Johaug-feilen CAS ikke kunne akseptere: – Det er alarmerende

Therese Johaug mister OL. Her er de fem punktene som ble avgjørende.

Tirsdag fikk vi den endelige avgjørelsen. Therese Johaug er utestengt for doping i 18 måneder. VM røk i vinter. Den kommende vinteren ryker også de olympiske lekene.

I sosiale medier har mange nordmenn luftet sin frustrasjon over dommen.

Er det riktig å straffe Johaug så hardt for å ha brukt en leppekrem i god tro?

– Mange snakker om leppekrem, men folk skal huske på at Johaug har testet positivt for et anabolt steroid som er et av de mest alvorlige forbudte stoffene, sier jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie Robinson.

Han har tidligere spådd en dom mellom 12 og 24 måneder. Han er imidlertid overrasket over at dommen var så streng at Johaug mister OL.

Det avgjørende spørsmålet

I enhver CAS-sak er skyldspørsmålet avgjørende for hvor lang utestengelsesperioden blir.

CAS konkluderte med at Johaug hadde utvist «ubetydelig skyld» i saken, noe som medførte en straffeutmåling mellom 12 og 24 måneder.

I slike saker, finnes det tre underkategorier i straffeutmålingen:

1. Lav ubetydelig skyld =12–16 måneder.

2. Normal ubetydelig skyld =16–20 måneder.

3. Høy ubetydelig skyld =20–24 måneder.

Hvilken av disse kategoriene Johaug ble plassert i, ble helt avgjørende for OL-skjebnen. Johaugs «smertegrense» var nemlig på 15 måneder.

Domsutvalget i NIF konkluderte med at Johaug hadde utvist «lav ubetydelig skyld», og ga henne derfor 13 måneders utestengelse.

Aftenposten har sett nærmere på den 35 sider lange dommen, som totalt består av 241 punkter. Her er de fem punktene som ble mest avgjørende for at CAS kom til en annen konklusjon enn det norske domsutvalget:

1. Trofodermin-pakken

CAS legger stor vekt på at Trofodermin-pakken var merket med et rødt symbol og ordet «DOPING», og beskriver det som «slående» at Johaug ikke oppdaget dette. I tillegg sto det på pakken at kremen inneholdt det forbudte stoffet clostebol.

– Dersom Johaug hadde gjennomført et enkelt søk på f.eks. «clostebol» og «WADA prohibited list», hadde hun veldig lett oppdaget at clostebol er et forbudt stoff, skriver CAS videre.

Poengene over munner ut i, ifølge CAS, at Johaug ikke var «ytterst forsiktig» med å unngå regelbrudd, og dermed ikke kvalifiserte til kategorien «uten skyld». Denne konklusjonen utelukket alle straffer under 12 måneder.

2. Legens rolle

Johaug forhørte seg med lege Fredrik Bendiksen før hun åpnet pakningen og smurte Trofodermin-kremen på leppen.

Ifølge Johaugs argumentasjon burde dette vært tilstrekkelig. Johaug har ingen medisinsk utdannelse, og mener at hun hadde grunn til å stole på legen.

– Vi mener at aktsomhetsvurderingen som CAS foretar er uriktig. Man må spørre seg hva man med rimelighet kan kreve av en utøver. Etter vårt syn gjorde Therese det man kan kreve. Det reflekteres blant annet i at man har spurt andre utøvere om hva de ville gjort i hennes situasjon. De svarer at de også ville stolt på legen, forklarer Johaugs advokat, Christian B. Hjort, til Aftenposten.

Dette ble avvist av CAS. Blant annet skriver de at hun hadde spurte om råd, men at hun aldri hadde overlatt ansvaret til legen. Man kan høre på råd, men dette oppfyller ikke kravet om at Johaug uansett har ansvaret for hva hun får inn i kroppen.

Motparten i saken, det internasjonale skiforbundet FIS, trakk dessuten frem at Johaugs lagkamerat Martin Johnsrud Sundby nettopp hadde blitt utestengt etter å ha blindt fulgt landslagslegens råd.

FIS mente også at Sundby-saken burde ha gjort Bendiksen oppmerksom på at han måtte dobbeltsjekke enhver medisin.

3. Den «alarmerende» feilen

CAS mener Johaug burde ha vært bedre kjent med reglene og WADA-koden, i og med at hun har konkurrert på toppnivå i ti år og avlagt rundt 140 dopingprøver.

Blant annet skriver de at WADA-listen ikke hadde vært åpnet på Johaugs mobiltelefon tidligere.

Johaug hadde heller ikke tatt opplæringsprogrammet til Antidoping Norge før etter pressekonferansen på Ullevål den 13. oktober.

– Det er alarmerende at hun ikke hadde gjennomført minimumskravet i opplæringsprogrammet før etter hendelsen, skriver CAS i sin begrunnelse.

Johaug er i tillegg en rutinert utøver som har gjennomført rundt 140 dopingtester i sin karrière. Selv skyldte hun på at hun hadde så vondt i leppen at ikke hodet var fullstendig til stede, men dette er «langt fra nok til å rettferdiggjøre hva som skjedde», skriver CAS.

4. Kontrakten

Etter at den positive dopingprøven ble kjent, var det mange som mente at skiforbundets utøverkontrakt talte til Johaugs fordel i dopingsaken. I kontrakten, som senere er blitt endret, sto det nemlig at utøverne «plikter å rette seg etter råd og veiledning» fra landslagslegene.

I CAS-høringen argumenterte Johaug-teamet dermed med at skistjernen var pålagt å følge rådene fra landslagslegen.

CAS-dommerne var imidlertid uenige i at utøverkontrakten var en formildende omstendighet i saken.

CAS’ motargument var at «absolutt ingenting» i kontrakten fritok Johaug fra hennes personlige ansvar for hvilke stoffer hun får i seg. Dette ansvaret ble dessuten Johaug minnet på i et annet punkt i utøverkontrakten.

5. OL i 2018

I høringen forklarte Johaug viktigheten av OL i Pyeongchang, i og med at hun aldri har vunnet et individuelt OL-gull tidligere.

Skistjernen håpet dette argumentet ville bidra til at CAS viste henne nåde og konkludere med en utestengelse på maksimum 15 måneder.

CAS mente imidlertid at dette poenget var irrelevant. De viste til WADA-koden, der det står at «timingen i sportskalenderen» er en irrelevant faktor i straffeutmålingen.

Hør Aftenpodden Sport: Tror Johaug straffes hardere fordi hun er norsk. Og hvorfor unner «ingen» Rosenborg suksess i Europa?