Uhrenholdt Jacobsen legger opp: «Ikke bare en langrennsløper»
ANALYSE: Astrid Uhrenholdt Jacobsen (33) er mer enn en ualminnelig god langrennsløper. Nå legger hun opp.
Det var folketomt på tribunene på hennes egen hjemmebane i Holmenkollen. Koronapandemien hadde begynt å få konsekvenser for idretten. Astrid Uhrenholdt Jacobsen sto omringet av tre-fire norske journalister.
- BAKGRUNN: Legger opp - vil satse på nytt yrke
Hun gråt. Det var jo ikke slik hun skulle avslutte. For tomme tåkelagte tribuner, med en 16.-plass og dårlige ski. Hun sa det var kjipt å gjøre det sånn i sesongens siste renn.
Det ble mer enn bare sesongens siste renn.
– Kanskje var det mitt siste løp, sa hun allerede da.
Og slik ble det.
Det som er uviktig
– Hvis jeg ikke lærer noe annet, så vil jeg bruke altfor mye tid til å tenke på dumme detaljer i langrenn som bare er helt uviktig.
Det var i månedsskiftet oktober/november. Astrid Uhrenholdt Jacobsen hadde tatt permisjon fra landslaget denne høsten. Hun brukte egne oppsparte midler til å satse hjemmefra. Uten støtte fra landslaget og uten å delta på samlinger. Hun kalte det et eksperiment. Hun lyktes og hadde en av sine bedre sesonger helt til all idrett stoppet opp.
De siste ti årene var det permisjon fra medisinstudier hun som regel hadde tatt. Men nå hadde hun prioritert studier aller først.
På en kafé på Vinderen, ikke langt hjemmefra, møtte hun Aftenposten for å reflektere over langrenn, men også alt det andre et helt liv består av.
- STORT INTERVJU: Langrennsstjernen hyller dem som står i førstelinjen: – Helt avgjørende for å håndtere krisen vi er oppe i
Hun var midt i en praksisperiode på Ullevål sykehus. En praksis hun syntes var lærerik og givende. Hun trivdes i helsevesenet. Men noen avgjørelse skulle hun ikke ta der og da. Evaluering skulle komme til våren, slik det alltid hadde vært.
Like før påske intervjuet vi henne igjen. Da hadde hun meldt seg til koronatjeneste på sykehuset i Bærum.
Kanskje det satte fart på evalueringen? Nå har vårsolen tatt tak, og skisporene i marka har smeltet. Og nå er valget tatt.
Hennes nye karriere begynner nå.
Tårevåt Jacobsen etter Kollen-fiasko: Kan ha gått sitt siste renn
Ett gull og mange meninger
Det er på mange måter en annerledes skiløper som gir seg. Ikke annerledes på samme måte som Petter Northug. Men annerledes på mange andre måter.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen tok bare ett individuelt gull i mesterskap. Det var da hun som fersk seniorløper vant sprinten i VM i Sapporo i 2007 som 20-åring.
En langrennsløper for fremtiden. En Norge sikkert skulle få mye glede av fremtiden, tenkte kanskje hele det langrennsinteresserte norske publikum, mens de helte i seg en ny kopp kaffe i TV-stolen.
Alle fasetter
De fikk en nye svært god langrennsløper, men flere individuelle gull fra Uhrenholdt Jacobsen fikk i de ikke oppleve.
I stedet fikk de en langrennsløper som insisterte på å bruke sine intellektuelle evner til å ta en utdanning.
En langrennsløper som hevdet sine meninger.
En langrennsløper som viste frem all sin sorg, sine gleder og sin sårbarhet.
En langrennsløper som alltid var lojal mot dem som hadde sørget for at hun var den hun var, ikke minst klubb og lokalmiljø.
Meningers mot
Når sportsjournalister har en kinkig sak, enten det handler om idrettspolitikk, doping, kroppspress eller barneidrett, vil vi gjerne at aktive, de som er stjerner, også skal kunne komme med sine innspill. Journalister prøver seg alltid, og ofte ender vi opp med svada.
Slik har aldri 33-åringen fra Oslo vest vært. Jacobsen brukte hele sin karriere til å si fra. Hun var ikke redd for å dra frem egne meninger. Det brakte henne i kontroversielle situasjoner.
Men det ledet henne også til leder av utøverkomiteen i Norges idrettsforbund og medlem av idrettsstyret.
Skistjernene har ennå ikke fått Kollen-penger
Den høstdagen vi møttes på Vinderen, ga hun sterkt uttrykk for at idrettspolitisk arbeid både er givende, lærerikt og morsomt. Hun har nok flere karrieremuligheter enn helsevesenet nå.
– Idrettspolitisk arbeid gir meg mer enn å løpe rundt for å skaffe meg flere sponsorer, sa hun.
Glemmer ikke klubb
Uhrenholdt Jacobsen har også vært den som tydelig har sett sin egen idrett som mer enn bare eget jag etter gullet, seieren, ære og berømmelse.
Selvfølgelig er hun en vinnerskalle, en som kunne være usannsynlig grinete etter at det hadde gått dårlig. Men hun har aldri glemt at hun var en større del av et hele.
Derfor var det aldri snakk om å droppe NM-stafetten for Heming. Dette fortjente laget. Og kjenner vi Astrid Uhrenholdt Jacobsen rett, blir hun nok å se på Hemings stafettlag også kommende vinter. Som langrennspensjonist.
