Fire skuffede skiløpere: – Det er en brutal realitet

TRONDHEIM: Til sammen har de 17 medaljer fra VM. Fire veteraner i norsk langrenn må gi opp drømmen om VM i Oberstdorf.

Det ble tapernes dag i Granåsen. Medaljevinnerne av NM-tremilen med skibytte får ha oss unnskyldt (Emil Iversen, Pål Golberg og Sjur Røthe), men det kom til å handle mye om fire meritterte langrennsløperne som måtte avlyse VM-drømmer. Alle hadde mesterskap som mål da de i fjor i mai startet opptreningen for sesong. Alle har slitt med å få det til.

En siste mulighet

NM i Granåsen var siste sjansen til å overbevise trenere og ledere om at de er verdt å satse på i et mesterskap.

• Martin Johnsrud Sundby (36) skal til VM. Men han han får antagelig ikke gå annet enn det 15 kilometeren. Der er han automatisk kvalifisert. Det var på tremila i NM han skulle overbevise. En 14. plass er ikke overbevisende.
• Didrik Tønseth (29) har slitt hele sesongen og visste at han måtte imponere på hjemmebane i Granåsen. En 25. plass førte til at han er fullstendig avskrevet i en VM-tropp.
• Finn Hågen Krogh (30) er på sprintlandslaget. Mannen som imponerte med en stafettetappe for historiebøkene i Lahti-VM for fire år siden, er langt unna sitt toppnivå. Han ble nummer 16.
• Niklas Dyrhaug (33) mistet sin landslagsplass i fjor. Sammen med Martin Johnsrud Sundby har de hatt sitt eget lag. Målet var VM for begge. Det blir bare med VM-drømmer for Dyrhaug også etter en 18. plass.

Ikke god nok

Etterpå var det en slukøret gjeng skiløpere som innså at skiforbundets charterfly går til Tyskland uten dem.

– Det er en brutal realitet. Jeg har ikke nivået inne. I dag er jeg, helt ærlig, ikke god nok. Jeg har ikke ryggen å skylde på heller, sa 36 år gamle Martin Johnsrud Sundby etter at det hele var over.

Han fikk ikke til å være skikkelig skuffet en gang.

– Hadde det nå en gang vært så jevnt at det sto om en plass på verdenscuplaget til Lahti, så hadde det vært verre.

Men det handler ikke om verdenscup for Sundby. Det gjør det ikke for Finn Hågen Krogh heller.

– Jeg kan stå igjen etter sesongen uten å ha gått et eneste verdenscuprenn.

Tønseths nye normal

Didrik Tønseth har slitt med at kroppen ikke fungerer. Han får det bare ikke til. Etter at han for 13 måneder siden deltok i EM i terrengløp, så har lite fungert skikkelig for ham.

– Jeg skjønner jo at dette ikke går. Sånn er det. Men dette er den nye normalen min som langrennsløper. Det er litt skremmende, og det er ikke godt nok til VM, sa Tønseth.

Det store spørsmålet er jo selvfølgelig om dette også betyr slutten på karrieren for enkelte av dem.

– Akkurat nå ser det ikke ut til at jeg klarer å henge med på det øverste nivået med de premissene som jeg har. Og premissene vil ikke endre seg, sier trebarnsfaren som har fått sitt liv dokumentert i serien «Sundby mot verden» på NRK de siste ukene.

Noen konklusjon rundt karrieren ville han ikke gi her og nå.

Lettelse for treneren

En som fikk en lettere jobb etter NM-distansen er trener for allroundlandslaget Eirik Myhr Nossum. Det blir langt enklere å ta ut et lag til VM når en rekke «tvilstilfeller» nå kan telles ut av troppen.

– Jeg fikk gode svar på formen til løpere jeg hadde behov for å få svar fra.

– Uttaket ble vel enklere nå?

– Ja. Og det er jo klart at noe må jo bli enklere for hvert skirenn som blir gått. Først skal vi nå til Lahti og så får vi ta resten av uttaket etter det, sa Nossum.

12 til VM

De beste norske langrennsløperne blir nå tatt ut til å gå verdenscup i Lahti og Falun. I Lahti skal de gå en ny 30 km med skibytte. Norge får ha med seks løpere. En av disse får ikke gå distansen i VM.

I løpet av søndag kveld ble det trolig bestemt.

Til VM kan Norge stille med en tropp på 12 løpere. Dersom Martin Johnsrud Sundby ikke er kvalifisert til annet enn distansen som han er tittelforsvarer på, blir han den 13. nordmannen.

– Vi kommer til å ta ut 12 løpere, men jeg tror ikke vi kommer til å bruke 12 mann. En eller to blir trolig hjemmeværende reserver, sier Nossum.

Fornøyd vinner

Emil Iversen skal til VM, og han skal trolig gå mange distanser. Lørdag var han på pallen på sprint. Dagen etter vant han 30-kilometeren.

– Det er litt stilig at jeg ene dagen er med å kjemper mot de raske og unge på sprinten, og neste dag kan jeg kjempe mot de gamle og seige. Det kommer ikke av seg selv, og jeg har jobbet i mange år. Det er artig å vinne skirenn, men det er ennå morsommere at jeg behersker to såpass forskjellige øvelser, sa Iversen etter løpet.