«Det var slett ikke bare Dagsrevyen som ødela»
KOMMENTAR: Ja, det er kanskje det famøse intervjuet med Ingerid Stenvold vi husker best, men årsaken til at vi trolig får en ny norsk idrettspresident handler om mye mer.
LILLEHAMMER: Dagen før valget av ny idrettspresident sitter Berit Kjøll og Sven Mollekleiv bakerst i kongressalen på Lillehammer hotell. I pausene vandrer de rundt, i håp om å prate med flest mulig. De har verken tale- eller stemmerett på idrettstinget.
Det har derimot Tom Tvedt, som den eneste av de tre presidentkandidatene.
Tvedt har på den måten et fortrinn. Fredag innledet han idrettstinget med å holde en følelsesladet tale. I tillegg til å fortelle om alt han og hans styre har oppnådd på fire år, pratet han om hvordan den langvarige diskusjonen rundt åpenhet og pengebruk har preget ham.
Han innrømmet å ha gjort tabber, rotet på NRK og ikke ha sett hvor stor saken kom til å bli.
Samtidig sa Tvedt at idrettsstyret tok saken på det største alvor, at de åpnet opp for sin egen tingperiode og gikk lengre bakover enn fra statsrådens krav om 1. januar 2017.
Spørsmålet delegatene må ta stilling til søndag morgen er: Er jobben Tvedt har gjort vært så god at han fortjener å fortsette, eller er Kjøll eller Mollekleiv i stand til å løse oppgavene bedre den kommende perioden?
Var det slik at Tom Tvedt var uheldig med timingen, at det var akkurat han som ledet norsk idrett den gangen VG besluttet å rette et helt betimelig fokus på disse temaene vinteren 2016?
Når det nå har gått tre år, er nok svaret nei. Han var ikke bare uheldig. Det hadde vært fullt mulig for Tvedt og det sittende styret å håndtere denne saken bedre. Se for eksempel til fotballforbundet og president Terje Svendsen.
Tre dager før Svendsen ble valgt til fotballpresident i 2016, dukket den første saken om pengebruk og reiseregninger opp i VG. NFF sa nei da avisen ba om innsyn i reiseregninger og representasjon. Dermed var åpenhetsdebatten i gang. Fotballforbundet ble satt under enormt press. Etter noen uker varslet imidlertid den nyvalgte fotballpresidenten en ny kurs. Kombinert med generalsekretær Kjetil Siems avgang og flere endringer i toppen bidro dette til at fotballforbundet fikk arbeidsro.
Terje Svendsen er på plass på idrettstinget på Lillehammer, og jeg tror de færreste den dag i dag forbinder ham med reiseregninger og åpenhetsdebatt.
Da fotballforbundet kom seg videre, ble fokuset rettet mot idrettsforbundet. Der ble toppene stående i stampe.
- BAKGRUNN: Maktkampen alle tror de vinner
Sett i ettertid var nok Tom Tvedts største tabbe ikke å kvitte seg med sin Inge Andersen på et tidligere tidspunkt. Ved å beholde generalsekretæren ble Tvedt selv en del av systemet. Kombinert med klønete mediehåndtering og konstant press om å få gamle reiseregninger frem i lyset, varte og rakk unntakstilstanden.
Trykket fra daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland gjorde vondt verre for idrettspresidenten.
Idrettstoppenes håndtering av saken skapte spekulasjoner om de hadde noe å skjule.
Denne debatten handlet naturligvis om langt mer enn reiseregninger, men det ble symbolet på om ledelsen i norsk idrett var villig til å åpne eller holde ting skjult.
I 2016 ble det skrevet 248 saker i trykte medier med ordene «Tom Tvedt» og «reiseregninger». En gjennomgang viser den enorme kritikken idrettspresidenten måtte tåle. Daværende kretsleder i Trøndelag, Terje Roel, var en av motstemmene. I en kronikk i april 2016 brukte han tittelen «Det er nok nå, VG».
VG lyttet ikke på Roel. Mediene fortsatte å presse på, og nå i ettertid skal vi være glade for akkurat det. For uten det vedvarende sterke fokuset, er det ikke sikkert endringene vi nå ser hadde skjedd.
Idrettsstyret nedsatte et åpenhetsutvalg. I oktober 2016 kom deres konklusjon, og det var i forlengelsene av den Tom Tvedt stilte opp på Dagsrevyen. Intervjuet med programleder Ingerid Stenvold vil trolig bli husket aller best fra hans tid som president. Gjentatte spørsmål, blant annet om hvorfor Tvedt ikke ville vise åpenhet også bakover i tid, ble besvart ullent og unnvikende.
Idrettspresidenten ble kraftig kritisert i etterkant. Omdømmet til norsk idrett fortsatte å stupe. Krisen eskalerte.
Det ble skapt et inntrykk av at toppene i idrettsforbundet hadde noe å skjule.
Tvedt kom seg ikke videre.
- FIKK DU MED DEG DENNE? Visste politikerne hva de sa ja til da de ønsket ski-VM?
Først i mars 2017 – altså ett år etter at debatten startet – gikk Inge Andersen av som generalsekretær. Et halvår etterpå kom gamle reiseregninger frem i lyset. Flere av idrettstoppenes restaurant- og barregninger så ikke bra ut. Trøndelags medlem i idrettsstyret, Jorodd Asphjell, mente det ikke fantes noen unnskyldning. I november 2017 bekreftet han samtidig at det var uro i styret.
De negative mediesakene fortsatte: Som at sjefen for ski-NM ikke ønsket å invitere idrettspresidenten til mesterskapet og diskusjonen om presidenten og hans styre burde gå av.
Først i fjor roet stormen seg. For to år siden ville det ha vært utenkelig om han ble gjenvalgt etter det norsk idrett har vært gjennom, men søndag formiddag er han faktisk en av kandidatene.
Spørsmålet er om norske idrettsutøveres fremragende prestasjoner og de øvrige positive sakene Tvedt har bidratt til overskygger all negativiteten.
Dagsrevy-innslaget er det som huskes best, men det var ikke det ene innslaget som ødela for Tvedt. Når han nå sier at idrettsstyret tok åpenhetsdebatten på det største alvor, så er hans problem at det ikke ble opplevd slik i opinionen.
- HUSKER DU DENNE? Jeg tror Bjørgens svar om Tom Tvedt speiler folkets holdning
Det er mulig det kan oppleves urettferdig at det ble slik, men Terje Svendsen og fotballforbundet viste at det var mulig å håndtere denne type diskusjon på en mer konstruktiv måte.
Om Tvedt skulle bli gjenvalgt til idrettspresident, vil det være en sensasjon.
Han vil i så fall gå inn med en helt annen erfaring enn da han ble valgt for fire år siden.
Men sannsynligvis vil måten han løste åpenhetsdebatten på, bidra til at han søndag er ferdig som norsk idrettspresident.
