Langrenn

Petter Northug lot som om han ikke brydde seg: – Kunne tatt med meg sannheten i graven

Petter Northug (32) skjulte for omgivelsene hvor mye en seier betydde for ham. Men egentlig tenkte han ikke på annet enn å bli verdensmester.

Petter Northug åpner opp for tanker og følelser i boken Min historie.
  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    Journalist

Norges store langrennsprofil i så mange år røper noen av sine hemmeligheter i boks form.

I Min historie av forfatter Jonas Forsang, forteller trønderen om instinktet han alltid har hatt: Vinne uansett hva det ville koste.

Han var villig til å «ofre» familien, i den forstand at han ikke deltok på bursdager og slike sammenkomster. Alt som sto i hodet på ham var å unngå å bli syk og bruke tid på trening. Han måtte prestere.

Langrennsløperen fra Mosvik forteller om tiden før VM i Sapporo i 2007, der han lot som om han ikke brydde seg. Selv på landslagssamlingene gjorde han ting som fikk de andre til å tro at han ikke tok ting på alvor, at de trodde han var sløv og ufokusert.

– Jeg kunne ikke leve med at de visste hvor mye det betydde for meg, dersom jeg mislyktes, sier han i et av kapitlene.

Og føyer til at han måte holde alle følelser inne i seg:

– På den måten kunne jeg i det minste ta sannheten med meg i graven om jeg ikke vant.

  • Les mer om boken: Petter Northug innrømmer at han løy etter promillekjøringen: – Jeg ville bare ut av politistasjonen

Ble ikke lurt

– Han klarte ikke å lure meg. Det var lett å se at han var en vinnerskalle, sier Frode Estil.

Han var på samme lag som Northug i én sesong, men også sparringpartner i Meråker, der junioren bodde og gikk på skole.

Åge Skinstad ble landslagssjef etter OL i Torino i 2006, et mesterskap en forbannet Northug ikke ble tatt ut til.

Petter Northug vinner skiathlon under NM i 2006. Frode Estil (t.v.) kom på 2. plass. De to var sparringpartnere i Meråker.

– Det var enkelt å skjønne at Petter var en helt spesiell fyr. Det er mulig at jeg ikke helt klarte å tolke ham som han var. Det at han kunne virke uinteressert, tolket jeg bare som at han var så veldig fokusert når han var det. Derfor måtte han porsjonere ut krefter og fokus på den måten.

Skinstad så at unggutten brukte minst mulig krefter på alt utenom trening, mat og hvile.

– Det var enkelt å se at han var et unikum.

Petter Northug skryter av Åge Skinstad i boken. Skinstad forsto ham.

Selv julaften ble droppet

Northug legger ut om at han ikke brydde seg om hvordan menneskene rundt ham hadde det. Drømmen om det første VM-gullet var så sterkt. Han la alt annet til side.

«Sånn har jeg hatt det i flere år. Jeg har ikke sett dem, jeg har ikke stilt opp i bursdager. Søskenbarn, mormor, tanter, onkler, brødre – jeg har droppet alt. Jeg har droppet julaftener. Jeg har ikke turt, i tilfelle noen der har syke og kunne smitte meg. Jeg brydde meg ikke om fortiden, jeg brydde meg ikke om hva som skjedde etterpå, alt handlet om VM. Alt handlet om å få jobben gjort», sier han i boken.

Petter Northugs bok «Min Historie» lanseres torsdag.

I VM i Sapporo ble han ankermann på stafettlaget. Det første gullet var i boks. Han drømte fortsatt om å lykkes individuelt. I etterkant kom nettene med mareritt. Det varte i åtte måneder.

Han forteller om at det året etter var en irritasjon innad i laget fordi han var usynlig på treningene vår, sommer og høst.

Han har aldri vært den som har markert seg på den tiden av året. På vinteren kom alvoret. Det var da, i skirenn, at alt betydde noe. Og hvis han ikke kjempet om den øverste pallplassen, ga han «f».

– Skal jeg mislykkes, kan jeg like gjerne komme på sisteplass, sier han.

Petter Northug har alltid vært ekstrem, sier de som kjenner ham. Og de legger ikke noe negativt i det.

Fikk gull i bøtter og spann

Northug ble en stor skiløper som hittil har 15 VM- og OL-gull. Allerede i VM i 2009, i Liberec, fikk han de to første individuelle, ved siden av en ny stafettseier.

Hele tiden valgte han på mange måter å gå sine egne veier.

De løperne som også var på landslaget, enten det var allround eller sprint, sier at Northug har rett i at han kunne være anonym på treningene, og at han kunne trekke seg tilbake under samlinger. Men mest husker de alle hans gode og viktige egenskaper.

– Han hadde aldri stempel på seg som den som bidro mest inn i gruppen eller på trening, men han var tidlig garantist for at nivået var bra nok. Han har påvirket meg i veldig positiv grad, sier Øystein Pettersen.

De to fikset OL-gullet i teamsprint i Vancouver i 2010, og har først og fremst vært sammen i mesterskap.

Gull! I Vancouver var det Øystein Pettersen og Petter Northug som kom øverst på pallen i lagsprint.

Northug hadde mat med seg

Pettersen forteller at Northug hadde høy standard på mange ting, og var veldig opptatt av restitusjon og kosthold.

– Jeg husker veldig godt da resten av oss sto på en flyplass for å dra til prøve-OL i Sotsji i 2013 og var skrubbsultne. Petter hadde med seg hjemmelaget brød og nøtter.

Det var ikke noe som var tilfeldig, sier Pettersen, og fortsetter:

– Han var ekstrem. Det stemmer at han ikke var den mest sosiale, men han var god på prestasjonskultur.

Pettersen, som i dag er langløper, er takknemlig for at han fikk være rundt eneren for å lære.

Aldri noe tilfeldig

Trond Nystad, som var landslagstrener med Northug på laget i tre år, ser tilbake på en utøver som var perfeksjonist.

– Han var en utrolig idrettsutøver som nådde veldig langt, men prøvde alltid å gjøre ting på sin måte. Han ville bli god. På laget er det mange ulike typer. Det er viktig at de får være seg selv, sier Nystad.

Han forteller at han oppfattet Northug som flink og snill, og at det ikke var noe problem å akseptere at han kunne være mindre sosial.

– Dessuten var han jordnær. Da jeg kom med mitt bilvrak, ville han heller sitte på med meg enn i de flottere bilene.

Landslagstrener Trond Nystad (t.h.) kaller Petter Northug for en snill bondegutt.

Da Nystad overtok, var Northug ferdig med å prøve å lure landslagstrenerne. Den siste gangen det ble styr, var da han sa etter jubelsesongen i 2013 sa at han var syk da landslaget skulle ha evaluering. Isteden spilte han fotballkamp.

– Det er ikke det smarteste jeg har gjort, sier Northug i boken.

Det endte med at han måtte ta første fly til Oslo, stå skolerett og be om unnskyldning.

Les mer om

  1. Langrenn
  2. Petter Northug