Alt tyder dessverre på at Northugs tid er over

KOMMENTAR: «Jeg har vært der før. Jeg vet hva som kreves», sier Petter Northug i den nye boka. Men orker han å gjøre jobben som må til?

Ut fra det jeg kan lese i den nye boka «Petter Northug – min historie» er svaret på det nei. Boka er en god fortelling om hva som kreves for å bli verdens beste i en knallhard idrett som langrenn. Om hvor ekstrem indre motivasjon du må ha for å være villig til å forsake alt som ikke gjør deg til en bedre skiløper.

I tillegg til å være en oppskrift på hvordan du kan lykkes forteller boka også om fallet. Det begynte etter toppunktet som var femmila under VM på hjemmebane i Holmenkollen i 2011. Frem til da var det trening og skirenn alt handlet om for Petter Northug. Etterpå fikk han smaken på et søtere liv. «Det handlet ikke lenger om liv og død, det handlet om å ha det behagelig», skriver forfatter Jonas Forsang. «Det var bare et tidsspørsmål før alt rakna», forteller Northug etter at han hadde hatt suksess under VM i Val di Fiemme i 2013.

Det er en tankevekkende innrømmelse.

• Les mer om bokutgivelsen: Vil Northug være like populær om 40 år som Brå er nå?

Da hadde det gått to år hvor han ikke hadde lagt ned det grundige arbeidet som gjorde ham til verdens beste langrennsløper. Han fortsatte å prestere bra, men innser nå at han i stor grad fløt på det mangeårige arbeidet frem mot 2011.

Aldri har Northug uttalt seg så selvkritisk og ærlig om den manglende motivasjonen de siste årene som i denne boka.

I barndommen begynte Northug å spise kraftfôr beregnet på kyr fordi han hadde hørt rykter om at rivalen Arnt Einar Engan gjorde det. Han forteller om hvor viktig de første ti årene av karrieren var, da han stort sett reiste hjem fra skirenn etter å ha tapt. Historiene fra barndommen er godt lesestoff, men det mest interessante dreier seg om måten han beskriver endringen etter Oslo-VM på.

«For meg er det enten eller. Hele karrieren har jeg beveget meg på en knivsegg av hva jeg tåler. Og jeg har fått flere sesonger ødelagt fordi jeg har trent for hardt. Enten så treffer jeg eller så treffer jeg ikke». Det er Petter Northug i et nøtteskall. Alt eller ingenting.

Han traff perfekt i sitt livs viktigste mesterskap. Han svevde på det grundige arbeidet som var gjort i et par år, som da han vant 15-kilometeren i 2013, men den indre motivasjonen var ikke lenger like sterk. Utenfor landslaget mislyktes han i Sotsji-OL i 2014. Karrieren var kraftig på hell. På våren etter OL nådde han bunnpunktet, da han krasjet sin luksuriøse Audi i fylla.

I boka kommer det godt frem hvor mye gnist og motivasjon skandalen ga ham. Som før 2011 gjorde han alt som sto i hans makt for å komme tilbake. Han lyktes og ble VM-konge i Falun i 2015.

Etter det har karrieren igjen stupt. Nå håper han å kunne lykkes på ny i VM i Seefeld kommende vinter, men ut fra beskrivelsene i «Petter Northug – min historie» er det vanskelig å se hvordan det skal skje.

• Fikk du med deg denne? Northugs ekskjæreste: – Oppmerksomheten som var rundt ham var utfordrende for meg å takle

For når han helt på tampen skriver at han har vært der før og at han vet hva som kreves, så er mitt spørsmål om han har vilje til å gjennomføre den jobben som må til. Prestasjonene i Falun-VM kom etter en ekstraordinær hendelse. Han var helt nødt til å slå tilbake.

Nå er han ikke der. Slik jeg leser det er ikke den ekstreme indre motivasjonen der lenger. Han har ikke lenger noe å bevise, noe å slå tilbake mot. Det som slår meg er at det i dag er Johannes Høsflot Klæbo som jobber på den måten Northug beskriver. Det er han som utnytter hver eneste detalj til å bli bedre, ikke Northug.

Det er fullt forståelig om det er slik, for Northug har vunnet alt som vinnes kan. Han liker fortsatt å konkurrere på ski, men det i seg selv er ikke nok til å bli verdensmester. Grunnlaget han fløt på i 2013 er borte. Der han tidligere har beveget seg på en knivsegg, som enten har gitt gull eller fiasko, ser opplegget hans nå ut til å være tryggere. Det fremstår ikke lenger som «alt eller ingenting».

Helt på slutten skriver forfatteren at «Det kommer en tid hvor det er over, men jobben er ikke gjort. Ikke helt ennå». Han sikter sannsynligvis til det som skal skje i Seefeld til vinteren.

Falun-VM er beviset på at Northug kan hvis han vil. Jeg håper jeg tar feil, men etter å ha lest Northugs nye biografi blir troen på nye gullstunder i Seefeld mindre enn tidligere i høst.

Fordi jeg er i tvil om Northug selv er tilstrekkelig sulten på mer gull.