Meninger

Branns nye spillestil

Brann har fått ny trener og nytt system. Og kommer til å spille fotball på en litt ny måte i 2014, skriver Lars Tjærnås.

BrannTaktikk.jpg
  • Lars Tjærnås
    Fotballekspert

Richard Norling har endret ganske mye på kort tid i spillet. En ting er andre tallkombinasjoner. Det trenger ikke bety all verden. Men her snakker vi noen vesentlige justeringer.

Offensivt

Det kom 46 mål riktige veien. De skal ikke reduseres. Tvert imot. Også her er det noen klare endringer for å få det til.

Vi kommer ikke til å se en midtbanespiller dypt ned for å hente ball, med midtstoppere som legger seg bredt og backer som går høyt tidlig i angrepsspillet. Nå er det opp til bakre ledd å spille ut motstanders øverste.

Det viktigste nå er bredde hos backene, ikke nødvendigvis høyt, og god dybde mellom stopperne. Kombineres dette med tempo i pasningene skal det gå greit å spille ut et pressledd med både to og tre motstandere. Der kantspillerne på midtbanen skulle søke tidlig inn i fjor, skal de nå ligge bredere for å utfordre backen en mot en, eller for å "strekke" motstanders bakre ledd.

Det gir plass til spissene mellom de fire bakerste spillerne hos motstander. For spissene, som nå er et klarere par enn i fjor, gjelder følgende: De må jobbe så tett at de kan dra nytte av hverandre, det vil si kunne spille en pasning, stuss eller flikk til hverandre. De må likevel passe på at de beveger seg sånn at de utfordrer ulike rom. Det mest vanlige er at den største og sterkeste møter, mens den hurtigste løper i bakrom. Det må likevel ikke bli en regel uten unntak. Da blir det for forutsigbart, og lett å fange opp.

De to sentrale får også en endret "arbeidsinstruks" offensivt. I fjor skulle de stort sett holde igjen. I år skal en av dem delta høyere i banen, med flere truende løp. Badji blir trolig oftest den som balanserer, men dette er krevende fysisk for makkeren, og det er viktig at de bytter på å true rom. Det aller beste er at den som er lengst unna ball starter, den nærmeste holder. Da blir pasningsvinklene ofte bedre.

Backene skal fortsatt være et angrepsvåpen. Men der de i fjor ofte var den som la innlegg, kan de nå med bredere kantspillere holde støtteavstand for å vende spillet eller løpe på innsiden av kanten i tillegg. Det blir annerledes. Det vet vi. Blir det bedre? Jeg tror det. Sannsynligvis blir Festspillene i Bergen også lagt til en grønn gressmatte med jevne mellomrom.

Defensivt

Brann forsvarer seg nå med tre pressledd, mens de i fjor lot den enslige toppspissen få delvis fri i denne delen, og ville vinne ball aktivt med kun de to bakerste leddene.

Nå jobber spissene som et par defensivt, på en av to måter. Enten tett sammen, slik at de ikke tillater ballen spilt mellom seg, og leder spillet bredt; eller tar utgangspunkt mellom hver sin stopper og back, og tvinger den som får ballen rett frem mens de hindrer spill på tvers. Det siste er ofte ubehagelig og uventet for motstandere, og dermed effektivt.

Likevel, de er to mot fire, og må regne med å bli overspilt mer som regel enn som unntak. Da skjer følgende: Den midtbanespilleren som har ballen i sin sone går frem og presser ball, enten for a) Å vinne den, eller b) Å hindre pasning forbi seg.

De andre midtbanespillerne skyver inn, og skal hindre at pasning blir spilt langs bakken gjennom dette leddet. Spissen som er nærmest ball hindrer støttepasning, mens den andre finner seg en god offensiv posisjon.

Dette er litt annerledes enn under Skarsfjord, på minst to områder. I fjor var dette leddet fem, og to som i utgangspunktet var en "skjerm" foran stopperne. I år er de fire, og forsvarer seg mer i sone. Det betyr at det aller viktigste nå er å presse ball, og de tar litt mindre hensyn til motstanders løp i dette leddet.

Samme prinsipper gjelder for bakre ledd med ett viktig unntak, når rommet bak er truet. Med ballen foran seg gjør de det samme som de fire på midten gjør. Men når det er fare, må de "falle av". Noen mener at et bakre ledd må falle av når de to leddene foran ikke greier å legge press på ball. Det er en halv sannhet. I tillegg må det komme truende løp inn bak dem. Gjør det ikke det, må de våge å stå. Ellers blir avstanden til leddet foran seg stort. Da blinker varsellampene.

Rikard Norlings forsvarsfilosofi bygger nemlig på korte avstander ikke bare mellom spillerne i ett enkelt ledd, men mellom alle utespillerne. Da må de forflytte seg raskt og samlet. Greier de det, er grunnlaget lagt for å redusere fjorårets 46 stygge baklengsmål.

Les mer om

  1. Fotball
  2. Sportsblogger
  3. SK Brann