Bjørgens eks-trener: – De som kritiserte hadde ikke innsikt
Svein Tore Samdal hevder Marit Bjørgen aldri ville blitt best uten hans omdiskuterte treningsregime.
OSLO: «Festa i lag med Samdal!!! Fikk klar beskjed om at dette var siste festen før VM!!»
Det står i treningsdagboka til Marit Bjørgen. Datoen er lørdag 16. oktober 1999. Noen måneder senere skulle hun konkurrere i junior-VM for Norge i Štrbské Pleso (Slovakia). Treneren hennes på det tidspunkter: Svein Tore Samdal.
I den ferske biografien «Vinnerhjerte» vier Bjørgen en god del plass til Samdal. I ti år var han tett på tidenes vinterolympier.
– Svein Tore har betydd mye for min karriere og gjennombruddet mitt i Oberstdorf (2005), sier hun til Adresseavisen i forlagets lokaler i Tordenskiolds gate i Oslo.
Den uttalelsen gjør Samdal glad:
– Det skulle bare mangle. Jeg var tett på Marit i ti år og var med på å utvikle henne fra en ok juniorløper til å bli verdens beste. Vi hadde et tett og godt forhold. Vi var sammen over halve året.
Ba Bjørgen kle på seg: – Grenset til mobbing
«Betent konflikt»
Selv om de opplevde stor suksess sammen, gikk ikke alt på skinner under Samdals regime.
Bolktrening. Et begrep som skapte diskusjon.
«Etter hvert skulle Samdal også innføre nye, omstridte treningsmetoder og havne i en betent konflikt med Olympiatoppen og det etablerte fagmiljøet der», står det i boka.
I juni 2003 gikk startskuddet for bolktreninga under ei samling i Oppdal:
«Som for virkelig å markere et paradigmeskifte, kjørte de i gang en ekstrembolk med 18 intervalløkter på 14 dager»
Prinsippet bak bolktreninga var perioder på 10 til 14 dager med 10 til 14 intervalløkter. Gjerne intervaller på fire til fem minutter på 90–95 prosent av maksimal hjertefrekvens. Samdals bolktrening stammet fra NTNU-forskerne Jan Hoff og Jan Helgerud i Trondheim, som fant ut at dette var effektivt for å øke det maksimale oksygenopptaket.
«Og resultatene kom. Marit økte oksygenopptaket fra lavt på 60-tallet til godt over 70. Hvis det ikke sier deg noe, er det kanskje enklest å bare slå fast at det er mye. Det er forskjellen på en nasjonalt god løper og en løper i verdensklasse.»
– Ville ikke ha vært foruten
Under Samdals ledelse tok Bjørgen store steg og fikk sitt store internasjonale gjennombrudd. I 2005 ble hun VM-dronning med tre gull-, en sølv og en bronsemedalje.
Så kom nedturen. Og etter OL i 2006 ga Samdal seg som trener.
«Etter flere år med framgang og gode resultater ble det siste mesterskapet hans ikke det punktumet han hadde ønsket seg. Han forlot et lag i uro.».
– Bolktreninga hjalp meg på veien. Jeg ville ikke ha vært foruten de åra, sier Bjørgen – og legger til at hun tror det kan være en god måte å øke kapasiteten på for andre utøvere også.
– Ikke så ekstreme
Samdal mener bolktreninga landslaget drev på med på 2000-tallet var forut sin tid:
– Ja, vi var nok det. Nå ser vi at mange gjør det samme. Det har kommet for å bli. I dag hører vi mange snakker om terskeltrening. Bolktrening og terskeltrening har de samme prinsippene.
– Dere fikk en god del kritikk?
– De som kritiserte hadde ikke innsikt. Vi trente ikke mer enn de andre, men vi brukte andre metoder. Bolkperiodene var ikke så ekstreme som folk ville ha det til. Det ble gjort i kontrollerte former. Vi hadde et godt testregime og kunne ta ut utøverne som ble slitne.
Bjørgen røper detaljene: Slik ble hun og Lundberg et par
OL i 2006 ble en nedtur for Bjørgen. Det ble også de neste tre sesongen.
– Spørsmålet er: Når har du utviklet deg nok til å roe ned? Vi ble best i verden med bolktrening, men vi burde nok ha roet ned mer enn vi gjorde etter 2005-sesongen. Vi hadde tatt ut Marits potensial. Da burde vi heller ha fokusert på å vedlikeholde «motoren» hennes. Bolktrening kan også være tøft mentalt, sier Samdal.
– Tatt ut av sammenheng
Da Bjørgen skuffet under VM i 2007 og 2009, gikk Samdal ut i media og kritiserte landslagsledelsen.
«Ingen står opp for Marit, uttalte han til Adresseavisen midt under mesterskapet i Sapporo i 2007», heter det i boka.
Og i 2009:
«Enkelte har fått Marit til å tro at måten hun trente på i suksessåra, har ødelagt immunforsvaret hennes, buldret han i samme avis, med tydelig adresse til Olympiatoppen. Og konstaterte hoderystende at dette hadde blitt en prestisjesak»
I dag sier Samdal at han ikke husker på de uttalelsene:
– Men årsaken var nok at jeg ble oppringt og bedt om å gi en kommentar. Uttalelsene ble vel tatt litt ut av sammenheng. Men jeg står for at Marit ble stående alene den gangen. Derfor var jeg kritisk.
– Meldte meg helt ut
I boka stilles det spørsmål om Samdal selv var en del av prestisjejaget:
«Men var han ikke selv en del av prestisjejaget? Det ble en høylytt diskusjon om hvem som skulle ha æren for at Marit hadde blitt så god, og hvem som skulle ha skylda for at hun ikke lenger var det. I ettertid framstår ordskiftet som en nokså uverdig krangling om hvem av dem som kan mest og vet best»
Slik reagerer Samdal på spørsmålet om prestisje:
– Nei, det var det ikke. Jeg meldte meg helt ut etter at jeg ga meg som trener. Jeg hadde fått meg ny jobb og kunne ikke være med så mye som før.
Den tidligere landslagstreneren mener Bjørgen aldri ville ha blitt en verdensener uten treningsregimet han innførte:
– Uten bolktrening ville ikke Marit Bjørgen ha blitt verdens beste skiløper. Det handler om å trigge kroppen og utvikle den. Hjertet er også en muskel som må trigges utover normalen for å utvikle seg.
I dag er Samdal nestleder i RBK-styret. 50-åringen fra Støren tar med seg erfaring fra Bjørgen-tida inn i RBK-vervet:
– Min jobb er å legge til rette for at det er gode rammer på Lerkendal. Jeg stiller spørsmål og utfordrer dem om treningsarbeidet og lagbygging.
