Meninger

«Kanskje det er sunt at fotballen må ta noen lange skritt tilbake»

  • Ola Bernhus
    Kommentator, Aftenposten

Vålerengas Sam Adekugbe (t.h.) og Bodø/Glimts Philip Zinckernagel under treningskampen tirsdag. Terje Pedersen, NTB scanpix

KOMMENTAR: Det er tenkelig at fotballøkonomien må begynne forfra, altså slik den var for noen år siden. Er det egentlig så galt?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fotballen sniker seg langsomt i gang. Og snart er vel alt som før?

Neppe. Usikkerheten finnes på alle plan.

Vil arbeidsmarkedet for fotballspillere skrumpe inn til de grader at, for å ta Norge som eksempel, at spillere blir sendt til Nav i stedet for på treningsfeltet?

Vil arbeidsledigheten, som vi har fått smake under virusrestriksjonene, ramme hele virksomheten og gjøre alt mindre profesjonelt – og gi dårligere kvalitet på alt fra administrasjon til trening?

Vil den skrumpende økonomien også påvirke prisene for TV-rettigheter og tribuner så mye at hele grunnøkonomien til klubbene står i fare?

Vil reklame- og sponsormarkedet gå på billigsalg? Hvor mye er en reklameplakat bak det ene målet i en norsk eliteseriekamp verdt? Noen få tusenlapper?

Sommeren og høsten vil fortelle oss mye, også i Norge.

Les også

Ola Bernhus kommenterer: Hva kan skje når idretten ikke lenger kan styre hva journalistene skal skrive?

Les også

Ola Bernhus kommenterer: OK, vi stiller opp, sa idretten. Men nå trenger den mer forklaring.

Alt eller aldri

Og imens spriker synspunktene blant de nevnte eksperter – når det har roet seg, vil alt bli som før, eller aldri mer slik det var.

I et marked der pengene har løpt løpsk, er det kanskje sunt å ta noen lange skritt tilbake.

La oss si et tiår tilbake, som enkelte mener.

Rosenborg har tradisjonelt sett hatt en god økonomi i norsk fotball. Christine Schefte

Det vil si at ingen spillere vil være verdt to milliarder kroner, de største stjernene vil komme til å koste under halvparten. Og den jevne spiller, nummer 20 i stallen, kan kanskje leve av fotballen i de største klubbene. Men om vi ser til Norge igjen, der lønningene er betydelig lavere enn for noen år siden og betydelig lavere enn folk innbiller seg, vil bare en del av stallen være helt profesjonell.

Og da snakker vi om Eliteserien, slik er det er i de fleste lagene i 1. divisjon og Toppserien.

De halve proffer

Halvprofesjonelle spillere og amatører vil fylle opp spillerstallene, vi tilbake på 1980-tallet (Nåja, det var på den tiden da Maradona gikk for 75 millioner til Napoli, og nå ryktes Timo Werner til Chelsea for 600 millioner).

Det vil sparke ben under Den store ideen fra fotballfolket om at Norge skal være en stormakt der det stilles krav til proffkontrakt før spillerne får slippe til, og der Norges Fotballforbund styrer store deler av opplegget rundt lagene – fra utdannelse og trenere via støtteapparat og til økonomisk soliditet.

Rosenborgs Gjermund Åsen (t.v.) og Ranheims Adrià Mateo López under en treningskamp tirsdag. Ole Martin Wold, NTB scanpix

Det siste kan fort komme til å virke parodisk etter hvert. Det som i utgangspunktet burde vært forhold mellom klubber og forliksrådet, kan bli det igjen.

Den gode ideen om å la NFF blande seg opp i klubbenes økonomi for å hindre at klubber eventyrer bort sitt eksistensgrunnlag og ender i skifteretten, må ha grunnlag i de faktiske forhold. Og disse faktiske forhold vil kunne være at fotballens økonomi er rasert, og det rammer alle nivåer.

Blir det penger under bordet?

Så da vil vi heller nærme oss tilstander vi husker med spillere som får penger under bordet, kamuflert som kjøregodtgjørelse eller andre kreative poster. Noen hevder at vi fortsatt er der i de lavere divisjoner, så dette vil bare være å tilpasse umoralen og skattesnyteriet til et høyere nivå.

Imens har klubber og spillere holdt motet opp på en imponerende måte gjennom koronamånedene. Det har vært konfliktfylt også i Norge, ikke minst fordi regjeringen fortsatt unnlater å argumentere troverdig for hvorfor enkelte idretter og enkelt aldersklasser skal skilles fra andre.

«Fordi vi sier det», sier statsminister og helseminister, og det holder ikke i et demokrati der innbyggerne vant il å delta i diskusjonene og bli lyttet til.

Fotballøkonomien vil ikke bli den samme igjen, ikke med det første, i hvert fall.

Klubbledere begynner å venne seg til tanken, forstår vi. Så da kan vi gjerne begynne litt forfra.

Les mer om

  1. Fotball
  2. Eliteserien

Relevante artikler

  1. MENINGER

    «Skal norsk fotball bli bedre, er Odd og Glimt viktigere enn storlagene»

  2. FOTBALL

    Toppfotballen fikk endelig klarsignal: Treningskamper er tillatt igjen

  3. FOTBALL

    Seriestarten gir én god og én dårlig nyhet for Molde-supportere: Men treneren er fornøyd

  4. FOTBALL

    Store endringer for seerne: Slik blir Eliteserien på TV

  5. FOTBALL

    Lyn-konkursen smerter 10 år etter: – Som dødsfall og skilsmisse på samme dag

  6. MENINGER

    «Rosenborg taper mest, men kommer best ut»