Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Langrenn

– Han måtte ha gått fort lengre dersom han skulle blitt kvitt meg

Gull som forventet. Men veien dit ble langt mer kronglete enn mange hadde trodd.

  • Kurt B. M. Haugli
    Journalist
  • Mette Bugge
    Journalist

– Norge? De er uovervinnelige. Se på det laget. De har Krüger som har tatt to sølv. Han får ikke gå. Nei, Norge er uovervinnelig, sa Maurice Manificat på det bronsevinnende franske laget.

Minst like glad over å være nummer tre, som Norge over gullet.

Men etter første etappe så Norge alt annet enn uovervinnelig ut.

Kaffekoppene ble stående urørt, fortvilelsen bredte seg, litt bannskap kanskje og mye undring. I de tusen TV-stuer ble det stille. Hva var det som skjedde?

Ved veksling lå Pål Golberg bak Sverige, bak Japan, bak Kasakhstan. På 10. plass!

– Det er 30 minutter av mitt liv jeg gjerne ikke skulle ha opplevd, sa han like etter målgang.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Operasjon opphenting:
Det var før Emil Iversen hadde gode ski og kjempeform. Han tok kjapt innpå
Det var før Hans Christer Holund steg opp Burgtal med samme styrke som han tok gull tidligere i uken.
Det var før Johannes Høsflot Klæbo kløv opp den siste sprintbakken
og parkerte Aleksandr Bolsjunov.

Gullet var bestilt. Norge skulle jo vinne stafetten. Det var på mange måter både opplest og vedtatt. Kanskje kunne russerne til tross for at de var svekket, skremme oss litt. Men gull skulle det bli selv om det aldri så mye var Bolsjunov som gikk siste etappe.

Men så var det snøværet, nullføret og løse spor. Alle forutsetninger for en smørebom var til stede. Og den kom.

– Jeg skjønte det allerede etter en og halv meter at jeg hadde valgt feil, sa Pål Golberg.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Han hadde valgt klister.
Resten av feltet gikk på rubbeski.
Han kom inn 56 sekunder bak.
Norsk fiaskostart.

Smøresjef Stein Olav Snesrud måtte hasteinnkalles til intervju hos NRK. Han beklaget. Det gjorde også Golberg. Det var han som hadde tatt den endelige beslutning, som skulle være en elendig beslutning.

Sjefen for norsk gli fikk ikke mer å beklage. Da det var gått to etapper til var Norge 35 sekunder foran Russland. De to største profilene i internasjonal langrenn mot hverandre på sisteetappen i en stafett i et VM.

Smøresjef Stein Olav Snesrud snakker med teamet sitt i testområdet få minutter før start på herrestafetten. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Ventet på Bolsjunov

Bolsjunov jaget Klæbo. Han tok inn Klæbo. Men det var planlagt selv om alle med norske gulldrømmer slet med høyt spenningsnivå.

– Jeg gikk bare jevnt rolig og ventet på at han skulle ta meg inn. Jeg fikk løpet mitt slik jeg ville da han begynte å gå i rykk og napp. Han måtte ha gått fort lengre dersom han skulle blitt kvitt meg. Han var også sliten. Det kostet å ta inn det halvminuttet, fortalte Klæbo etterpå.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Bolsjunov jaget Klæbo.
Da ankermannen ble tatt igjen visste han at russeren hadde brukt mye krefter på å hente inn forspranget.
Han la seg bak
og slo til i riktig øyeblikk.

24-åringen er en klok skiløper. Han vet også hva som er hans sterkeste sider. Han ventet helt til den siste motbakken med å utnytte en av dem. Et usannsynlig rykk i den siste motbakken. Akkurat da Bolsjunov minst ventet det.

– Jeg ante ikke hvor han var. Jeg så meg ikke tilbake før langt inn på oppløpet. Det var en magisk følelse og se at han gitt opp.

Det ble en luke. En luke verdens beste avslutter aldri kom til å gi fra seg.

Holunds stafett-revansj

For en mann var den seieren som Klæbo sikret seg, spesielt. Hans Christer Holund tok bronse på 30 km og gikk inn til en 6. plass i OL i Pyeongchang for tre år siden. Likevel ble han vraket til fordel for Didrik Tønseth som ikke hadde gått tidligere i OL.

Det var en vraking han brukte en stund på å godta. Sindige Holund var sint. Men nå var han inne på laget. Nå hadde han endelig stafettgull.

– På en skala fra 1 til 10 ligger jeg på 11 i glede, sa han etter løpet.

Vrakingen i 2018 har han brukt til motivasjon.

– Jeg har hatt lyst til aldri å være i den posisjonen igjen, sa han.

Og for å unngå det, måtte han være best. Best var han onsdag. Tok VM-gull og sikret seg en plass på stafettlaget.

Norge har fortsatt ikke tapt en VM-stafett siden Ramsau i 1999.

Foto: Martin Slottemo Lyngstad
Hans Christer Holund skaffet Klæbo 26 sekunders luke til utfordrene.
Som igjen sikret at Norge fortsatt ikke har tapt en VM-stafett siden Ramsau i 1999.

Les mer om

  1. Ski-VM 2021
  2. Ski-VM 2021
  3. Langrenn
  4. Emil Iversen
  5. Hans Christer Holund
  6. Johannes Høsflot Klæbo
  7. Pål Golberg