Bak Zlatans tårer ligger det en besettelse
VM-KVALIK FRA HJEMMEKONTORET: Spørsmålet er ikke om Zlatan Ibrahimovic (39) er tidenes største svenske fotballspiller, men om Sverige blir bedre med Zlatan på laget.
Så viste det seg at kongen av replikker og svensk kyla likevel hadde menneskelige trekk.
Vinneren Zlatan måtte gi tapt da en reporter fra Aftonbladet spurte hvordan sønnene reagerte på legendens landslagscomeback.
– Dette er ikke et bra spørsmål, stotret han.
– Vincent gråt da jeg dro. Men det er greit. Det er greit. Det er ... greit.
Og så lot han tårene renne ned kinnet.
Zlatan var et sted han sjelden har vært, ute av komfortsonen. På podiet i kjelleren på Friends Arena var det ikke bare rebellen og showmannen som satt. Det var også pappa Zlatan, som viste frem en helt ny side etter over 20 år i bransjen.
Igjen hadde Ibra overrasket. Denne gangen var det veldig fint å se.
Men bak Zlatans tårer ligger det også en besettelse om å bryte nye barrierer.
Comeback på godt og vondt
I idretten elsker vi når utøvere kommer tilbake. Det er lite som slår en comeback-historie med et lykkelig utfall.
Hvem ble ikke rørt av svømmeren Michael Phelps som slo tilbake med fem OL-gull i Rio 2016 halvannet år etter å ha vært rusmisbruker?
Eller historien om golfikonet Tiger Woods som vant, falt og reiste seg igjen, og som lot tårene trille da han våren 2019 vant prestisjetunge Masters – 11 år etter sin forrige Major-tittel?
Du har også de mer dystre comeback-historiene, som Lance Armstrongs forsøk på å vinne tilbake Tour de France-tronen i 2009 og 2010. Sportslig gikk det helt greit, men comebacket gjorde også at gamle dopingsynder ble avslørt og Armstrong mistet sine syv titler i verdens største sykkelritt. Dumt for Armstrong, bra for verden!
Og så har du Zlatans landsmann, Björn Borg, som etter noen trøblete år i privatlivet forsøkte å komme tilbake på tennistoppen åtte år etter karriereslutt.
Med en utdatert tre-racket mislyktes Borg totalt. Det ble et svart kapittel i en ellers gigantisk karriere.
Zlatans tid var over
Nå er det altså landsmannen Zlatan Ibrahimovic som forsøker seg på et comeback på det svenske fotballandslaget, nesten fem år etter at han ikke ville mer.
Det var for så vidt logisk at han ga seg etter et svakt EM i 2016. Han nærmet seg 35 år, en alder som vanligvis innebærer at det nærmer seg slutten på livet som toppidrettsutøver. Absolutt alt dreide seg om kaptein Zlatan på det laget. Det var han og 10 hjelpere på banen.
Men da Zlatan ikke fungerte, fungerte i hvert fall ikke Sverige. Han hadde ikke mer å tilføre svensk idretts flaggskip etter 15 år, 116 kamper og utrolige 62 mål:
Tack för alt, Zlatan. Du har varit en jätte. Nu ser vi alla framåt!
Nå er han tilbake til Sveriges VM-kvalifiseringskamper mot Georgia og Kosovo, og det får en til å lure.
1: Hvorfor gjør han det?
Zlatan er besatt av å vinne. 39-åringen har det siste året vist at han skadefri fortsatt holder det høyeste nivået. Han har vunnet nesten alt i karrieren, kan se tilbake på en enorm landslagskarriere, men føler likevel at noe er ugjort: Han har aldri scoret i et VM og ønsker å gjøre det som 41-åring i Qatar. «Jeg liker store utfordringer, ikke de enkle», er hans presise oppsummering. Han har en indre drive som fortsatt har sulten etter å bryte barrierer, Zlatan skal bevise at det er mulig å være best også etter å ha fylt 40 år.
2: Risikerer han sitt eget renommé som svensk landslagshelt?
Til en viss grad. Folk husker det fine han gjorde for Sverige fra 31. januar til 22. juni 2016. Men svenskene husker også hva han har sagt og gjort i årene etter bruddet. Han har kalt landslagssjef Janne Andersson for inkompetent, anklaget svensk fotball for å være rasistisk og beskyldt flere av klippene på laget for være dårlige. Det er mange kameler som må svelges, men et godt EM for Zlatan vil gravlegge gammelt grums. Zlatans ettermæle for Sverige avhenger av det han gjør nå. Det ligger mye gambling i det fra Zlatans side, men høyt spill ligger også i hans natur.
3: Blir Sverige bedre med Zlatan på laget?
Hver gang Zlatan entrer et rom, er det ham alt dreier seg om. 39-åringen tar enorm plass og krever mye oppmerksomhet. Derfor var det mange i spillergruppen som var lettet da Zlatan sluttet etter forrige EM.
Med individualisten Zlatan ute, glitret laget. I VM spilte et profilløst Sverige seg helt til kvartfinalen, og landslagssjef Janne Andersson ble hyllet som lagbygger.
«Hvem er det som savner Zlatan nå?», skrev vi i vårt kampreferat fra Nizjnij Novgorod etter 1–0-seieren over Sør-Korea.
Vi hyllet kaptein Andreas Granqvist som Sveriges nye landsfader.
«Andreas Granqvist er symbolet på det lagbygger og landslagssjef Janne Andersson ikke vil ha: Egotripper og individualister. Altså, Zlatan Ibrahimovic. Det er vrient å finne større forskjeller enn det er på Sveriges to siste lagkapteiner. Zlatan som ledet Sverige til fiasko i EM for to år siden, og Granqvist som ledet Sverige til nasjonens første seier i et VM-sluttspill siden 2006. Granqvist er Zlatans rake motsetning.»
Nå skal de tre jobbe sammen.
En solskinnshistorie til nå
Granqvist er fortsatt kaptein, Zlatan hans undersått.
Men det vil være naivt å tro at Zlatan ikke kommer til å heve stemmen i garderoben. Da vil han ikke være Zlatan lenger.
Det har gått fint i starten av samlingen. Svenske kolleger har meldt solskinnshistorier fra Friends Arena i Stockholm de siste dagene.
Men hverdagen kommer. Det kommer til å bli konflikter og betente temaer denne gangen også.
Zlatan Ibrahimovic er uten tvil den største svenske fotballspilleren i historien, det er få som vil krangle om det. Men spørsmålet 10 millioner svensker stiller seg er:
Blir laget Sverige bedre med individualisten Zlatan på banen?
Fortsettelse følger.
Sverige-Georgia torsdag kl. 20.45
