Langrenn

Slik skal de takle de ekstreme forholdene i Kina

LIVIGNO (Aftenposten): Johannes Høsflot Klæbo drev ikke med høydetrening før han ble helt nødt til det. Nå må han. OL blir høydeleker.

På en stripe kunstsnø på et jorde utenfor Livigno i 1800 meters høyde driver Johannes Høsflot Klæbo på med forberedelser til OL. Høydetrening har hatt lite av før. Nå må han og resten av langrennsløperne som skal til OL.
  • Kurt B. M. Haugli
    Kurt B. M. Haugli
    Journalist

Det luktet gjødselmøkk over jordene utenfor Livigno. Men ett jorde var annerledes. En kritthvit stripe med kunstsnø og muligheter til å gå langrenn i 1800 meters høyde.

Ikke siden OL for snart 20 år siden i Salt Lake City har det vært viktigere for norske langrennsløpere å være forberedt på såkalt tynn luft. I Beijing skal de gå konkurranser rett under 1800 meter over havet.

Derfor er langrennsløperne akkurat her disse dagene i oktober. Her har de vært en stund. Her skal de bli værende til jentene reiser enda høyere opp for å trene på breen i Val Senales. Johannes Høsflot Klæbo blir seks-syv dager ekstra.

Alt handler om to uker i Beijing. Alt handler om å ha gjort alt riktig til å konkurrere høyt over havet. Du her helt sikkert hørt disse begrepene før:

Høyde, høydetrening, høydetilpasning, høydeerfaring, røde blodlegemer, oksygentransport.

De 16 langrennsløperne som blir tatt ut, må være forberedt på at dette blir noe helt annet enn Ruka, Holmenkollen eller Falun. Luften er såkalt tynnere. Ja, til og med tynnere enn i Davos som ligger på 1400 meters høyde.

Det kan fort felle selv de beste langrennsløpere dersom han eller hun ikke vet hvordan man skal takle dette.

– Det kan være helt avgjørende for den enkelte utøver å erfare hvordan de responderer. For de som preges betydelig allerede ved slik høyde, må det gjøres grundigere forberedelser, sier Gøran Paulsen.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH og spesialisert innen idrettsfysiologi, testing og trening av elite-idrettsutøvere.

Manglet erfaring, gjør noe med det

Johannes Høsflot Klæbo var en utøver som ikke hadde særlig erfaring med høyde før 2021. Det er nettopp derfor trønderen har funnet sitt sted på denne hvite stripen ute på jordene utenfor alpebyen med tax-free-privilegier. Det norske kvinnelaget og sprinterne er også på plass.

De skal følge rådene til blant andre Øyvind Sandbakk, professoren ved NTNU som har en rekke forskningsarbeider rundt langrenn bak seg. I januar i år ga han og flere medforfattere ut en vitenskapelig artikkel hvor de kom med klare råd til hvordan langrennsløpere skal forberede seg på Beijings konkurranser like under 1800 meters høyde. «Preparing for the Nordic Skiing Events at the Beijing Olympics in 2022» gir inngående råd om hva som skal til.

Her er ekspertrådene

– Jeg har sett litt på det som han har skrevet, og jeg har snakket litt med ham. Nå er det planer om å reise tilbake til Davos. Det kan godt hende jeg blir igjen her nede helt til OL. Da havner jeg på 100 døgn i høyden, sier Høsflot Klæbo.

Mannen som kanskje er den største gullfavoritten for Norge på herresiden i langrenn, tar ikke lett på dette.

Rådene fra Sandbakk & co. kan veldig kort oppsummeres slik:

  • TRENING I HØYDE: Det blir anbefalt at løperne har minst 60 dager i høyden, men ikke primært for å samle røde blodlegemer slik man gjorde under klassisk høydetrening. Det handler om skaffe seg erfaring om hvordan kroppen fungerer under slike forhold. Det er for eksempel lett å bomme på åpningsfarten i høyde. Og har du først gjort det, kan et løp være ødelagt. Ikke alle norske landslagsutøvere vil nå dette målet. Men de fleste vil være over eller like i nærheten av 60 høydedøgn. Klæbo regner med å ha vært 100 dager i høyden når OL begynner.
  • AKKLIMATISERING: Det anbefales mellom to til fire uker akklimatisering. Lengden avhenger av hvilket format du velger på høydeoppholdet like før konkurransene i Beijing. Dette har det norske landslaget lagt en plan for med et lengre opphold i Seiser Alm i Nord-Italia i januar. Løperne reiser så å si direkte derfra til Beijing.

Kritiske røster

Men det norske opplegget har ikke vært uten kritikk.

Allroundlandslaget er ikke med til Livigno, og da kommer kritikken fra «langrennspolitiet». Torgeir Bjørn, mangeårig trener og nå ekspert for NRK, mener at høydetrening ikke bør nedprioriteres.

Petter Skinstad er langrennsekspert hos TV2 og mener at de norske herreløperne tar en sjanse.

Og mens ekspertene tviler i perioder på det norske opplegget, så er trenere og ledere klokkeklare på at dette har de kontroll på.

– Vi er ganske trygge på vår plan. Jeg har et rutinert lag, og det er mange av disse som har mange hundre høydedøgn. Vi vet jo også hvordan løperne presterer på relativt høy høyde. Vi har landet på en relativt lik plan som vi har de siste tre-fire årene, sa sjefen for de hjemmeværende allroundløpere Eirik Myhr Nossum under lagets samling i Oslo i forrige uke.

På nattbordet

Arild Monsen er sprinttrener og har i motsetning til Myhr Nossum tatt med seg sine løpere til et ekstra høydeopphold i Livigno sammen med kvinnelaget.

– Noen på sprintlaget, som Pål Golberg og delvis Sindre Bjørnestad Skar, har erfaring med høyde. De tre andre har det ikke. Jeg synes vi har fått til et godt opplegg med tanke på den situasjonen hele verden har vært i siden mars 2020. Vi er ikke her for å skape fysiske fordeler. Vi er her for å lære hvordan vi skal opptre i høyden.

Kvinnelagets trener, Ole Morten Iversen, er enig. NTNU-professorens anbefalinger har han lest nøye.

– Det artikkelen har ligget på nattbordet lenge.

Les mer om

  1. Langrenn
  2. OL
  3. Johannes Høsflot Klæbo
  4. Øyvind Sandbakk
  5. Eirik Myhr Nossum
  6. Pål Golberg
  7. Arild Monsen