Langrenn

Ba Bjørgen kle på seg: – Grenset til mobbing

Marit Bjørgen tar et kraftig oppgjør med kroppspress og spiseforstyrrelser.

I biografien «Vinnerhjerte» åpner Marit Bjørgen opp om sine opp- og nedturer i karrieren. Samlivsbruddet med eks-kjæresten, da foreldrene hennes gikk fra hverandre, forholdet til Fred Børre Lundberg og depresjonen på slutten av 2000-tallet er noe av det som tas opp i boka.
  • Johannes Strand

OSLO: Tidenes vinterolympier innrømmer at hun ble drittlei fokuset på kroppen hennes i sin aktive karriere. Det kommer frem i biografien «Vinnerhjerte», som er ført i pennen av NRK-journalist Ingerid Stenvold.

«Dette evinnelige fokuset på kropp. Det fulgte dem som en skygge, og for Marit var det til tider så trøttende at det tærte på idrettsgleden. Da hun endelig hadde fått kroppen til å fungere igjen etter årene med motgang, opplevde hun gang på gang å bli konfrontert med utseendet», står det i boka som kommer i bokhandlene denne uka.

– Nei, egentlig ikke, sier Marit Bjørgen på spørsmål om hun forventer reaksjoner på det hun deler fra privatlivet sitt.

Hun drar litt på svaret.

– Det er fint å være åpen også. Jeg er ikke så annerledes enn folk flest.

Adresseavisen møter den abdiserte skidronninga og forfatter Stenvold i forlagets lokaler i Tordenskiolds gate i Oslo dagen før lanseringen av boka.

Duoen har møttes én gang i uka under arbeidet med boka. Avtalen var klar:

– Marit skulle være åpen om alt.

Stenvold ser bort på Bjørgen som sitter tilbakelent i en sofa, før hovedpersonen svarer:

– Men det er jeg som har hatt det siste ordet.

«Var hun feminin nok?»

I «Vinnerhjerte» kan du lese om de store oppturene i starten av karrieren og på 2010-tallet, men også om samlivsbruddet med eks-kjæresten, da foreldrene hennes gikk fra hverandre, forholdet til Fred Børre Lundberg, redselen for å gå på en dopingsmell og depresjonen på slutten av 2000-tallet.

Bjørgen hevder ingenting er blitt utelatt fra boka.

Et av temaene det vies mest plass til i boka, er kroppspress. Allerede da hun slo gjennom på starten av 2000-tallet, kom de første spørsmålene om kroppen hennes.

«Marit hadde i grunn aldri tenkt så mye over hvordan hun så ut», heter det i boka.

Men etter hvert eskalerte spørsmålene og fokuset på kroppen til skistjernen:

«Likevel skulle hun etter hvert få så mange spørsmål om kropp og utseende at selv hun, som var så fornøyd, kunne begynne å tvile: Burde hun sett annerledes ut? Var hun feminin nok? Og selv om hun raskt slo slike tanker fra seg, irriterte spørsmålene henne. Det var nok av andre som ikke ville tåle slike kommentarer like godt som henne.»

Ble bedt om å stramme bicepsen

Bjørgen forteller at hun ble satt ut da hun gjestet talkshowet til Fredrik Skavlan etter OL-suksessen i Vancouver i 2010. Den profilerte programlederen konstaterte nemlig at Bjørgen hadde Skipper’n-armer og ba henne vise fram og stramme bicepsen sin.

«Marit ble fullstendig overrumplet av retningen intervjuet tok, og tydelig brydd sa hun at hun ikke likte å vise fram muskler på den måten.»

NRK-journalist Ingerid Stenvold har skrevet boka. Duoen har møttes én gang i uka under arbeidet med boka. Avtalen var klar:– Marit skulle være åpen om alt.

Under Idrettsgallaen i januar 2012, ble kroppen hennes nok en gang tema. Bjørgen hadde på seg en ermeløs kjole og ble fotografert av bildebyrået Scanpix mens hun løftet opp et av trofeene.

«Den ene skulderen var vendt mot fotografen, overarmsmusklene var i helspenn – hun så simpelthen råsterk ut. Det kokte i sosiale medier. I Finland ble bildet koblet til gamle dopingpåstander. Flere polske medier kontaktet Scanpix for å få kjøpe bildet av Justyna Kowalczyks argeste rival. Her hjemme ble hun rådet til å kle seg annerledes.»

Etter at bildet ble publisert, rådet Norges største motenettsted, VGs Min Mote, Bjørgen til å velge kjoler som ikke fremhevet musklene hennes når hun skulle kle seg til fest.

– Det kan være en utfordring å finne kjoler som sitter pent på en muskuløs kropp, men om Bjørgen ikke får til dette selv, er jeg sikker på at det er mange stylister som gjerne vil hjelpe henne, blir Min Mote sitert på i boka.

Dette bildet fra Idrettsgallaen i 2012 skapte reaksjoner inn- og utland.

«Drittlei, men også bekymret»

Også Skiforbundet blandet seg inn i saken. De tok kontakt med Bjørgen og mente det kunne være lurt å dekke seg litt mer til.

Den tilbakemeldingen irriterte trønderen:

«Jeg er glad jeg er 30 år og hardhudet, sa Marit om all den uønskede oppmerksomheten. Samtidig følte hun at noen av utsagnene grenset til mobbing. Hun var rent ut sagt drittlei, men også bekymret for yngre og mer sårbare jenter enn henne. Og selv om hun gjentok at hun var stolt av kroppen sin og at den alltid hadde sett sånn ut, ble det til at hun kled- de seg annerledes etter dette. Ikke fordi hun mente det var hennes ansvar, men fordi kroppsfokuset var så ødeleggende. Det hele illustrerte godt hvorfor kropp og mat stadig var et følsomt tema på laget.»

41-åringen fra Rognes sier hun har vært åpen om alt og ikke utelatt noe fra boka.

Kritisk og irritert

Bjørgen er kritisk til skiforbundets håndtering av problematikken knyttet til kroppspress og spiseforstyrrelser. Frasen «det er vanskelig å få i seg nok mat når man trener så mye», irriterer henne. I boka kommer det fram at ledere og leger har gjentatt denne frasen. Bjørgen hevder det ikke er vanskelig å få i seg nok mat, men at man må innse at kroppen trenger det og lage seg gode nok rutiner.

41-åringen så flere slite med spiseforstyrrelser og kroppspress. En av dem var Vibeke Skofterud:

«Fordi Marit selv var så trygg og trivdes godt i egen kropp, var det vanskelig for henne å merke akkurat når Vibeke begynte å mistrives i sin, eller hva det var som utløste spise- forstyrrelsene».

Selv trekkes Bjørgen fram som en ener på området. Hun forstår at det kommer kritikk på at problemene ofte pakkes inn, samtidig mener hun kritikken kan bli for enkel.

I knappe 20 år har hun levd med spørsmål om kroppsfasongen hennes. Selv om spørsmålene og fokuset irriterer henne, har hun stått i det og unngått problemer. Til slutt endte hun opp med å bli tidenes mestvinnende vinterolympier og den som står med flest VM-medaljer i langrennshistorien – som også får sin plass i boka.

Les mer om

  1. Marit Bjørgen
  2. Langrenn
  3. Kroppspress