Langrenn

Vegard Ulvang tror klimakrisen endrer langrenn: Sesongen må starte senere

Tidligere storløper og FIS-topp Vegard Ulvang regner med at varme vintre fremover gjør at terminlistene må endres.

  • Arild Færaas

Aftenposten skrev mandag om skisporten som trues av klimaendringene. Allerede minker snøen i Nord-Amerika og Europa, og stadig oftere er det mangel på snø når det skal arrangeres langrenn, skiskyting eller alpint.

Gull-grossist i OL og VM, og nå leder av Det internasjonale skiforbundet langrennskomite Vegard Ulvang sier at det ikke er lenge til terminlisten vil endres som følge av den globale oppvarmingen.

— Vi kan ikke gå for lenge med løp hvor det bare er striper med snø. Så en omlegging av terminlisten ligger i kortene, sier han til Aftenposten.

Bakgrunn: Global oppvarming gjør skisporten utrydningstruet

Vegard Ulvang er nå langrennssjef i FIS.

Sesongstart nærmere jul

Han forteller at rennene som har gått i Norge, Sverige og Finland de siste årene i november/desember trolig må legges nærmere jul. Og andre løp i Mellom-Europa må legges til januar.

Sett denne?

Les også

Stor oversikt: Alt du trenger å vite om Ski Tour Canada

På spørsmål om sesongen da vil bli kortere, sier han at man alltid vil finne snø i fjellet utpå våren.

— Men det handler jo også om når folk vil se på ski, legger han til.

Ulvang sier at endringen av terminlisten ikke vil gjelde allerede neste sesong, men at diskusjonen vil begynne i år.

Denne sesongen var det den siste helgen i november hvor de første verdenscupløpene gikk i Finland.

Interessert i flere saker om klima? Da anbefaler vi disse:

Frontet hvit vinter

Sammen med Gudmund Skjeldal startet Vegard Ulvang i 2007 prosjektet Hvit vinter.

_69X1033_doc6okrirn26ae1gtf0crb.jpg

— Det var en spontanreaksjon vi hadde på en dårlig vinter. Vi forsøkte å samle idretten i et klimaengasjement. I tillegg til å løfte frem dette med hvit vinter, jobbet vi også med å få idretten til å kartlegge sitt eget avtrykk og gjøre noe med det vi kan. En ting er å jobbe med snøproduksjon, men vi må sørge for at flest mulig får gå på ski på en bærekraftig måte.Han sammenligner kampen for hvit vinter med en lang femmil.

— Den pågår ennå, og vi er kanskje bare inne i den første kilometeren ennå.

- Er du optimist eller pessimist med tanke på skisportens fremtid?

— Jeg er realist. Veldig mye kommer til å bli veldig vanskelig, og vi kommer til å miste skiføre der mange nordmenn bor. Vi kommer til å bli helgeskiløpere, og det kan påvirke hele vår nasjonale kulturarv. Færre vil få muligheten, og det gjør noe med vår identitet. Det bekymrer meg.

- Hvordan er engasjementet blant dagens utøvere om klimaendringene?

— For de aktive er det et tveegget sverd. De skal først og fremst gå på ski, og ikke alle er komfortable med å engasjere seg i utenomsportslige ting. Men samtidig føler de det sterkt på kroppen. Det blir flere og flere skirenn med dårlige forhold. Og det er ingen tvil om at de neste 20 til 50 årene vil det bli store endringer i hvordan vi utøver idretten vår.

Har knekt koden, men er ikke miljøvennlig nok

Hvit Vinter-prosjektet er over. Men Skiforbundet jobber nå sammen med NTNU og Sintef om et prosjekt om snøteknologi for fremtiden.

— Vi håper å frigjøre oss fra temperaturen, slik at vi kan lage snø for plussgrader også, sier anleggsrådgiver Marit Gjerland.

Produksjon av snø, hvordan snøen behandles (for eksempel i mange plussgrader), distribusjon og lagring av snø er de fire områdene forskningsprosjektet fokuserer på.

Hun forteller at koden for snøproduksjon uavhengig av temperatur egentlig er knekt nå.

— Men det er for energikrevende til at vi kan stille oss bak det. Produksjonen må bli langt mer miljøvennlig. Den må være bærekraftig, og vi forsker blant annet på varmegjenvinning i tilknytning til snøproduksjonen, sier Gjerland.

Målet er også at det ikke bare er toppidrettsanlegg som skal kunne benytte seg av dette.

— Vi håper også det kan bli tilgjengelig for små og mellomstore anlegg. Og om vi kommer der at vi kan lage snø hvor vi vil, kan skifamilien utvikle seg i stedet for at vi skal grave oss ned.

Hun viser for eksempel til at det i dag er teknisk mulig å lage en god snøtrasé i Central Park i New York.

— Men vi kan ikke ha snø som er miljøfiendtlig. Det gir ingen mening, avslutter hun.

Interessert i flere saker om klima? Da anbefaler vi disse: