Ny gråsone å utforske for Northug

KOMMENTAR: Igjen vant Petter Northug over skiforbundet. Klarer langrennsledelsen å holde Red Bull-flaska borte fra skiarenaen?

I november 2009 signerte Petter Northug den meget kontroversielle avtalen med Red Bull. All støyen i etterkant bidro til enorm oppmerksomhet, både for Northug og sponsoren. Senere i sesongen utnyttet han smutthull i regelverket og markedsførte sponsoren sin med en omstridt halsvarmer. – Det er lovlig. Men det kan komme regler på det, sa Northug etter verdenscuprennet i Rogla i desember 2009.

Den episoden er langt fra enestående. Nettopp de mange sponsorkonfliktene er en vesentlig årsak til at mange forbinder Northug så tett med Red Bull den dag i dag.

I april uttalte Espen Bjervig, mannen som nå er langrennssjef i Norges Skiforbund, at ingen utøvere på landslaget skulle ha privat drikkeavtale fra 1. mai. Bransjen var stengt, med den begrunnelse at forbundet har samarbeidspartnere med eksklusivitet. Dermed måtte Northug og Heidi Weng gi slipp på sine lukrative Red Bull-avtaler om de ville være en del av landslaget.

I forrige uke tok saken en ny vending. Da meldte VG at to av de største norske skistjernene vant mot ledelsen i norsk langrenn og fikk beholde avtalene med energidrikkprodusenten fra Østerrike. Bjervig fortalte at forbundet hadde hatt en dialog med utøverne og at de sammen hadde hatt en gjennomgang av sponsoravtalene. Konklusjonen var at private sponsorer i kategorien «energidrikker» er stengt når løperne representerer forbundet, men tillatt i privat setting.

Northugs vane for å tøye grener og utnytte gråsoner, både i og utenfor skiløypa, har skapt store utfordringer for skiforbundet, som ikke har vært forberedt på de stadig nye problemstillingene.

Forbundets kuvending betyr at Northug og Weng kan beholde sine avtaler med Red Bull. Her ligger et potensielt konfliktområde:

For når opptrer Northug privat og når representerer han representerer han forbundet? Dette er en klassisk gråsone som er vanskelig å definere. Det kan føre til støy i den kommende VM-sesongen. Høsten 2013, da Northug ankom verdenscupåpningen i Kuusamo etter å ha gått ut av landslaget, var dette en høyaktuell problemstilling. Northug ble sponset av Coop, men måtte i vintersesongen profilere landslagssponsoren Spar. Når skulle han kaste Coop-jakka og ikle seg den røde med landslagslogo? På trappa hjemme på Dalgård, idet han ankom Værnes eller når han møtte opp på stadion i Kuusamo?

Enda mer interessant enn om Northug profilerer Red Bull-flaska på arenaer der han ikke skulle ha gjort det, er hvorfor skiforbundet velger å endre retningslinjene. Northugs team har mangeårig erfaring med å utfordre forbundsledelsen og stille spørsmål rundt gjeldende praksis. Forskjellen fra tidligere er at Northug ikke lenger er alene. Flere norske langrennsstjerner er i høyeste grad bevisste sin markedsverdi.

I slutten av juni kom uenighetene mellom skiforbundet og en annen stjerne til syne, da Adresseavisen trykket kronikken «Hvem eier Klæbos navn?», signert skistjernens advokat Pål Kleven. Leiren rundt Johannes Høsflot Klæbo stiller spørsmål rundt hvem som eier utøvernes markedsrettigheter. Når kan Klæbo eksempelvis profilere moderklubben Byåsens sponsorer og i hvor stor grad kan han profilere sine egne samarbeidspartnere? Klæbo-advokaten mente i kronikken at skiforbundet har feiltolket Norges Idrettsforbunds regelverk.

Det at forbundet nå åpner for mer Red Bull for Northug og Weng kan sees i lys av dette. Et sentralt spørsmål er hvor mye eierskap skiforbundet har. Er det slik at skiforbundet eier sine landslagsløpere 24 timer i døgnet, 365 dager i året?

Svaret på det er tydeligvis nei.

I det ligger også en erkjennelse fra skiforbundet, og dermed en mulighet til forbedring. Kan det være at denne endringen er starten på en nødvendig modernisering av avtaleverket, slik at vi slipper de årvisse kranglene om detaljer rundt markedsrettighetene?

Det avhenger i stor grad av hvordan forbundet agerer når Red Bull-saken er avklart. Slår Espen Bjervig seg til ro med at en avtale for årets sesong er på plass, eller er han allerede i gang med å forberede forhandlingene som vil komme til våren? Hvis det siste er tilfelle, lover det godt.

Jeg opplever Bjervig som en leder med stor vilje til å finne smidige løsninger. Foretas det en grundig gjennomgang av landslagsavtalene, med et langsiktig perspektiv, kan det som har skjedd være starten på en modernisering av landslagsmodellen, som på sikt blir forutsigbar for løperne. I så fall styrkes modellen.

Alternativet er en langvarig og konfliktfylt ferd mot avvikling, der stjerner som Northug, Johaug og Klæbo fortsetter å utfordre et forbund som ikke henger med, og til slutt kan stjernene bryte ut.