Stusser over finsk dopingtrussel: – Jeg hadde sperret opp øynene

HOLMENKOLLEN (VG) Finlands generalsekretær foreslo å kontraktsfeste en bot på over fem millioner dersom en utøver blir dopingtatt. Norges Erik Valnes og Simen Hegstad Krüger synes forslaget er oppsiktsvekkende.

STJERNELØPER: Iivo Niskanen er finnenes sterkeste kort og blant Norges største konkurrenter. Her er han pakket inn mellom Harald Østberg Amundsen og Hans Christer Holund under femmila i Holmenkollen sist vinter.

– Det er umulig å sette seg inn i for oss, men jeg hadde sperret opp øynene om det lå i min kontrakt. Å bli tatt for brudd på dopingreglene er utenkelig for oss, men det har skjedd glipper, sier landslagsutøver Erik Valnes.

Den forrige utøverkontrakten til finske langrennsløpere inneholdt et punkt som tilsa bot på 100.000 euro til forbundet dersom en løper ble tatt i doping. Generalsekretær i det finske skiforbundet, Ismo Hämäläinen, har bekreftet overfor avisen Ilta-Sanomat at han nylig foreslo å øke boten til 500.000 euro (drøyt 5,2 millioner kroner).

Men Hämäläinen har sagt at motstanden fra utøverne ble for stor og at det nå inngås en dopingklausul i kontrakten med bot på 150.00 euro (drøyt 1,6 millioner kroner). Til sammenligning har finske friidrettsutøvere kontraktsfestet en dopingbot på 50.000 euro, skriver Ilta-Sanomat.

Hämäläinen skal ha blitt overrasket over utøvernes misnøye til forslaget.

– Situasjonen bør være slik at ingen idrettsutøvere ikke engang vil vurdere å bruke doping som et alternativ, og da bør selve botens størrelse ikke ha betydning for noen, sier Hämäläinen i Ilta-Sanomat.

Rundt VM på hjemmebane i Lahti tilbake i 2001 ble det avdekket flere dopingsaker i finsk langrenn.dopingsaker i finsk langrenn.I forbindelse med VM i Lahti ble finnene rystet av en dopingskandale. Seks utøvere fra vertsnasjon Finland ble tatt for bruk av Hemohes, som kan brukes for å skjule bloddoping. Finland ble fratatt tre medaljer, blant annet gullet på stafetten. Blant dem som ble tatt er stjernene Mika Myllylä og Harri Kirvesniemi.

De norske løperne har ikke kontraktsfestet en lignende bot ved dopingstraff i sine avtaler Norges Skiforbund. Men ifølge den norske straffeloven kan man også få økonomisk bot og fengsel opptil to år for dopingbruk. Det er vanlig i idretten at sponsoravtaler også blir påvirket.

– Det skal gå fint om man sjekker det man bruker, men det har vært uheldige tilfeller i norsk langrenn med Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby. Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby. Norge hadde to dopingsaker i langrenn i 2016. Først ble Martin Johnsrud Sundby utestengt i to måneder og fratatt flere seirer på grunn av feil bruk av astmamedisin. Therese Johaug ble utestengt for bruk av leppesalven Trofodermin som inneholder det forbudte stoffet clostebol. Hun ble utestengt i 18 måneder. Det var brudd på dopingreglementet, men det var et element av uflaks og ubevisst. Der har Skiforbundet vært med å støtte dem gjennom det, så det er en forskjell på det og bli tatt i klink epo-bruk (bloddoping), sier Erik Valnes.

– Hva tenker du om forslaget på over 5 millioner?

– Det er en stor sum, og får du den over deg er det potensielt en ganske solid dobbeltstraff. Men de som doper seg med overlegg, fortjener selvsagt masse straff, svarer Valnes.

NORSK TOPPLØPER: Simen Hegstad Krüger.

Simen Hegstad Krüger synes ikke bot-trusselen mot utøverne sender noe bra signal.

– Jeg synes på en måte det gir et signal om at landslagsledelsen ikke stoler på utøverne. Jeg hadde reagert om Espen Bjervig (langrennssjef) vedtok at vi skulle betale fem millioner kroner i bot, sier Krüger til VG og fortsetter:

– Da hadde jeg følt de mistenkte at noen spekulerte i noe. Jeg forstår at utøverne reagerte. Slik jeg kjenner det finske laget med Iivo Niskanen i spissen, er det helt annet lag med helt andre holdninger enn for noen tiår siden. Jeg tenker det ikke er nødvendig å ha en slik ordning.

– Hva hadde du tenkt om en slik bot ble foreslått i din kontrakt?

– Jeg synes det hadde vært spesielt å vedta noe sånn. Vi har sett to saker (Johaug og Sundby) i Norges Skiforbundet som har vært veldig spesielle. Da hadde man hatt en veldig vanskelig problemstilling hvordan man skulle håndtert de sakene, sier Krüger.

Hans Christer Holund mener utøvere som doper seg bevisst fortjener stor straff.

– Straffen kunne vært 50 millioner for min del. Det skal svi om du velger å krysse den grensen. Så er det klart at du ikke kan betale X antall millioner om det er et uhell, vi er mennesker som kan gjøre feil. Men er det bevisst juksing, er det ingen øvre grenser. Det er økonomisk kriminalitet å dope seg, og rettferdig å bli straffet økonomisk, sier Holund.

Harald Østberg Amundsen er på lik linje.

– Det har vært noen tilfeller hvor det har vært ubevisste handlinger, da må man skille. Hadde jeg dopet meg med vilje og blitt tatt, kunne straffen vært superstreng. Men skjer det noe som gjør at du er utrolig uheldig, er det tungt å gå konkurs i tillegg til en personlig krise, sier Amundsen.