Langrenn

Får kritikk for hemmelighold av antall løpere med startnekt

«Helseattesten» skal avdekke utøveres problemer med blant annet ernæring, og den kan gi startnekt. Men hvor mange som stoppes, er ikke offentlig kjent.

15 km menn fellesstart i verdenscupen i Seefeld i januar 2018.
  • Sindre Øgar, VG
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

Nå får helseattesten kritikk. Dessuten: Det går fint an å lure attesten, vedgår en av dem som har vært med å utforme den.

Helseattesten har siden 2015 vært et verktøy for avdekke problemer med ernæring, vekt, trening og flere andre forhold.

Ingvild Flugstad Østberg fortalte at det var «helsemessige årsaker der ikke alle krav i helseattesten er innfridd» som gjorde at hun ikke fikk gå sesongåpningen i 2019.

Det er fortsatt usikkert om hun får gå denne sesongen.

HOLDT PRESSEKONFERANSE: Ingvild Flugstad Østberg fortalte at hun hadde fått startnekt på Beitostølen i 2019.

Norges Skiforbund ønsker ikke å dele sine tall.

– Det er da ikke noe problem å offentliggjøre hvor mange som ikke har fått innfridd helseattesten, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole.

Hun skjønner ikke hemmeligholdet.

– Vi gir ikke ut noen tall, sier Brit Baldishol, utviklingssjef for langrenn i Norges Skiforbund.

– Hva er bakgrunnen for det?

– Når det er veldig få det dreier seg om, er det veldig synlig i systemet vårt, sier Baldishol, som påpeker at helseteamet i langrenn kun sitter på tall som gjelder langrennsløpere.

SKI-LEDER: Brit Baldishol under 30 km klassisk i NM på Lygna i 2019.

Også Norges Friidrettsforbund, Norges Skiskytterforbund og Norges Orienteringsforbund praktiserer ordningen.

– Det gjelder jo flere særidretter, så man trenger ikke å oppgi tallene spesifikt for langrenn. Er det noen som synes det er problematisk at en oppgir andel av håndballspillere med korsbåndskader? spør Sundgot-Borgen.

Skiforbundet forventer at godt over 400 langrennsløpere leverer helseattest denne vinteren.

Helseattesten er nødvendig, men har klare svakheter, ifølge flere eksperter.

– Man kan kritisere den. Hvis et menneske har bestemt seg for å lure en helseattest, så kan det mennesket gjøre det, sier Finn Skårderud.

Han har vært tilknyttet Olympiatoppen i 23 år som psykiater, med spiseforstyrrelser som hovedfelt. Han har selv vært med å designe attesten.

– Dette er skritt i riktig retning, for da synliggjør vi for både barn, ungdom og foreldre at det ikke er vi som skal løpe rundt å overvåke dem. De må gjøre en innsats for å vise at de passer på helsa si, beskriver han.

Helseattesten består av to deler: Egenerklæring fra utøver og undersøkelse utført av fastlege. Slik ser den ut:

Langrennsløpere fra 17-årsalderen sender den i lukket brev til Norges Skiforbund, der et helseteam vurderer den.

Alle utøvere som skal representere Norge internasjonalt – i alt fra skandinavisk cup til OL – må ha en godkjent attest.

Brit Baldishol er ikke så sikker på at en utøver kan lure attesten.

– Da skal du tross alt klare å lure en lege, da, og vi håper jo på at legene er så ordentlige at de ikke lar seg lure, sier hun.

– Jeg har møtt utøvere som ikke innfrir å gå internasjonale renn, men som kan gå nasjonale renn her hjemme. Da er vi like langt, sier Sundgot-Borgen.

– De som får en startnekt oppfordres sterkt fra forbundet om å ikke delta på noen arrangementer, også i regi av klubb. Men det er ikke forbundet som tar ut løpere til klubbmesterskap, så det er også en juridisk problemstilling, sier Kristin Lundanes Jonvik, fagansvarlig rådgiver i Sunn idrett.

Sunn idrett har en koordinerende rolle i særforbundenes arbeid med helseattesten.

– Vi ønsker at flere forbund skal bli med i ordningen, og at man kan nå ut bredere og tidligere. Men dette er et ressursproblem, ettersom det er viktig å kunne gi tett oppfølging til de man krever helseattest av, sier hun.

Les også

Forsker og Norges idrettsforbund i ordkrig om spiseforstyrrelser

Sundgot-Borgen synes helseattesten absolutt bør forbli, men hun mener den har åpenbare svakheter og at den kan bli en hvilepute.

– Den kan ha en gunstig effekt fordi utøvere vet at det er noen krav der som skal innfris. De kan for eksempel ikke gå for mye ned i vekt, ha menstruasjonsforstyrrelser eller tape benmasse samtidig. Men det er uheldig at både helseattest og sertifikat gjelder representasjon for forbundet, altså internasjonalt for Norge, mener hun.

Brit Baldishol mener attestene både gir oversikt og hun håper den har en preventiv effekt.

– Er det en svakhet at den ikke gjelder nasjonalt?

– Ja, det kan du si. Men vi får også kritikk fordi vi bruker helsevesenet. En del leger føler det er feil at det friske utøvere som skal ta opp tiden deres.

Les mer om

  1. Langrenn
  2. Spiseforstyrrelser
  3. Norges Skiforbund
  4. Ingvild Flugstad Østberg
  5. Finn Skårderud