk usikkert om 23-åringen fra Selbu skulle få plass på laget. Til slutt var det Aunli som satte foten ned. Om Nykkelmo ikke fikk gå 20-kilometeren, ville heller ikke Aunli stille til start. Det endte med firedobbelt norsk. Nykkelmo tok gull, fulgt av Brit Pettersen, Anette Bøe og Aunli.

TREDOBBELT: Slik så seierspallen ut etter 20-kilometeren i VM 1985. Gullvinner Grete Ingeborg Nykkelmo sammen med Brit Pettersen og Anette Bøe. Gjellesvik, Inge

Selve gulløpet husker hun ikke så mye av. Hun har sett det på TV etterpå og innrømmer glatt at det ikke var noe pent syn. Løypene var preparert for klassisk og det var nesten bare sukkersnø i motbakkene.

Det er 33 år siden hun sto på toppen av seierspallen. Nå kommer ski-VM tilbake til Seefeld. På disse tre tiårene har langrennssporten endret seg drastisk.

Eller har den egentlig det?

Jeg dro hjem til den gamle verdensmesteren i Maridalen i Oslo, der hun bor sammen med ektemannen Vegard Ulvang. Mens Ulvang de siste årene har hatt hånden på rattet for utviklingen av langrennssporten, har Nykkelmo, i tillegg til flere toppstillinger i næringslivet, opplevd idretten fra ulike roller.

Etter at hun ga seg som aktiv langrennsløper, ble hun verdensmester i skiskyting. Hun var markedssjef for ski-VM i 1997 og følger nå idretten som mor til egne barn som satser på ski. Fortsatt trener hun såpass bra at hun er i stand til å løpe den fire timer lange turen fra hytta i Selbu til Mannseterbakken i Meråker. I NM-stafetten stilte hun som «sistereserve» for Kjelsås.

- Å tørre å konkurrere, å lære både å vinne og tape, det er det mye personlig læring i. Du må godta at du av og til blir slått. Om du ikke blir best, så er det morsomt å være med likevel. For meg har det gitt god læring og motivasjon.

Da hun i 1985 var fersk verdensmester, ble skøyting etablert som egen stilart i langrenn. I ukene før var det tøffe diskusjoner om det skulle bli tillatt å skøyte i VM. Det ble pratet om at den nye stilarten var stygg og at det kunne være skadelig å skøyte. Nykkelmo syntes nyvinningen var artig.

MEDALJEFANGSTEN: Medaljene til Grete Ingeborg Nykkelmo henger trygt plassert i et premieskap hjemme i Maridalen. SEBASTIAN S. BJERKVIK

- Jeg syntes det var fint, det gikk raskere og vi måtte lære oss det. Det er i toppidrettens natur å drive utvikling på mange måter. Den første konkurransen jeg gikk uten festesmurning under skia var imidlertid i VM, så vi konkurrerte egentlig i en idrett vi ikke hadde trent på.

Siden har fristilen aldri vært truet. Nå er det klassisk langrenn som er i fare. Diskusjonen om måten langrennssporten skal utvikle seg på er nødvendig og evigvarende.

  • Sjekk denne: Skiforbundet har et Northug-problem

Sannsynligvis er det slik også med det andre temaet som henger igjen etter praten med Nykkelmo.

Det handler om ernæring.

Diskusjonen er nødvendig, for problematikken er fortsatt svært aktuell.

Det er 14 år siden tidligere toppløper Hilde Gjermundshaug Pedersen fortalte om skilivet på midten av 1980-tallet, da hun stadig fikk hint om at hun burde slanke seg noen kilo. Hun fortalte at hun tenkte på kiloene hele tiden og at det tappet henne psykisk.

Det var på den tiden da Nykkelmo kjempet i verdenstoppen.

STAFETT-TRØBBEL: «Ingen var mer skuffet enn Grete Ingeborg Nykkelmo i den norske leiren», skrev Aftenposten. Hun tok på seg en stor del av skylden for at det ikke ble norsk stafettgull i Seefeld-VM, da hun kjørte inn i Berit Aunli ved siste veksling. Aunlis stav brakk og Norge tapte sekunder. Owesen, Paul

I 2005 tid ble en doktorgrad offentliggjort. Den viste at antall langrennsløpere med spiseproblemer var tilbake på nivået fra 1980-tallet, at 30 prosent av rekrutter og løpere på junior- og seniorlandslaget hadde en form for spiseforstyrrelser.

I 2012 fikk Kristin Størmer Steira startnekt i et verdenscuprenn fordi hun hadde for lav BMI. Vibeke Skofterud var åpen om sine problemer. Hun fortalte i 2016 at hun hadde utviklet en spiseforstyrrelse og vekslet på å gå opp og ned tjue kilo i en periode på fem år.

Nykkelmo har reflektert over hvordan situasjonen var for 33 år siden:

- Vi så at når noen tok av et par kilo, så gikk det raskere i motbakken. Det går for en periode, men så går det plutselig ikke lenger. Den gang hadde vi heller ikke nok kunnskap om hva du måtte sørge for å få i deg når du trente mye og hardt.

I ettertid har Nykkelmo tenkt at det neppe hadde skadet om hun var et par kilo tyngre mens hun var aktiv.

- Jeg slet en del med luftveisproblemer. Litt mer reserver hadde kanskje gitt mer motstandskraft. Jeg har imidlertid hele livet vært lett i kroppen, så for meg var det naturlig – og ingen sykdom.

TIROL-IDYLL: Grete Ingeborg Nykkelmo fotografert på en café i Seefeld i januar 1985. - Det jeg husker er vennskapet, like mye samlinger og sosiale settinger som konkurranser. Noen tenker bare på å vinne hele tiden. Jeg var ikke der. Det tok noen år før jeg skjønte at det var mulig å vinne. Det var da skøytingen kom, sier hun i dag. Gjellesvik, Inge

Temaet er blitt en gjenganger de siste årene. Det dukker opp med ujevne mellomrom. I fjor fortalte amerikanske Jessica Diggins at hun led av en alvorlig spiseforstyrrelse i slutten av tenårene.

- Jeg kjenner ikke forholdene i dag, men jeg antar at det er en del fokus på vekt også nå. Vi kan like det eller ikke, men mat, ernæring og vekt er en viktig del av toppidretten. Med stadig nye generasjoner inn i idretten er det derfor helt avgjørende med bevisstgjøring og at noen setter ord på problematikken, sier Nykkelmo.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. GLEN MUSK

Hun trekker frem at det blir gjort mye bra i dag, blant annet av organisasjonen «Sunn Idrett», men peker på at både forbund, skigymnas, klubbtrenere og foreldre har et ansvar.

- Dette arbeidet tror jeg vi aldri bli ferdig med.

Derfor er det helt avgjørende med bevisstgjøring, og at noen setter ord på problematikken, slik enkelte utøvere har valgt å gjøre de siste årene, og slik Grete Ingeborg Nykkelmo gjør nå.

Les mer om

  1. Selbu
  2. Langrenn
  3. Vegard Ulvang
  4. Ski-VM
  5. Birger Løfaldli

Relevante artikler

  1. SPORT

    Her er alt du trenger å vite om VM i Seefeld

  2. SPORT

    Norge har 75 VM-gull siden forrige Seefeld-VM. I den perioden har resten av verden tatt 106 VM-gull.

  3. SPORT

    Hun var «80-tallets svar på Petter Northug». Fortsatt får ikke VM-dronningen gå i fred.

  4. MENINGER

    Det handler om vekt. Det er vanskelig, men nødvendig

  5. LANGRENN

    Etter 2.-plass i fjor hadde Elias (24) håpet å vinne: – Synd Andreas ble med

  6. LANGRENN

    Falla og Østberg spurtslått av svenskene: – Det er tronskifte nå