Langrenn

Uten «snøfarming» kunne ikke Beitostølen ha arrangert langrennsåpningen

Snøen som falt i fjor er blitt en forutsetning for å arrangere skirenn. Her er åtte punkter for hvordan man kan produsere og ta vare på snøen.

For Erik Østli, arrangementssjef på Beitostølen, er snø blitt det hvite gull. Lageret fra sist vinter brukes her når skieliten starter sine renn på fredag.
  • Mette Bugge
    Mette Bugge
    Journalist

BEITOSTØLEN (Aftenposten): "Villsnø" — den som faller ned fra himmelen av seg selv, er blitt mangelvare. Uten produksjon og konservering av snø kunne ikke Beitostølen i helgen arrangert sitt åpningsrenn for eliten i langrenn. Nå skal det forskes på det man kaller "snøfarming".

  1. Les også

    Sesongåpningen reddet etter ekstreme tiltak: - Aldri vært med på noe sånt før

  2. Les også

    Sykdom i langrennsleiren: Trønderduo må stå over Beito-helga

  3. Les også

    Innfører smøreforbud: Fluorpulver blir ulovlig

1 Snøkanoner eller lanser er en forutsetning

Tidligere var slikt utstyr noe de store arrangørene og skidestinasjonene hadde. I dag har flere idrettslag og mindre skisteder snøkanoner. Beitostølen produserer det meste på stedet. "Snøfabrikkene", de som lager snø i varmegrader, er lik dem som brukes for å produsere is/snø til fiskeindustrien.

Arrangementssjef Terje Lund i Norges Skiforbund er også blitt snøkontrollør for FIS. Han er glad for at Beitostølen har tatt i bruk alle hjelpemidler for å produsere snø.

Snøproduksjon er avhengig av vann og kvaliteten på det. Vannet må være kaldt nok, og ikke for rent. Vann med humus gir mulighet for å lettere produsere snø på marginale temperaturer.

2 Lagring av snø over sommeren

Pionerer i Norge er Beitostølen etter avlysning av verdenscuprenn i 2011. "Aldri mer" sa arrangementssjef Erik Østli. Da ble vinterens snø pakket inn i flis, konservert over sommeren, og brukt i 2012. Det brukes en halv meter grov flis fra resirkulerte materialer for å dekke snøhaugen.

3 Gjestelagring

Snø kan hentes andre steder i landet, både natursnø og kunstsnø. Beitostølen har benyttet et depot på Filefjell i år og henter 1000 kubikk derifra. Kostnad: 150.000 kroner.

4 Legger en såle av kunstsnø i løypene

Mens natursnø har en tetthet på 0,13, har kunstsnø tetthet på 0,60. Det betyr at hvis man bruker kunstsnø, vil man få en fantastisk holdbar såle.

5 Dekke til løypene

Legger fiberduk over løypene på ettermiddagen, etter trening på formiddagen. Det er for å hindre smelting i løpet av natten, og man benytter den tykkeste veiduken, som er ½ cm tykk.

6 Sesongen forlenges

Da er salting en forutsetning. Selv på Sognefjellet tar man i bruk salting for å kunne bruke løypene til midten av juli. Da blander man inn vann og salt i snøen for å gjøre den kald og frossen.

7 Ta vare på snø fra oven

Naturlig snø blandes inn i den som allerede ligger i sporet. Det gir best mulig forhold. Det er falt 10 cm på Beitostølen.

8 Forsking på snøproduksjon

Foregår flere steder i Norge, blant annet ved Sintef/NTNU i Trondheim og på Beitostølen. Hvordan lage mest miljøvennlig snø? Fokus på det miljømessige "fotavtrykket"! Jan Tore Sanner har gitt penger for å forske på det må å produsere, lagre, konservere og distribuere snø, såkalt snøfarmer. Hvordan man kan forlenge sesongen for både skidestinasjoner og små skianlegg. Ved å finne ut hva som er best av produksjonsutstyr, og om man skal dekke til med sagflis eller andre materialer, hvor fort smeltingen foregår ved ulikt underlag som asfalt, bark, grus, flis, osv. og ta vare på snøen i løypene ved salting. Resultatene må vurderes opp mot kostnadene.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5