Meninger

Den som venter på Martin Ødegaard

BLOGG: I 90 minutter ventet vi. På debuten. Og på rekordene. Før det hadde vi ventet i tre måneder.

Martin Ødegaard ble sendt til oppvarming da Real Madrid slo Almeria onsdag kveld. Foto: NTB Scanpix

  • Kjetil Flygind
    Kjetil Flygind

MADRID: Fotball er følelser. Fotball er underholdning. Fotball er annullerte offsidemål og dårlige utkast. Fotball er humpete gressbaner og tørre kunstgressbaner. Fotball er så mye rart.

Og så er fotball venting. For noen av oss er fotball nesten mest venting.

Kjetil Flygind, Aftenpostens journalist.

I 90 minutter ventet vi. Tre stykker ved siden av hverandre. Nordmenn på kamp i Spania. Tre journalister fra tre forskjellige aviser som hadde reist til Madrid for å se Norge vise verden hvordan fotball skal spilles. Helt siden Martin Ødegaard debuterte i eliteserien for Strømsgodset i april i fjor, har han gitt oss øyeblikk. Fotball er også øyeblikk. Store og små øyeblikk. For de som har som jobb å skrive om dem, og for de som har som hobby å nyte dem. Og vi elsker øyeblikk. Og vi elsker de som gir oss dem.

Debuten alle ventet på

Etter å ha blitt den yngste spilleren i eliteserien, den yngste målscoreren i eliteserien, den yngste landslagsspilleren, og tidenes yngste spiller i en EM-kvalik, da kom de store øyeblikkene såpass tett at Martin Ødegaard (da fortsatt 15) måtte utenlands for å få litt mer å bryne seg på.

Martin Ødegaard (til venstre) fotografert på Estadio Bernabeu i pausen i Real Madrids kamp mot Almeira onsdag. Foto: NTB Scanpix

Og at reisen tok oss til Madrid (Ødegaard nå 16 år), både Ødegaard og oss i pressen, var både morsomt, viktig for norsk fotball, og ikke minst utfordrende. For oss og for Martin Ødegaard.Så etter å ha blitt avspist med smuler siden overgangen var et faktum i januar, og knapt hørt gutten si noe med Real Madrids Adidas-tøy på kroppen, ventet vi vel egentlig bare på A-lagsdebuten. For da ville alt falle på plass. Da ville vi få snakke med ham. For det har ikke vært så lett kan du si. I Real Madrid skjermer de nemlig spillerne sine noe så inni granskauen. Der hvor det lå rød løper på Marienlyst i fjor, er det stengte porter i Madrid i år.

Les også

Brannfakkel fra Eggen: - Ødegaard bør ikke debutere i dag

Etter å ha brukt våren til å bli kjent med sine nye venner på Real Madrid Castilla, måtte vel snart sjansen for Carlo Ancelottis A-lag komme? Altså, han har jo trent med Ronaldo & co. ukentlig i flere måneder. Og han kom tross alt fra en god sesong i eliteserien her hjemme. Og alle vet jo at kamparenaen på Castilla ikke er god nok for vår Ødegaard. Han skal spille med stjernene. Punktum.

Rykter og full tribune

Derfor var gleden stor da ryktene begynte å svirre i den spanske hovedstanden om at det var gjort plass til bokstaven Ø i bruttotroppen til Real Madrids kamp mot svakt plasserte Almería på Santiago Bernabeu onsdag kveld. Var det duket for nok et Ødegaard-øyeblikk?

Derfor kastet vi oss rundt. Bestilte billetter sørover og pakket sekker og kofferter. Ladet telefoner og datamaskiner. Så kom meldingen fra Real Madrid om at det var fullt på pressetribunen. Ikke plass til norske journalister. Hæ? Joda. Null plass. Ødegaard-debut fra TV-en?

Ny mail. Fra Real Madrid. Ny beskjed. Pressetribunen var blitt ryddet. Tre norske journalister var nå hjertelig velkomne. Så da kastet vi oss rundt igjen, da. Og så satt vi der. Og tittet rett inn i en blå vegg av tribuneseksjoner inne på Santiago Bernabeu.

Real Madrids Cristiano Ronaldoi duell med Almerias Mauro Javier Dos Santos. Real Madrid vant kampen 3-0. Foto: NTB Scanpix

Der satt vi. Og bladde i historiebøkene for å sjekke at vi ikke hadde lest feil eller hadde oversett noe. Vi skulle altså dekke Real Madrid mot Almería. En kamp som i utgangspunktet hørtes mer ut som et gjesp enn en festaften. Hadde det ikke vært for nordmannen.Han kunne nemlig bli historisk. Yes. Tidenes yngste Real Madrid-spiller, kunne han bli. Og tenk hvis han i tillegg puttet et mål også? Da ble han i så fall tidenes yngste Real Madrid-spiller som scoret også. Det er øyeblikk du ikke vil gå glipp av. Og heller ikke helt har råd til å gå glipp av, hvis du skjønner.

Oppvarmingen gikk bra

Plutselig kom en smått hjulbeint 16-åring ruslende inn på gresset. Halvannen time før kampstart. For seg selv. Med mobilen i hånden. Martin Ødegaard. For første gang skulle en nordmann spille for hjemmelaget på Santiago Bernabeu. En bitteliten prikk nede på gresset var norsk. Og han er vår største.

Les også

Ancelotti: - Ødegaard har gjort det bra, men må fortsette å jobbe hardt for A-lagsspill

Vi skjønte raskt at han var i kamptroppen, så her var det bare å gjøre seg klar og be desken holde de to siste sidene. De skulle spares til gullkalven sjøl. Ødegaard-debuten. Det var bare å få ryddet plass på førstesiden.

Oppvarmingen gikk fint. Ødegaard lekte seg med ball, mens de ti utespillerne som skulle starte ble drillet på motsatt langside. Dette måtte bli storseier til Real, og kanskje 20 minutter på Ødegaard etter pause. Sånn da alt var avgjort, liksom.

James Rodriguez hamret inn 1-0 rett før pause via tverrliggeren. Perfekt. Enda nærmere Ødegaard-debut. Ikke lenge etter pause satt nummer to. Akkurat samtidig ble Martin Ødegaard sendt i oppvarming. På pressetribunen gikk bølgen på de tre ytterste plassene på bakerste benk. Nå skjer det! Vi tok bilder, twitret, og speidet. Kampen? Den var ikke superviktig akkurat nå.

Ti minutter senere jogget Ødegaard til benken igjen. Skulle han innpå allerede? Det skulle han så avgjort ikke. Han ble sittende på benken. 70 minutter var spilt. Ingen Ødegaard. 80 minutter. Null Ødegaard. Hva tenkte Ancelotti på? Real ledet, det lugget litt for dem foran Almerías mål, riktignok. Men de hadde grei kontroll på det. 3-0 på tampen.

Historiebøker og store bokstaver

Real gjorde to bytter. Isco og Lucas Silva inn. Hmmm. Jo, men greit. Ett bytte igjen. Det var det Nacho som fikk. Hvorfor skulle Nacho ha de siste minuttene?

Javel. Så der satt vi på våre plasser. Med store bokstaver i tittel, svulstige ingresser og historiebøkene slått opp på midtsidene.

Så blåste dommeren i fløyta. Ødegaard ruslet i garderoben og forsvant ut i Madrid-kvelden og var tapt. Det var ingen som ble historisk denne kvelden. Hverken på banen eller på pressetribunen.

Så hva er egentlig greia?

Som sagt, fotball er følelser. Og fotball er øyeblikk. Og alt det andre. Og for en fotballnasjon som ikke har hatt klippekort hverken i VM eller EM på lenge, så er disse øyeblikkene viktige. Også for oss som sitter på pressetribunen.

Idretten er uforutsigbar. Og heldigvis for det. Ingen av oss kan spå om fremtiden. Men vi kan anta, og vi kan håpe. Akkurat som du som leser dette. Mange sarkastiske tunger kommenterte vittig og flittig på sosiale medier i går kveld da det eneste vi kunne melde hjem om fra den svale aprilkvelden i Madrid, var at Ødegaard ikke kom lenger enn til benken.

Vi kunne melde om at han varmet opp, at han fikk litt forsiktig applaus under oppvarmingen, og at han satt på benken. For det var det. Det var det som var å melde. Tre stykker på pressetribunen hadde reist fra Oslo for å skrive om han som satt på benken som ikke kom innpå.

Nå hadde vi plutselig ikke noe å skrive om. Sånn egentlig. Og det er jo en litt snål følelse. For vi hadde et berettiget håp om å få se vår mann få sjansen de siste ti minuttene. Og selv om Carlo Ancelotti vet best, så er det nok ingen som hadde kappet hodet av ham om han hadde gitt Ødegaard de siste ti.

Et stykke idrettshistorie

Men vi fikk i hvert fall gjennomgå, vi som satt der og meldte om en spiller som ikke fikk spille. Men husk på det, for dette er noe av poenget med at man dyrker profilene og de utøverne som skaper øyeblikkene: fotball er følelser. Og ofte gode følelser. Og det viser seg at vi er glade i ting som engasjerer oss, det som rører ved følelsene.

Sist høst gikk folk på landskamp på Ullevaal stadion for å se Martin Ødegaard. Treneren fikk kjeft for ikke å sette innpå 15-åringen på Malta i EM-kvalik. Folk ville se guttungen. Endelig et lyspunkt. Endelig en som visstnok hadde disse unorske ferdighetene som vi bare har hørt snakk om i et tiår snart. Endelig en som kunne dra av en mann, vende vekk en annen, slå en vektet stikker, som det heter, og åpne et forsvar.

Han fyren her kunne alt det. Derfor ble folk glade i ham også. Folk ville lese mer og ha mer av Martin Ødegaard. Og vi har dekket den reisen hans behørig. Kanskje i overkant mye til tider, skal vi tro ekspertpanelet på Twitter.

Og når noe så sjeldent kunne stå for dør, at en nordmann skulle debutere på Real Madrid, i en alder av 16 år, så var det så stort og så viktig, at derfor satt vi der. Vi visste at det kunne bli bomtur. Men det er ikke hver dag det skrives norsk idrettshistorie. Men det kan komme flere sjanser for Ødegaard denne sesongen, selv om den nærmer seg slutten. Og for han er reisen bare så vidt begynt. Og jeg kan love deg at vi skal dokumentere hvert eneste skritt som tas.

Nachos til kvelds

Trolig var vi de tre eneste som var mest opptatt av han ene som ikke fikk spille, som satt innerst i hjørnet på innbytterbenken. Mens folk tastet hjem sine bokstaver om Ronaldo, Arbeloa, James Rodriguez og Toni Kroos, sendte vi våre rapporter hjem om han som ikke kom innpå.

Men sånn er idretten. Det går opp og ned. Real nedtur? Ja, kanskje. Men tenk deg selv da. 16 år og på benken til Real Madrid. Særlig større opptur er egentlig ikke mulig å få. Vi håpte å kunne melde hjem om et stykke norsk idrettshistorie. Det fikk vi ikke gjort. Denne gangen.

I stedet så vi litt brydd på hverandre og lo litt forsiktig da fløyta gikk. Før vi mumlet noe om han Nacho som ble byttet inn sist. Jeg så en som prøvde å være morsom i sosiale medier etter kampen. Han lurte på om det ble nachos på norsk presse til kvelds.

Det ble det ikke.

Les også

  1. Real Madrid avviser påstander om overgangsforbud fra FIFA

  2. Tidligere Real Madrid-spiller ettersøkt av Interpol

Les mer om

  1. Fotball
  2. Sportsblogger
  3. Martin Ødegaard