Tviler på Klæbo-forslag – vil heller si fra seg millionbeløp: – Vi tenker helt feil

Gjennom sommeren og høsten har det blitt lansert en rekke forslag for å jevne ut forskjellene i internasjonal langrenn. Langrennssjef Espen Bjervig (50) har på sin side også en løsning på en av sportens store utfordringer.

VIL GI PENGER TIL MINDRE NASJONER: Langrennssjef Espen Bjervig, her sammen med damelandslagets Anne Kjersti Kalvå under en høydesamling i Livigno denne høsten.
Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Jeg tror vi tenker helt feil, sier han innledningsvis i intervju med VG - før han fortsetter:

– Vi kan ikke gi mer penger til dem som allerede har mye hvis sporten skal vokse. For Norges del kunne vi gitt fra oss de tilskuddspengene vi får fra FIS (Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet) som dekker kostnadene for de beste løperne våre. Vi kunne latt FIS distribuere dem til nasjonene som har behov for det.

1,7 millioner kroner

Han snakker om penger nasjonene med de best rangerte utøverne – det vil si utøverne i såkalt «red group» – får fra FIS. Forbundene får blant annet dekket kostnader knyttet til reise og opphold til disse under verdenscuprennene gjennom vinteren.

Det vil si de 15 beste utøverne i enten sprint eller distanse begge kjønn.

– Dersom de hadde blitt distribuert videre på en god måte, så kunne vi gitt dem bort. I fjor mottok vi 1,7 millioner kroner. For sportens del hadde det vært bedre å dele dette ut til andre nasjoner. Så kunne heller vi i Norge har funnet ut hvordan vi skulle løst det inntektstapet.

– Du vil gi fra deg 1,7 millioner kroner?

– Ja. Og Sverige har sikkert like mange i «red group». Russland også. Det begynner å bli noen penger da. Jeg har meldt dette inn til arbeidsgrupper i FIS også. Vi må tenke mer den veien. Sørge for at små nasjoner, der økonomien er krevende, får muligheten til å delta.

Flere vil ha endringer

I sommer fortalte VG om de norske profilene som fortvilte med det britiske landslaget i krise. De har ennå ikke et sikkert opplegg for hvilke renn de skal gå til vinteren eller hva slags apparat de kan ha med seg.

Guri Knotten, sjef for nordiske grener og skiskyting i Sveits, lanserte litt senere et drastisk forslag: Nemlig et felles smøreopplegg for alle nasjoner. Det ville tatt kostnadene ned for alle de mindre nasjonene.

Det er få som er så tett på sporten som Pierre Mignerey. Han er renndirektør i FIS. Franskmannen kaller situasjonen for mange nasjoner for «kritisk».

I tillegg har Johannes Høsflot Klæbo foreslått et revolusjonerende forslag.

Han er åpen for tanken om at langrennssporten store deler av året med unntak av mesterskap, tenker som sykkel, der private lag finansierer driften av team, lag og delvis rekruttering – og ikke nasjoner.

LANSERTE FORSLAG: Johannes Høsflot Klæbo, her under et høydeopphold i Soldier Hollow i USA denne høsten.

Tviler på Klæbo-modell

Bjervig mener Klæbos tanker er interessante, men han minner om at man må ha flere ting i hodet samtidig.

– Det ene er at vi må sørge for en ressursflyt slik at vi har penger til å drifte rekrutteringsarbeidet. Slik det er bygget opp i Norge nå så genereres mer penger på toppen i langrenn enn vi bruker på toppen.

Langrennssjefen mener en del av midlene forbundet får inn i sponsorinntekter kanaliseres ned til klubbaktiviteter, til junior-, rekrutt og regionlag.

– Vi mister viktig rekruttering hvis vi flytter oss vekk fra den rekrutteringen. Jeg er heller ikke sikker på om den tankegangen med profflag vil sikre noe mer deltakelse fra små nasjoner heller.

Bjervig sier deretter at han ikke er så opptatt av hvilken modell man velger i langrenn. For ham er modellen der man opprettholder ressurser til dem som er på vei opp, skiløperne for de neste ti årene, som er viktigst.

– Så kan man stille spørsmålstegn ved om man i en profflag-modell får store nok sponsorer til å gjøre dette. Spesielt når man vet at mange mellomeuropeiske nasjoner og Russlands satsing i store deler er statsfinansiert. Norge og Sverige er blant de få som nesten bare driftes på kommersielle inntekter.