Meninger

Tjærnås’ personlige gratulasjon: - Ordet «legende» brukes og misbrukes ofte. Om Drillo er det helt riktig.

KOMMENTAR: Norges skarpeste fotballhjerne fyller 75 unge år lørdag. Egil Drillo Olsens sider som analytiker, strateg og instruktør er velkjente. Mannen har langt flere styrker enn det, skriver Lars Tjærnås.

Lars Tjærnås med Egil Drillo Olsen da de trente Vålerenga.
  • Lars Tjærnås
    Lars Tjærnås
    Fotballekspert

1. mai 2000 var en glohet dag i London. Jeg var på vei til Wimbledons treningsfelt gjennom skogen da mobilen min ringte.

Daglig leder i klubben ville ha en prat. Det var uvanlig, og jeg ante hva som var i emning.

Sikrere ble jeg da jeg kom fram og traff Drillo utenfor kontoret. I et møte med eier Bjørn Rune Gjelsten hadde han nettopp fått vite at han hadde fått sparken som manager.

I en sånn situasjon reagerer folk normalt med sinne og skuffelse. Drillo var sikkert både sint og skuffet. Det han var mest opptatt av i vår korte prat, var imidlertid å fortelle meg at jeg gjerne måtte bli værende.

Viker aldri en tomme

Det var selvsagt totalt uaktuelt, for både klubben og meg. Du står og faller med din overordnede i en rolle som assistent uansett om jeg hadde hatt sjansen til å bli. Det forteller imidlertid det meste om en person som ved siden av alt han er kjent for som leder, også har en integritet, omsorg og vidsyn som matcher kvalitetene som trener.

Les også

Vurderer å be retten stoppe TV 2 umiddelbart

Drillo viker aldri en tomme fra sine grunnverdier, og han går ikke av veien for å ta en kamp for dem. Det er noe av grunnen til at han er så høyt respektert også av mange som ikke deler verken verdiene eller ideene hans.

Noen dager før vi fikk sparken, ringte det på døren min. Utenfor sto det en gjeng på rundt 15 av de mest innbitte Wimbledon-supporterne. Jeg fryktet først juling. Resultatene hadde pekt nedover de siste ukene. De spurte imidlertid høflig om adressen til Egil. De forsikret om at det eneste de ville, var å uttrykke støtte til en mann de var uenige med når det gjaldt enkelte disposisjoner. Men som de så utføre en tøff jobb med kløkt og lidenskap for klubben.

Om de banket på, ble de garantert tatt godt imot. Drillo, samboer Sigrun og datter Kine åpnet huset sitt for så mange det året - alltid med varme og tid.

Les også

Britisk TV-kanal: - Zlatan mister resten av sesongen

Det fjerde største fjellet i Guatemala

Før vi kom så langt at vi bodde hver for oss med familier, bodde vi sammen i en leilighet de første ukene av tiden i Wimbledon. Et mer eller mindre fast innslag på kveldene ble geografiquiz. Der var rollefordelingen gitt: Jeg spurte, han svarte.

Jeg kommer aldri til å glemme den oppriktige euforien i ansiktet til en mann som nettopp hadde husket navnet på det fjerde største fjellet i Guatemala, eller den nest største innsjøen i Kenya. Mannen har klisterhjerne og vinnerinstinkt, to faktorer som gjorde rundene med spørsmål ubetalelige. Men det er en annen type konkurranse jeg husker enda bedre.

Kortspill med eieren

På borteturene kjørte vi buss. Der hadde vi faste plasser. Drillo, min medassistent Mick Harford og eier Sam Hamann ble et firkløver som spilte kort. Det vi si, tre av oss spilte kort. Drillo er kortspiller. Han skiller nemlig klart på de to begrepene, de som spiller kort og de som er kortspillere.

Vi spilte whist der to og to spiller mot hverandre. Det var faste lag, Drillo og meg mot de to andre. Problemet mitt var at jeg i denne sammenheng var en fyr som var blitt dratt ut på scenen med en ødelagt kassegitar for å akkompagnere Bruce Springsteen.

Da vi satt igjen med et par kort på hånda, hadde Drillo selvsagt full oversikt om hva som var spilt, og hva som var igjen. Når makkeren da - igjen - ikke hadde greid å følge med i timen, var ansiktet hans mer forpint enn da Christian Vieri løp fra Dan Eggen og scoret målet som sendte oss ut av VM i 1998.

Jeg var trolig aldri nærmere sparken enn i akkurat de stundene.

Legenden i norsk fotball

Ordet «legende» brukes og misbrukes ofte. Om Drillo er det helt riktig. Mannen er en legende i norsk fotball. Heldigvis lys levende, fortsatt sprek og med veldig mye å gi.

Norsk fotball skal være ytterst takknemlig for at legenden Drillo har brukt store deler av sitt yrkesliv til å berike den.

I Aftenpodden Sport gratulerer vi Drillo med 75-årsdagen, og hør Tjærnås fortelle om da han var sikker på å få sparken av Drillo grunnet kortspill:

Les mer om

  1. Norsk fotball
  2. Fotball