Så var dagen kommet, dagen mange i det skifrelste Norge har gruet seg til:

Skikongen Petter Northug legger opp.

Punktum. Finale.

En æra i norsk idrett er over.

Petter Northug har vært det samme for internasjonalt langrenn som Tiger Woods var for golf, Michael Jordan for basketball, Usain Bolt for friidrett og Diego Maradona for fotball.

Hverken mer eller mindre.

Northug har vunnet i sporet og provosert utenfor.

Northug har rørt og sjokkert.

Northug har vært uforutsigbar og sjarmerende.

Northug har gått sine helt egne veier.

Erlend Nesje, journalist i Aftenposten.

Ingen i Norge har et likegyldig forhold til skiløperen med det rå rykket og den unike evnen til å grave frem uante krefter.

Petter Northug er mannen som forandret skisporten. Eventyret startet under NM på Kongsberg en grå januardag for 12 år, 10 måneder og 19 dager siden.

Petter Northug spurtet inn til to NM-gull på Kongsberg i 2006, men ble vraket til OL-troppen.
Ørn Borgen, NTB scanpix

Vrakingen før Torino-OL

– Og jeg skal ikke til OL, hylte unggutten.

Northug hadde ydmyket Tore Ruud Hofstad, Norges ankermann i VM året før, på sisteetappen under ski-NM i 2006.

Dagen før hadde han spurtslått Frode Estil, Norges beste distanseløper på den tiden, under tremila.

Men landslagssjef Krister Sørgård bestemte før stafetten at Northug ikke skulle til OL noen uker senere. Northug var for ung og uerfaren.

Petter Northug legger opp på toppnivå Vi sendte direkte fra pressekonferansen

Sørgård kan umulig ha skjønt hva han satte i gang den dagen.

OL-vrakingen vekket villdyret i Northug, som de siste årene hadde bevist at han var verdens klart beste juniorløper.

Han ble rasende, både på landslagssjef og skiforbund. Northug følte seg urettferdig behandlet.

Det var lett å forstå ham: Det vrimlet ikke av gode norske herreløpere. Selv var han i sitt livs form, noe han beviste ved å slå verdenseliten i Falun i det siste verdenscuprennet den våren.

I ettertid er det lett å si at Sørgård tok feil i det uttaket.

Men det kom også noe godt ut av vrakingen: Northug ville ha hevn.

Dette var starten på sirkus Northug. Dette var også starten på det som i perioder har vært et betent forhold til eget forbund.

Familien, her ved pappa John, har vært tett på Petter Northug gjennom hele karrieren.
Ned Alley, NTB scanpix

Pappa og bestefar

I biografien Min historie forteller 32-åringen om månedene etter OL-uttaket. At han tenkte på vrakingen hver eneste treningstime. Han styrte unna venner og fester. Han trente, spiste, sov. Gjorde ingenting annet. Han la et løp for de neste årene, han skulle vise hvor feil Sørgård og skiforbundet tok.

Veien til toppen ble en besettelse.

Det var ham mot resten. Den eneste sosiale kontakten han hadde, var med treningskamerater og nærmeste familie.

De betydde alt for ham.

Spesielt pappa John har vært en stor del av denne eventyrfortellingen.

Han kjørte Petter til og fra renn. Smurte ski. Organiserte. Var manager. Han tok støyten da det krevdes. John Northug har vært frittalende, noen kaller ham en ordentlig stabeis. Han var krevende, men han banet vei. Han var både tøff og hard med sønnen, ettersom det ble brukt så mye ressurser på skisport. Men pappas innsats var gull verdt.

Den som trigget frem den enorme viljestyrken, var «Beste», Petter Northug senior.

Skikongen snakket i dokumentaren Sirkus Northug om da bestefaren lå på dødsleiet. Han så smerten til «Beste», men også hvor sterk mentalt han var.

– Det var nok da jeg gikk fra mentalt bra til å bli mentalt skikkelig sterk, sa Northug.

«Vis dem ryggen, gut», var de siste ordene. Så døde «Beste».

Disse ordene fulgte Northug ut karrieren.

Sapporo-VM 2007

For på siste etappe i VM-stafetten i Sapporo i 2007 viste Northug konkurrentene ryggen for første gang på den største scenen. Det var Northug mot svenske Anders Södergren og russeren Jevgenij Dementjev.

Petter Northug ble båret på gullstol av Lars Berger, Eldar Rønning og Odd-Bjørn Hjelmeset etter VM-gullet på stafetten i 2007.
Olav Olsen

Spurten var avgjort før oppløpet. Northug rykket og fikk 40 meter på 10 sekunder. Svensken og russeren var sjanseløse mot Northugs akselerasjon.

Oppvisningen på stadion var oppsiktsvekkende. Det var også ordene som falt etter målgang:

«Dæm har itj sjans! Det e’ så lett! Barneskirenn!»

Northug var stor i Norge. Vi visste hva som kunne komme ut av hans munn. Men utlendingene må ha lurt på hvilken frekk norsk jypling som yppet seg.

Kampen om gullkalven

Med tre VM-gull i Liberec i 2009, var Northug kongen av langrenn.

Ikke bare var han god i spurt, men han hadde også et vesen som passer perfekt i den kommersielle verden.

Frittalende og uregjerlige Northug var en gullkalv. Og rundt gullkalver blir det kamp.

Northug tok regien også i kampen om egne rettigheter.

Skiløperen ville inngå samarbeid med den omstridte energidrikken Red Bull. Det ønsket ikke norske idrettspolitikere. På Beitostølen i november 2009 ble det så høy temperatur at skipresident Sverre Seeberg vurderte å ta fra ham lisensen – selv om Aksel Lund Svindal hadde avtale med Red Bull. Pappa John og Kjell Inge Røkke advarte mot å undertegne. Idrettspresident Tove Paule mente en avtale ville sende ut feil moralske signaler.

Men alle idrettstoppene ga seg. En bestemt Northug fikk beholde avtalen. Han vant den kampen også.

Så glad ble Petter Northug etter å ha vunnet OL-gull på femmila i 2010.
Dag W. Grundseth
Petter Northug hadde ikke flyt i starten av Vancouver-OL i 2010, men dro likevel hjem med to gull, ett sølv og en bronsemedalje.
Gorm Kallestad, NTB scanpix

Femmilsgullet i OL

For Northug var barndomsdrømmen å vinne femmila i mesterskap. Han hadde gull på distansen i VM året før. Men OL-gull var noe helt spesielt.

Northug mente han hadde vinnersjanser på alle distanser i Vancouver, men dårlige ski på 15-kilometer og stavbrekk på 30-kilometeren ødela starten. Temperaturen i den norske leiren var høy, og Northug ville ikke møte journalistene.

I pressekretser ble det antydet at han var en primadonna. Northug tok gull på lagsprint, sølv på stafett og bronse på sprint. Men det var individuelt gull som var målet.

Kritikken av egen oppførsel brukte han som motivasjon. Igjen skulle han vise resten av verden.

Northug spurtslo Axel Teichmann på femmila og vant sitt individuelle OL-gull. Etter å ha fått utdelt gullmedaljen under avslutningsseremonien i Vancouver sentrum, dro Northug og Odd-Bjørn Hjelmeset og feiret gullet på McDonalds.

– Da jeg kom på rommet så jeg ikke på TV, jeg titta ikke på telefonen, jeg bare la meg på magen med ansiktet i puta og grein, forteller Northug i Jonas Forsangs bok Min historie.

Petter Northug lå totalt utmattet i målområdet etter gullet på VM-femmila i Oslo i 2011.
Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Kroningen av karrieren

I syv år hadde Northug trent for februardagene i Oslo i 2011. Det var VM på hjemmebane han hadde levd og åndet for.

Alt annet måtte vike i jakten VM-gull på norsk snø.

Han rykket og vant gull på tremila.

Han rykket, provoserte svenskene og vant herrestafetten.

Han rykket og vant femmila.

Det var over 100.000 i området rundt Holmenkollen, Northug hadde kronet karrieren foran sine egne. Det kunne ikke bli større.

I en tunnel under Kollen-anlegget, på vei fra blomsterseremoni til pressekonferanse, spurte undertegnede:

– Hvordan skal du finne ny motivasjon etter å ha opplevd dette?

– Det går ikke an å strekke seg etter noe mer. Motivasjonsmessig må jeg slippe meg litt ned en sesong, sa Northug.

I biografien beskriver han det på en bedre måte:

«Ski-VM var over. Og noe i meg var forandra. Det var som om jeg hadde kommet ut av en snøhule etter sju år. Sola på himmelen, vinden mot ansiktet, menneskene rundt meg. Alt var nytt».

Sulten var ikke lenger der. Northug hadde vunnet det han kunne vinne.

Petter Northug skrenset over målstreken på stafetten i oslo-VM 2011, noen meter før svenske Marcus Hellner.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Gullet på enkeltstart

Northug trente mindre og slakket på kravene til livsstil. Han ble en levemann.

Skikongen fra Framverran holdt posisjonen takket være den enorme mengden trening han hadde lagt bak seg. Han holdt seg flytende takket være skippertak.

Northug rakk å komme i form til ski-VM i Val di Fiemme i 2013.

Det er snakket og skrevet mye om de 15 mesterskapsgullene, der 14 av dem har kommet etter rå og spektakulær spurtstyrke.

Gullet det er snakket for lite om, er det på 15-kilometeren i Val di Fiemme.

Enkeltstart. Ingen taktiske fordeler. Det var Northug, klokka og noen sekunderingsposter.

Da leverte Northug et av karrierenes råeste løp. Han ledet fra start til mål og vant gull foran svenske Johan Olsson.

Northug var best også på enkeltstart.

Det store bruddet

Det ble skrevet setninger opp og ned om individualisten Northug. At han ikke brydde seg om fellesskapet, kun seg selv. At han gikk sine egne veier og til stadighet var i opposisjon til idrettslederne.

Han truet flere ganger med å bryte ut av fellesskapet, altså landslaget. 15. mai 2013 kom det «varslede» bruddet. Northug signerte en langsiktig sponsoravtale med Coop og dannet privatlag.

Motivasjonen for det var nok todelt. Det var mer penger å hente. Og han måtte gjøre noe helt nytt for å klare å motivere seg for Sotsji-OL.

Slik så Petter Northugs bil ut etter fyllekjøringen i mai 2014.
Henrik Sungård, NTB scanpix

OL-fiasko og fyllekjøring

Men Northug slet oftere med sykdom. Resultatene ble svakere. OL i Sotsji ble en fiasko.

På flyplassen i Sotsji satt han i ventehallen og fleipet etter 18.-plassen på femmila. Litt resignert, nesten litt likegyldig. Det lyste ikke akkurat av revansjelyst.

Trolig var han allerede da inne på tanken om å gi seg. Han hadde ikke mer å hente i skisporet.

Men i mai et par måneder senere vraket Northug sin Audi med 1,65 promille i blodet. Han forsøkte å stikke av, men ble hentet av politiet i sitt eget hjem. Senere på året falt dommen: 50 dagers fengsel, 185.000 kroner i bot og fradømt førerkort på livstid.

Lenge før dommen falt, hadde Northug bestemt at han skulle reise seg. Han kunne ikke forlate sporten på denne måten. Han rykket tilbake til start: Northug trente som han gjorde før Kollen-VM. Mål: Oppreisning i Falun-VM året etter.

Petter Northug avsluttet en episk VM-femmil i Falun med å spurte inn til seier.
Martin Slottemo Lyngstad

Det episke femmilsgullet

Han hadde allerede vunnet tre VM-gull i Falun, men var ikke av de fremste favorittene på femmila. De løse og vanskelige forholdene rundt Lugnet skistadion favoriserte ikke Northug. Han så sluttkjørt ut midtveis, men klarte på å en ubegripelig å klamre seg til teten.

Northug gravde dypt for å hente de siste kreftene.

Og da det var duket for spurt, var han der. Det er kun én skiløper i verden som kan gå mellom to løpere i sporene, manøvrerer seg frem uten uhell, og spurte inn til gull: Petter Northug.

Petter Northug dro hjem fra Falun-VM med fire gull.
Martin Slottemo Lyngstad

Det var en episk avslutning på et løp. Et løp det er blitt snakket mye om og trolig vil snakkes mye om også i fremtiden.

Det er mulig han burde lagt opp der og da. For det ville vært en perfekt avskjed.

Men trønderen var for glad i å gå på ski. Han ville prøve en siste gang. En siste gang til. Og enda en siste gang til.

Men det gikk ikke.

Petter Northug endret skisporten med sin stjernestatus, sitt rykk, sin enorme vinnerlyst, bitende kommentarer og måten han utfordret idrettstoppene på.

Men alt har en slutt. Også for Petter Northug.

Nå er det bare minnene igjen.