Noe helt nødvendig har skjedd i toppen av norsk langrenn

KOMMENTAR: Landslagsmodellen er under press. Å ta bakmennene inn i varmen var et smart trekk av skiledelsen.

OSLO: Under skitinget i Stavanger i juni fortalte landslagssjef Vidar Løfshus om løpere som ikke klarte å se helheten i den norske landslagsmodellen. Han pratet om managere og foreldre som trakk i trådene og gjorde dialogen med landslagsledelsen mer utfordrende. Det var lett å tenke seg til at det nye stjerneskuddet Johannes Høsflot Klæbo var en av dem han siktet til, 21-åringen fra Trondheim som tok tre OL-gull i vinter, er blitt superstjerne og har sin egen pappa som manager.

Etter utspillet fra Løfshus oppsto en offentlig krangel mellom skiforbundet og Klæbos advokat Pål Kleven. Advokaten mente skiforbundets feiltolket idrettsforbundets lovverk rundt hvem som innehar eierskapet til utøvernes markedsrettigheter.

• LESTE DU KOMMENTAREN OM SITUASJONEN RUNDT KLÆBO? Nå ulmer det kraftig under overflaten.

I månedene etterpå har noe skjedd. Norges Skiforbund har tatt grep. Espen Bjervig, som i sommer ble ansatt som ny langrennssjef, har gått i bresjen for at skiledelsen prater med sine største stjerner i stedet for om dem, fra å instruere dem til å ta dem med på råd.

Det skjer etter et tiår som har vært preget av brannslukking. Northug har lagt premissene mens forbundet har hengt etter. Som da Norges Skiforbund i 2014 vedtok at landslagsløpere ikke kan profilere sponsorer som er i konflikt med skiforbundets egne, et vedtak som etter VM i 2015 ville ha umuliggjort Northugs avtale med Coop om han fortsatt ville gå internasjonale skirenn. Bare ett år etterpå ble vedtaket satt til side da Northug satte hardt mot hardt. VM-kongen fra Falun fikk både fortsette med å gå internasjonale skirenn og å ha Coop som hovedsponsor.

Det er bare ett av flere eksempler hvor Northug har beseiret sitt eget forbund.

Høsten før Falun-VM valgte Northug å vente i det lengste med å signere landslagsavtalen som gjorde det mulig for ham å konkurrere internasjonalt.

– Det er vanskelig å forholde seg til dette. Jo mer vi gir, desto mer krever de, sa skiforbundets generalsekretær Stein Opsal under de betente forhandlingene med Northug-leiren høsten 2014.

1. november var avtalen på plass.

Langrennskomiteens Torbjørn Skogstad og Kari Sylten pratet lørdag morgen om langrennssportens strategiplan under skiforbundets høstmøte på Helsfyr i Oslo.

• HAR DU LEST DENNE KOMMENTAREN? Klæbo er en tikkende bombe for skiforbundet.

- Vi ser at vi utfordres av løperne med størst verdi, sa Skogstad.

Han fortalte om møtet skiledelsen tidligere i høst hadde med Haakon Klæbo, Are Sørum Langås og Jørn Ernst, managerne til Johannes Høsflot Klæbo, Petter Northug og Therese Johaug. Disse tre managerne utgjør en ressursgruppe sammen med landslagsløperne Eirik Brandsdal og Sjur Røthe, advokatene Pål Kleven og Tomas Kristensen, samt langrennssjef Espen Bjervig og Skogstad fra langrennskomiteen.

- Det første møtet var veldig bra, konstruktivt, og alle var innstilt på å ta sin rolle i gruppa, fastslo Skogstad.

Etter hva jeg forstår er det flere i gruppa som deler denne holdningen.

Et av spørsmålene som blir diskutert på Helsfyr i helga er hvordan norsk langrenn vil se ut om fem eller ti år. Svært mye har endret seg siden Northug slo gjennom i 2006. Gjennom sine år i og utenfor landslag har han konstant utfordret systemet. Når dette ikke lenger er et sololøp fra Northug, øker presset mot forbundet.

Derfor er det ikke bare smart av skiledelsen å prate med sine stjerner og ta deres innspill på alvor. Det er sannsynligvis helt nødvendig for å bevare landslagsmodellen slik vi kjenner den. Om grepene som er tatt er gode nok, og om endringsviljen er sterk nok til å tilfredsstille Klæbo, Johaug og de øvrige stjernene, vet vi foreløpig ikke.

Blir misnøyen for stor kan flere stjerner velge å gjøre som Northug gjorde i 2013: Bryte ut av landslaget og danne sitt eget lag med private sponsorer. Da vil forbundet stå ribbet tilbake og dagens rekrutteringsmodell forvitre.

Mens skiledelsen tegnet noe som lignet et fiendebilde til stjernene under skitinget i juni, er holdningen annerledes i dag. Målsettingen for dagens langrennsledelse er å se hvilke muligheter som finnes innenfor rammene i dagens landslagsmodell.

HAR DU LEST DENNE? «Heller ikke landslagssjefen virker særlig overbevist».

Inntrykket mitt er at ønsket om å bevare landslagsmodellen er unisont, hvis den tilpasses og utvikles. Spørsmålet er om skiforbundet har tilstrekkelig endringsvilje og om utviklingen skjer hurtig nok. Hvis ikke, kommer konfliktsakene tilbake hvert eneste år.

Ett møte med bakmennene er ikke nok, men dersom skiforbundet lykkes med å skape en permanent god dialog med stjernene og managerne, vil norsk langrenn gå styrket inn i fremtiden.