Langrenn

Bjørgen får i seg 6000 kalorier daglig

Må spise selv om hun ikke er sulten.

  • Mette Bugge
    Journalist

VAL SENALES, Italia (Aftenposten.no): Når Marit Bjørgen trener knallhardt, trenger hun påfyll av mat for å kunne opprettholde energien.

33-åringen tipper selv at hun får i seg 10.000 kalorier daglig etter de mest krevende øktene, men så viser det seg at sannheten er 6000. — Det forteller bare at Marit ikke er så opptatt av kalorier, men uansett er det mye. Jeg synes det er veldig bra at hun ikke teller kalorier , sier Olympiatoppens ernæringsfysiolog Heidi Holmlund.

-Jeg teller egentlig aldri kalorier, men vet sånn noenlunde hva jeg har i meg, innrømmer skidronningen.

Avhengig av alder og aktivitetsnivå vil en kvinne som trener litt ha behov for 2000-2500 kalorier. Bjørgen trener mye og hardt, flere timer hver eneste dag.

For å kompensere for det, må hun passe måltidene, for å få i seg nok mat. To daglige treningsøkter, noen ganger tre, tærer på overskuddslageret.

Inntil åtte små og litt større måltider kan det bli, og langrennsdronningen velger gjerne fisk som hovedrett. Det fikk hun appetitt på for noen år siden, og er blitt «frelst».

Viktig å spise

Hun forteller at hun fra tid til annen ikke har matlyst.

— I perioder kan det være litt underskudd, men det er viktig å spise for ikke å bli syk. Med for lite matinntak blir man sårbar.

I Val Senales kommer langrennseliten til dekket bord. Under øktene sørger trenere og andre gode hjelpere for at det er energibarer og fruktdrikke som raskt kan være påfyll etter en økt. Det kan hende gjengen er på breen, som i Val Senales, eller høyt oppe i fjellene, når treningen er ferdig. Da er det godt å ha noe lett å gripe til før nedturen.

Bjørgen passer på å spise mye frukt også.

– Jeg er avhengig av et sunt kosthold for å prestere , sier hun.

Olympiatoppen hjelper utøvere og lag med å legge opp rutiner for måltider. Spesielt unge utøvere trenger mer veiledning. De erfarne, som Bjørgen, vet hva de skal ha i seg.

Høyde er krevende

— Marit og de andre langrennsløperne må huske på å dekke energibehovet sitt, det vil at når de trener mer og hardere så må de spise mer mat. Dette er langrennsløperne gode på og de fleste har trent på dette i mange år. Når man trener hardt kan det være at appetitten er redusert, da er det viktig at man spiser fordi at man vet at dette er veldig viktig for restitusjon og treningseffekt over tid. De spiser ikke nødvendigvis fordi at de har lyst på mat, men fordi at de vet at de må. Når de er i høyden, slik som nå, må de også øke både mat- og væskeinntaket sitt. Dette er viktig for å få maksimal høydeeffekt, sier Heidi Holmlund, som jobber nettopp med de kvinnelige langrennsløperne.

- Hva slags type mat trenger Bjørgen?

— Et variert kosthold der hun dekker behovet sitt for de energigivende næringstoffene: karbohydrater, fett og protein, samt at hun har kvalitet i maten med mye vitaminer og mineraler. Dette er Marit god på. Det er spesielt karbohydratinntaket hun må øke i perioder med mye hard trening. Da er det mye sportsdrikk under økter, restitusjonsinntak umiddelbart etterpå og nok karbohydrater i hovedmåltidene som for eksempel brød, korn, pasta/ris osv. Marit er veldig god på å ha høy næringstetthet i kostholdet, med mye fisk, grønnsaker og grove kornprodukter.

Altetende

Heidi Weng er en av de yngre i laget.

— Jeg gidder ikke telle kalorier. Jeg spiser det jeg får, sier 22-åringen fra Enebakk.

Hun er i ferd med å bli en stor profil, kanskje Bjørgens arvtager sammen med Therese Johaug, den dagen lagets nestor gir seg.

Weng er i likhet med Bjørgen bevisst på at det aller viktigste er å ha en sterk og sunn kropp.

– I vårt samfunn er mange veldig opptatt av kropp og utseende. Det er mage blogger rundt disse temaene, I vårt miljø er det ikke slik. Jeg selv er ikke veldig opptatt av utseende og vekt, sier Weng. Hun er fornøyd med at hun kan trene godt og levere i sporet. Og da trengs mat.

Landslagsløperen, som satser mot sitt første OL, er sjeleglad for at hun kan spise omtrent akkurat det hun vil, når hun vil. Og hun elsker dessert.

— Men så trener vi jo også hardt, selv om jeg ikke er den som har flest timer i landslaget, sier hun.

Les mer om

  1. Marit Bjørgen