Tallene avslører Klæbos kjempefordel: – Idretten blir aldri helt rettferdig

21 av 22 sprintvinnere i langrenn har én ting til felles. De har gått den første av to semifinaler i rennet.

Johannes Høsflot Klæbo og Federico Pellegrino har dominert sprintverdenscupen denne sesongen.

Ser man bak seierne, finner man en veldig tydelig tendens. Det er svært vanskelig – nesten umulig – å hevde seg i finalen for løperne som har kvalifisert seg via det andre av to semifinaleheat.

– Idretten blir aldri helt rettferdig, mener Vegard Ulvang, leder i langrennskomiteen i FIS.

Hele 84,75 prosent av de 66 pallplassene fra vinterens sesong gikk til utøverne som hadde fått lengst mulig hviletid. Dersom man går den andre semifinalen, får man flere minutter kortere tid til å restituere seg enn dem som går i den første.

Under helgens verdenscupsprint i Falun fikk for eksempel herreløperne som gikk den første semifinalen 23 minutter hviletid før finalen. De som gikk den andre semifinalen, gikk 18 minutter hvile.

Bare ti ganger har utøvere som gikk i heat to vært på pallen, og bare én av 22 ganger har de havnet helt på toppen. Bare to ganger har utøveren kommet på andreplass.

De siste tre sesongene er det arrangert 34 sprintrenn for hvert kjønn. På de 68 finalene har det bare blitt seks seire for utøvere fra andre semifinaleheatet.

Det er ikke tall som overrasker Ulvang.

– Det er en fordel å være i heat 1, og det har vi sett på statistikken tidligere også. At den er blitt større, er naturlig i og med at de har fått fritt valg. Målet med endringene i 2015 var at løperen skulle få velge, og de beste velger heat 1 og 2. Før var det litt mer tilfeldig, sier han

Etter VM i Falun i 2015 ble det innført nye tiltak som skulle minske fordelen av å gå i semifinaleheat nummer en i en skisprint.

Fra da skulle utøverne selv velge hvilket heat de skulle gå i dersom de kom seg videre fra prologen. Utøveren som ble nummer 11 i prologen velger heat først, og så går det videre til utøveren som vant prologen. Etter de elleve første får plass nummer 12 og til 30 velge.

Høyere andel enn noen gang

Men den nye regelen har ikke ført til at flere fra heat to hevder seg i finalen, snarere tvert imot.

I sesongen som ble avsluttet i Falun i helgen, var andelen pallplasser som gikk til utøvere i semifinale én høyere enn noen gang tidligere.

– Her må man gjøre avveininger mellom det som skal sendes på tv og den tiden som går. Vi har lagt inn litt jubel for damene, og for å drøye tiden så det blir passelig. Men så får man litt forsinkelser og de forplanter seg utover i løpet. Og finalen skal gå på et gitt tidspunkt, så har man et problem, sier Ulvang.

– Får mer tid til restitusjon

I Ruka, da Stina Nilsson sto igjen på toppen av pallen, er eneste gang noen fra andre semifinale har vunnet. Maiken Caspersen Falla, som til slutt vant sprintkulen i tett konkurranse med svensken, klarte ikke å ta seg videre fra prologen.

Johannes Høsflot Klæbo, vinneren av både sprintcupen og verdenscupen sammenlagt har gjennom hele sesongen valgt kvartfinaleheat nummer 1. Pappa og manager Håkon Klæbo sier valget avhenger av flere ting.

– I de heatene hvor du har de raskeste løperne, vil flere kunne gå videre. Og det er vel ingen hemmelighet at om man velger de første heatene, så kommer man i semifinale 1. Da får man mer tid til å restituere seg til en finale. Men det er ingen bevisst plan eller strategi fra Klæbos side, sier han til Adresseavisen.

Føret kan gjøre det vanskeligere

Sprinttrener for det norske herrelaget, Arild Monsen, mener den unge eleven velger bevisst når han stort sett alltid går til kvartfinale én.

– Et viktig moment er at han får mer restitusjon. Johannes er trygg på at det er hans vei for å komme seg til finalen. Men det finnes jo situasjoner hvor det ikke er lurt. Om det snør og kvinnene ikke går hele løypen som herrene går, kan føreforholdene bli bedre etter hvert, sier Monsen til Adresseavisen.

Ved å velge det første kvartfinaleheatet, er utøveren sikret maks restitusjonstid mellom alle heatene.

I Falun gikk Klæbo rett bort til knappen som satte han i kvartfinale 1, og det samme gjorde hans argeste rival Federico Pellegrino. De ble til slutt nummer én og to på sesongens siste sprint.

Ikke nye forslag

Men sprinttreneren er usikker på om det er så mye å gjøre med den store forskjellen.

– Uansett hvordan man snur og vender på det, tilfredsstiller man noen, men ikke alle. Så da er det bedre at de får gjøre et fritt valg. Så jeg har ikke en bedre løsning enn det vi har i dag. Men om noen har noe i ermet hadde det vært spennende, sier Monsen.

Også Vegard Ulvang er åpen for forslag dersom noen nasjoner mener urettferdigheten er for høy.

– Vi har ikke diskutert noen nye endringer, men det kan vi gjøre dersom diskusjonen kommer opp igjen. Om noen har et bedre forslag, er det bare å komme med dem. Men jeg har vanskelig for å se hva det skulle være.