Meninger

Kort sagt, lørdag 2. januar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Nye sykehus i Oslo. Hjemmefronten og jødene. Vitenskap og klima. Dette er dagens kortinnlegg.

Oppklaring om nye sykehus i Oslo

Kjersti Toppe kommenterer 16. desember vår kronikk om Nye Oslo universitetssykehus (OUS). Vi ønsker å oppklare noen forhold.

Alle innbyggere i Groruddalen skal få sine spesialisthelsetjenester fra Nye Aker. Når det gjelder psykisk helsevern og rusbehandling, vil dette skje fra første etappe. Innen somatikk blir overføringen gjort i to trinn, slik at kapasiteten ved Ahus brukes på en god måte.

Det vil være nødvendig med omstillinger i OUS, men det er ikke høyere krav til effektivisering i OUS enn for andre sykehusprosjekter.
Helse sør-øst har tatt lærdom av tidligere byggeprosjekter og dimensjonerer nå likt som ellers i landet. I OUS øker antall somatiske senger fra 1550 til 1900. Veksten blir noe mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. Nye OUS skal redusere den fremskrevne aktiviteten i Oslo med 48.000 somatiske liggedøgn (ikke 140.000). Vi planlegger med bedre samhandling, mer oppfølging hjemme, omlegging fra døgn- til dagkirurgi og effektivisering av driften i nye bygg.

Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør, Oslo universitetssykehus og Jan Frich, viseadministrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF


La tiden henrulle i «Michelet-saken»

Vi er mange som med stor interesse – og noe forferdelse – følger «Marte Michelet-saken». Også kronikken mandag 21. desember, forfattet av flere etterkommere av kjente motstandsmenn.

Fra sommeren 1940, i forbindelse med oppbygging av motstandsmiljøet i Bærum-Asker-Lier, var mine foreldres villa i Bærum kontakt- og kommunikasjonssenter, dag og natt. Hvilken redsel å leve i! Oppveksten var naturligvis preget av dette.

At etterkommerforfatterne er preget av foreldre og fedres heltemodige innsats, har jeg enorm forståelse og respekt for. Som for deres fedre, er også min far blitt skrevet om, noe med genuine kildeanvisninger, annet i «fri flyt». Med dødsdom ble han gjentatte ganger reddet fra henrettelse ved direkte henvendelser til rikskommissær Josef Terboven fra vennen Christian Günther, svensk utenriksminister.

Far arbeidet nært med flere av kronikkforfatternes fedre og var etter krigen medlem av «den tause gruppen». Grunnet tung tortur kom han seg aldri helt. Ingen av oss etterkommere var til stede 1940–45. Alle de sentrale medvirkende er i dag borte. Vi kan ikke avgi svar på hva de tenkte, følte og hadde av holdninger – eller måtte gjøre.

Vi som har fått lov til å bedrive forskjellige typer forskning, vet at arbeid med kilder alltid er krevende og betinger tolkning ut fra kunnskapskontekst og tid. Personlig tror jeg ikke «Michelet-saken» tjener på eller blir endelig «bevist» ved en rettslig prøving. Mitt råd er: La dette ligge, la tiden arbeide! Historien tolkes dynamisk med økende kunnskap. La den viktige litteraturen, som Marte Michelets bøker er sentrale bidragsytere til, bli diskutert og vurdert over tid. For ingenting kan rokke ved den utrolige innsatsen deres slektninger gjorde i en periode vi har vært så privilegert forskånet fra å oppleve!

Amund Sinding-Larsen, Dr., sivilarkitekt


Alvorlige feilskjær om vitenskap

I Aftenposten 8. desember hevder preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Hans Petter Graver og professor Nils Chr. Stenseth at ytringer som er i strid med «konklusjoner det er bred faglig enighet om» (her om klima), svekker «tilliten til vitenskapen». Det var en uheldig uttalelse.

Den tilliten vitenskapen har oppnådd, skyldes at forskere ikke har oppført seg slik Graver og Stenseth mener de skal. Tilliten til forskningen kommer nemlig av at forskerne ikke har full tillit til sine egne eller kollegaenes konklusjoner.

I vitenskapen er alt åpnet for kritikk fordi «Alle lover, alle teorier, er tentative, (…), også de vi ikke lenger er i stand til å tvile på» (K. Popper, Conjectures and Refutations, 1963). Denne kritiske innstillingen springer ut av erkjennelse av at ingen, heller ikke de som kommer med nye teorier, kan gjøre krav på å ha forstått en teori fullt ut (Popper, 1963). Men den aller viktigste grunnen er at vitenskapen har påført mennesker lidelser og død (jf. lobotomering) og skadet naturen (jf. visse menneskeskapte kjemikalier) fordi vi trodde vi visste nok (Popper, 1963).

Spørsmålet blir derfor: Stiller Det Norske Videnskaps-Akademi, som har som mål å fremme/forsvare forskningens interesser, seg virkelig bak Graver og Stenseths forsøk på å innskrenke akademikernes rett til å utøve kritikk av klimavitenskapen?

Per Arne Bjørkum, medlem av Det Norske Kongelige Videnskabers Selskabs Akademi

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Oslo universitetssykehus (OUS)
  3. Andre verdenskrig
  4. Forskning og vitenskap