Meninger

Når de norske lagene blir uinteressante

KOMMENTAR: I dag begynner det. Champions Hockey League er europeisk klubbhockeys siste sjanse.

Regjerende sluttspillvinner Stavanger Oilers spiller i Finland, mens Vålerenga har reist til Sveits for første runde i CHL.
  • Roy Ellingsen

Stavanger Oilers og Vålerenga fikk være med i det gode selskap, men dette handler minst mulig om dem. De har forsøkt, gang etter gang, å få på beina en skikkelig europacup i ishockey. Det har stort sett endt med tomme ishaller, få eller ingen TV-seere og nedlagte turneringer etter bare noen år.

Hockeyekspert: Roy Ellingsen er journalist og redigerer i 100% Sport. Han har jobbet i Bergens Tidende siden 2001. Han dømmer ishockey på forbundsnivå, er oppvokst i Bergenshallen og er medlem av to ishockeyklubber; Djurgårdens IF og Lyderhorn.

Nå er satsingen større enn noen gang. Både Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og alle de store europeiske ligaene er med, bortsett fra nyvinningen med utspring i Russland, KHL. Nå børstes støvet av navnet Champions Hockey League (CHL), og de satser alt.Den siste nesten vellykkede satsingen var i årene 1996-2000. Etter modell av fotballens Champions League møttes Europas sluttspill— og serievinnere i gruppespill, men European Hockey League fenget aldri publikum.

I Gävle var de mer interessert i å se sitt Brynäs mot Luleå, Djurgården og Frölunda enn mot Manchester Storm, IFK Helsingfors eller Sparta Praha. Ligaen fikk aldri noen god TV-avtale, og kostnadene med å flytte 40 personer og enorme mengder bagasje på kryss og tvers av Europa var enorme.

I 2008-09-sesongen kom Champions Hockey League inn, med representanter fra de syv beste ligaene i Europa, men satsingen mistet sponsorer og ble innstilt etter én sesong.

TV-avtale

Dersom noe taler for at den nyeste mesterligaen i ishockey skal lykkes, er det at den har vokst gradvis. Fra å være Nordic Trophy, der kun de svenske og finske klubbene var med, til å bli European Trophy og til nå å være sanksjonert av IIHF som en offisiell europacup.

Men Nordic/European Trophy var for det meste en forsesongsturnering. Nå skal deler av gruppespillet foregå midt i sesongen. Hvor viktig blir de kampene da?

TV-rettigheter er solgt i de fleste land i Europa og til og med i Nord-Amerika. Men skal denne turneringen lykkes – skal de to beste lagene i Norge få jevnlig matching mot Europas toppklubber – må ligaen være en suksess i de store hockeymarkedene.

Da må svenskene, finnene, tyskerne, tsjekkerne og sveitserne gå mann av huse for å se lagene sine, selv om kampene går mot helt andre lag enn de tradisjonelle rivalene.

Pussige kriterier

Foran den første sesongen til CHL har mottoet vært at båten blir til mens man ror. Antallet lag var usikkert inn til det siste. 26 eierklubber er automatisk kvalifisert, såfremt de er i den øverste divisjonen i hjemlandet. I tillegg har de fylt opp med mesterlag fra hist og her.

Oilers og VIF er mest med på godvilje, Oilers som norgesmestere og VIF som seriemestere har fått wild card. Resultatet er en pussig turnering, med 44 lag, fordelt på 11 grupper. Gruppevinnerne og de fem beste toerne avanserer til sluttspillet. Resultatet kan bli mange uinteressante kamper mot slutten av gruppespillet. Det kommer neppe til å slå heldig ut på tilskuertallene i Berlin, Stockholm, Wien eller Praha.

Nervøse norske ledere

Direktørene Pål Higson og Jan Tore Kjær jublet med rette da deres lag fikk innpass i turneringen. Men når pucken endelig droppes i kveld, tror jeg de kommer til å se vel så mye på de andre kampene som på sine egne.

For Norge er blant de minst viktige aktørene i internasjonal klubbhockey. Bare tenk på fotballens Royal League. Alle var enige om at det i prinsippet var en god idé. Likevel var det knapt noen som gadd å se kampene. Da forsvinner mye av vitsen.

Les mer om

  1. Fotball
  2. Kommentar