I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep, selv om det fortsatt ikke er helt likt.
Blinkfestivalen tar stadig grep for å minske kjønnsforskjellen i premiepenger.
LYSEFJORDEN/OSLO: Blinkfestivalen er en millionbusiness. En god del av inntektene går ut igjen til premiepenger. Økonomisk er alle øvelsene under Blinkfestivalen likestilt mellom kvinner og menn – unntatt én. Det er onsdagens åpningsrenn: Blink Classics.
Denne forskjellen ble skrevet om for første gang i 2016. Da ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet.
– Etter en runde med Likestilingsombudet gikk de med på at vi ikke skilte på kjønn, men på nivå, sier festivalens sportssjef Arne Idland.
Trappet opp
Da var totalbudsjettet for premiepenger for Blink Classics på 240.000. 190.000 kroner ble fordelt mellom herrene, mens 50.000 kroner gikk til kvinnene.
– Vi øker premiepotten for kvinner gradvis år for år. Det er den avtalen vi har. Vi hadde en dialog med likestillingsombudet om vi skulle ha en egen kvinneklasse, eller om vi skulle gjøre som i sykling med bare en herreklasse. Vi får ikke vist kvinneklassen på TV, men vi har et ønske om å ha det. Derfor ble vi enige om å ha en gradvis opptrapping av pengepremier, forklarer Idland.
Opptrappingen førte til at det i 2017 var 70.000 kroner i premie til kvinnene. I år har summen økt til 105.000. Herrenes premiepenger har stått stille på 190.000. Grunnen til at det var at større forskjeller handlet om antall deltagere.
– Det er en gradvis opptrapping fordi vi må ha flere deltagere. I går (onsdag) var det vel 15 kvinner som fullførte, mens det i herreklassen var rundt 115 påmeldte, fortsetter han.
15 var ny rekord. Antallet løpere som har fullført har vært nede på tre.
Mangel på landslagsløpere
Blink Classics’ største problem har vært å tiltrekke seg eliteløperne. Av de norske elitelandslagsløperne var det kun Kari Øyre Slind som gikk. Hun ble nummer fire, over seks minutter bak storesøster og vinner Astrid Øyre Slind.
– Hvis det er eliteløpere som begynner å gå Blink Classics, og vi får vist det på TV, skal det selvfølgelig være likt. Men så langt har det ikke vært særlig interesse fra eliten til å gå Blink Classics.
Vi har spurt elitelandslagsløperne Ragnhild Haga og Ingvild Flugstad Østberg hvorfor de ikke prioriterte Blink Classics i 2019.
– Det er mest fordi jeg ikke tenker å satse på langløp. Da måtte jeg trent mer på det. Jeg har såpass respekt for de beste stakerne der, at da må jeg gjøre en innsats på det, sier Haga.
– Det er et fint løp, og jeg synes det ser artig ut. For vår del er det fire konkurranser her. Vi kan ikke gå alt. Så er det litt hva arrangøren vil at vi skal gå, og hva en selv ønsker å prioritere. For min egen del har jeg akkurat kommet hjem fra et USA-opphold. Jeg trengte de dagene jeg trengte, men man skal ikke se bort ifra at jeg vil stille et annet år. Det var flere i fjor enn året før, så man får ta det som positivt, sier Østberg.
Vil ha det likt
Målet for Blinkfestivalen er til slutt å ha like premiepenger i alle øvelser.
– Vi har et ønske om like premiepenger også for Blink Classics, som for alt annet. Den dagen eliteløpere ønsker å gå, og NRK sender løpet, kan vi selge startnumre og tjene penger på det. Til nå har det ikke vært garantert TV-dekning, sier Idland.
Under årets utgave startet kvinnene samtidig som herrene. Siden de beste kvinnene lenge hang med i tetfeltet fikk de TV-tid hos NRK, men da de beste herrene fikk en luke ble TV-kameraene med teten.
