Langrenn

- 69 prosent av norske OL-medaljer i langrenn er tatt av løpere med astma

En stor andel av de største, norske langrennsprofilene siden 1992 har brukt astmamedisiner.

Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhlie har snakket åpent om bruk av astmamedisiner. Her under OL i Lillehammer i 1994.
  • Daniel Røed-Johansen
    Daniel Røed-Johansen
    Kommentator, Aftenposten

VG har gått gjennom de norske medaljevinnerne i langrenn i alle OL fra og med 1992. Oversikten viser at 42 av 61 OL-medaljer er tatt av utøvere med astma. I oversikten har avisen tatt med utøvere som har vært åpne om astmasykdommen og medisinering av denne.

I beregningen av stafettmedaljer har minst én utøver på laget vært åpen om bruken av astmamedisin.

Onsdag ble det kjent at Martin Johnsrud Sundby av Idrettens voldgiftsrett (CAS) er blitt straffet for feil bruk av den lovlige astmamedisinen Ventoline. Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og Marit Bjørgen er blant de andre norske utøverne som har brukt astmamedisiner.

Les også

Eksperter: Derfor har langrennsløpere størst risiko for å utvikle astma

— Astma er en yrkesskade

— Tallene sier til meg at luftveissplager er en yrkesskade i langrenn. Jeg har ingen betenkeligheter med de tallene i det hele tatt. Går du til andre land og graver like mye så får du sikkert like høye tall. Vi vet at mange utlendinger også bruker astmamedisiner, uten at det er spesielt kjent, sier landslagssjef Vidar Løfshus til VG.

Også Rikard Grip, Sveriges landslagssjef, mener at tallene har en naturlig forklaring.

Dette mener også en rekke eksperter vi var i kontakt med tidligere i uken.

– Det finnes ingen studier som tyder på at astmamedisiner kan være prestasjonsfremmende. Det kan være motsatt, at prestasjonen går ned, men det er ingenting som tyder på at det kan være positivt, sa Leif Bjermer, professor i lungemedisin og allergologi ved Lunds universitet i Sverige.

Landslagssjef Vidar Løfshus, her i samtale med Petter Northug, mener at atsma er en yrkesskade for mange langrennsløpere.

Kai-Håkon Carlsen er professor ved universitetet i Oslo og blant Norges fremste eksperter på astma hos idrettsutøvere. Både han og Bjermer fungerte som sakkyndige i Sundby-saken. Professoren viser til en rekke omfattende undersøkelser i en rekke land som dokumenterer at astmamedisiner ikke har en prestasjonsfremmende effekt. Det er også gjort mange undersøkelser på Ventoline, med virkestoffet salbutamol, som er medisinen Sundby har benyttet seg av.

– Tidligere måtte man søke om medisinsk fritak for å bruke disse medisinene. Slik er det ikke lenger. Dels fordi mange søknader gir mye papirarbeid, men også fordi alle undersøkelser viser at det ikke bedrer prestasjonene, påpeker Carlsen.

Han mener at astma hos idrettsutøvere ikke forekommer hyppigere i Norge enn i andre land.

Treneren for det russiske herrelandslaget i langrenn, Markus Cramer, fortalte denne uken at også Aleksandr Legkov må bruke astmamedisin.

Derfor får langrennsløpere astma

Ifølge Astma— og allergiforbundet har åtte prosent av den voksne befolkningen i Norge astma. For toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter er andelen langt høyere, ifølge eksperter.

– Når vi sitter i ro, puster vi 8-10 liter oksygen i minutter. Ved moderat anstrengelse øker dette raskt til 100 liter. For en veltrent person som anstrenger seg kraftig kan det komme på over 200 liter i minuttet. All den luften skal opp og ned i luftveiene. Det er gjort undersøkelser som viser at det øverste cellelaget i luftveiene får en mekanisk slitasje. Når du trener på denne måten ofte får ikke kroppen tid til å reparere betennelsesreaksjonen som gir astma, forklarer Carlsen, som sier at langrenn og svømming utmerker seg med mange utøvere med astma.

Fått med deg denne?

Les også

Bjørgen bruker selv astmamedisin: - Jeg støtter Martin

I svømming kan det være klor i vannet som irriterer luftveiene. I langrenn kan trening i kulden være en tilleggsfaktor som bidrar til at astma utvikles.

– I langrenn er det tørr, kald luft over lang tid. Det bidrar til et ekstremt stress på luftveiene, sa Leif Bjermer.

– Det er nesten sånn at astma er en yrkesskade for mange i langrenn. Jeg måtte selv medisineres for luftveisplager under min aktive karrière, sa Norges landslagssjef Vidar Løfshus, som sier at de har definert at fem til syv på det norske landslaget har en eller annen form for astma.

En gråtkvalt Martin Johnsrud Sundby måtte onsdag holde pressekonferanse for å fortelle at han har brutt WADA-reglementet gjennom feil bruk av den lovlige astmamedisinen Ventoline.

Derfor står astmamedisiner på forbudslisten

Men hvorfor står da astmamedisiner på forbudslisten til Verdens antidopingbyrå (WADA)?

For å finne svaret på dette, må vi skru tiden tilbake til 1993. Under ski-VM i Falun ble det registrert hvor mange som brukte Ventoline og lignende medisiner. Da fant man ut at 40 prosent av utøverne benyttet seg av dette. Idrettslederne kunne ikke tenke seg en annen årsak enn at det høye antallet skyldtes at mange utøvere tok disse medisinene for å forbedre prestasjonene.

Det ble vurdert om astmamedisinene skulle forbys, men i 1994 kom det i stedet en bestemmelse om at man måtte være diagnostisert med astma for å bruke medisinene.

– Et forbud ville betydd at man hadde utelukket astmapasienter fra konkurranseidrett, forteller Carlsen, som selv var involvert i diskusjoner om dette med Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Les også

Finsk langrennsløper sammenligner Norges Skiforbund med Russland

— Overdosering gir ikke bedre effekt

Rett før vinter-OL i Salt Lake City i 2002 kom det en bestemmelse om at man gjennom laboratorietester måtte bevise at man hadde astma. Denne bestemmelsen varte frem til 2010. Da ble det så mye papirarbeid at man gikk over til et system der utøveren meldte fra om at de brukte medisinen i stedet for å søke om fritak. Fra 1. januar 2012 var det heller ikke nødvendig å melde fra om dette.

Det er likevel satt en grense for hvor hvor mye av de lovlige medisinene man kan innta per døgn.

– Grunnen til denne grensen er at man vil gardere seg mot at utøvere tar mer og mer. Det er mange utøvere som har trodd at det har vært prestasjonsfremmende uten at det har vært det. Men overdosering gir ikke bedre effekt på luftveier og muskulatur, sa Kai-Håkon Carlsen.

Les også

  1. Norsk dopingjeger opplever telefonstorm etter Sundby-dommen

  2. Landslagssjefens svar etter finsk doping-utspill: - Kanskje ikke så overraskende at det kommer fra den kanten

  3. Sundby: - Jeg frykter å bli stemplet som en doper