Derfor vinner han Aftenpostens Gullmedalje: «Norsk skøytesports redningsmann»
KOMMENTAR: Norsk skøytesport lå på dødsleiet. Så kom Håvard Holmefjord Lorentzen (26).
BERGEN: Det var en gang skøyter var Norges nasjonalidrett. Hjallis og Kupper’n kunne knapt gå i fred på gaten. De opplevde en popularitet ingen andre har vært i nærheten av. Det var Beatles-tilstander rundt Norges største idrettshelter.
De fire S-ene tok over arven på 1970-tallet.
Så kom Rolf Falk Larssen, Geir Karlstad, Johann Olav Koss og Ådne Søndrål.
Men etter sistnevntes OL-gull i 1998, har det vært mørke perioder.
Der de konkurrerende vinteridrettene langrenn, skiskyting og alpint sopte inn gullmedaljer, forsvant skøytesporten inn i glemselens rekker.
Litt satt på spissen: Norsk skøytesport lå på dødsleiet.
Da ble det tatt grep i en regntung by på Vestlandet. I en by som er kjent for mye, men ikke vinteridrett.
- Les reportasjen om Håvard Holmefjord Lorentzen: Da gullet kom hem
Kampen om Playstation
Mest av alt ønsket Håvard Holmefjord Lorentzen seg Playstation til jul da han var liten. Men gang på gang ble guttene i Rosenlundveien 18, like under Løvstakken i Fyllingsdalen, skuffet.
Han fikk aldri Playstation. Ikke storebror Pål eller lillebror Håkon heller.
Brødrene Lorentzen fikk ting de kunne gå på.
Slalåmski. Langrennsski. Skøyter. Sånne ting. Og de ble mye brukt.
Aftenpostens Gullmedalje 1933–2017
Familien Holmefjord Lorentzen var opptatt av fysisk aktivitet. Men bare som lek. Så da pappa Torbjørn tok med seg åtte år gamle Håvard til Slåtthaug kunstisbane for at guttungen skulle få sine første drag på lengdeløpsskøyter, var det egentlig for å få ham og brødrene til å rase av seg før leggetid. Det var aldri i Håvards tanker at han skulle bli olympisk mester på 500-meter mens han pløyet rimen på isen i Fana.
Ikke da. Heller ikke senere.
Håvard Holmefjord Lorentzen gikk på skøyter fordi det var gøy. Han spilte fotball fordi det var kult. Han klimpret på gitar og spilte trommer.
Han hadde ingen stor plan. Han skled bare av gårde og ble skøyteløper.
Hundredelet
Men på et eller annet tidspunkt må noen ha oppdaget at han kunne gå fort på skøyter. Fryktelig fort. Ikke så rask i starten. Men i svingene og på vekslingssiden. Noen så hvordan han fryktløst skar g-krefter med barberblad på beina i siste sving.
Til slutt skjønte han det selv også. Og da 2017 ble til 2018, tenkte Lorentzen at han kunne håpe på gull i ovalen i Gangneung. Han følte seg sterk mens han varmet opp. Han kjente på isen og fikk med seg at sørkoreanske Cha Min-kyu nærmest løftet taket på arenaen da han gikk inn til ledelse med 34.42.
Så gikk startskuddet for bergenseren, og skøytene klappet seg nesten lydløst bortover isen i den sørkoreanske OL-hallen. Alt gikk på autopilot. Da han satte sin venstre skøyte først over målstreken, var tiden ett hundredel bedre enn sørkoreaneren som ledet.
En stor OL-idrett
For første gang på 70 år tok en nordmann OL-gull på 500 meter skøyter. Løpere fra syv nasjoner var blant de åtte beste på resultatlisten i Pyeongchang.
500-meter er skøytesportens formel 1-sport. Det er den gjeveste skøytedisiplinen internasjonalt og blant de største øvelsene i vinter-OL-sammenheng. Det skal dessuten så utrolig lite til for at et slikt løp går i vasken. Ett feilskjær, og du havner utenfor pallen. Et gull på 500 meter henger høyt.
Derfor får Håvard Holmefjord Lorentzen Aftenpostens Gullmedalje i 2018.
Lorentzens OL-gull kom i grevens tid for dem som er glade i nordmenn som går fort på skøyter. Dette OL-gullet vil bidra til at norsk skøytesport får et oppsving. Lorentzen er dessuten den første bergenseren som har vunnet et individuelt vinter-OL-gull. Det betyr ganske mye for en temmelig idrettsgal vestlandsby. Det er faktisk mulig å hevde seg i et vinter-OL selv om klimaet, anleggene og tradisjonen ikke er optimale. Det handler bare om å ville, orke og ofre nok.
Kandidatene til Aftenpostens Gullmedalje i 2018
Et vanskelig valg
Det var ingen selvfølge at Lorentzen skulle vinne årets Aftenposten-medalje. 2018 har vært et veldig godt år for norsk idrett – spesielt for vinteridretten. Norge tok 14 OL-gull i Pyeongchang. Bare det er enormt. Og noen måneder senere dukket det opp en norsk 17-åring som rystet Europa i friidrett.
Det har vært lettere dager på jobben for gullmedaljens jury.
Men OL er det aller største. Og norsk skøytesport, den gamle nasjonalidretten, har fått en opptur den sårt trengte. Ikke av en milsluker. Men av en 26-åring fra en by som egentlig er mest opptatt av hva som skjer på Brann Stadion. Der det knapt er kuldegrader i løpet av en vinter. Og han tok et OL-gull i en øvelse det snakkes om verden rundt.
Idrettsfamilien
Når Håvard Holmefjord Lorentzen kikker rundt seg i barndomshjemmet i Fyllingsdalen, ser han noe av det barna i familien har hentet hjem. Tre svære pokaler på toppen av en bokhylle. En kongepokal her, en fotballpokal der. Ved siden av sofaen står beviset på æresmedlemskapet i Fana idrettslag.
På spisebordet ligger utklipp fra Bergens Tidende, Bergensavisen og større riksaviser.
Nå er ikke Håvard Holmefjord Lorentzen lei seg for at han ikke fikk Playstation til jul.
