«Når gullet går på billigsalg»

KOMMENTAR: TIL er i ferd med å selge indrefileten i spillerstallen for småpenger. Hvordan har klubben havnet her?

GULLREKKA: 1996-generasjonen i TIL i 2016. Jostein Gundersen, Mikael Norø Ingebrigtsen, Ulrik Yttergård Jenssen, Fredrik Michalsen og Runar Espejord. Foto: Terje Mortensen, VG

Rune Robertsen

18.01.2018 08:45

Oppdatert 18.01.2018 10:01

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

For halvannet år siden, i august 2016, kom Ulrik Yttergård Jenssen til Tromsø og TIL etter tre år i Lyon. En gledens dag for klubben og byen som endelig hadde den siste brikken i den gylne 1996-årgangen på plass.

Både lokal- og riksmediene skrev side opp og side ned om Yttergård Jenssen, Mikael Norø Ingebrigtsen, Runar Espejord, Jostein Gundersen og Fredrik Michalsen. Alle er født i samme år, lokale tromsøgutter, og på vei til å ta sentrale roller på TILs A-lag.

Fremtiden så i det hele tatt lys ut for en klubb med mange års motgang. Femkløveret skulle være med på å skape resultater på banen og entusiasme utenfor. Lokale gutter som først skulle sørge for suksess i Tromsø. Deretter dra ut for overgangssummer som skulle gi TIL handlingsrom og mulighet til å utvikle klubben videre.

Spoler vi frem til i dag har TIL nylig solgt Ulrik Yttergård Jenssen for tre millioner kroner til Nordsjælland i Danmark. Tirsdag ettermiddag kom også nyheten om at Norø Ingebrigtsen kan bli solgt til IFK Göteborg i vinter.

Sistnevnte har bare et halvt år igjen av kontrakten, og takket nylig nei til ny avtale blant annet fordi han ikke fikk et svar på hva slags posisjon klubben ønsket å bruke han i.

Den gjenstående kontraktslengden gjør at TIL ikke kan kreve så mye. De har uansett krav på utdanningskompensasjon. Går Ingebrigtsen til en norsk toppklubb, kan TIL kreve 640.000 kroner. Dersom Göteborg skal hente ham økes summen til over fire millioner kroner.

Men ingen utenlandske klubber vil betale en slik sum for en spiller som Ingebrigtsen. En de egentlig kan få «gratis». Det vet også TIL når de har sagt nei til Göteborgs første bud for noen dager siden.

Det som er vanlig i slike avtaler er at spillerens klubb får en langt lavere sum enn kravet, men en betydelig videresalgsklausul som kan gi penger på sikt.

I Ingebrigtsens tilfelle kan vi bare spekulere, men TIL får neppe mer enn rundt to millioner kroner ved en overgang til en klubb som Göteborg.

Tar vi da med at TIL betalte tilbake lånet på to millioner i forbindelse med overgangen til Yttergård Jenssen, står de igjen med rundt tre millioner totalt for duoen. Videresalg vil kunne inntreffe, men det kan man ikke regne med i noen budsjetter.

Særlig når det gjelder Ingebrigtsen er det synd at man ikke klarte å få mer igjen. I saken med Yttergård Jenssen var det også en forståelse av at TIL skulle selge om et «godt nok» tilbud kom på bordet. Det er uansett en kjent sak at man får mer igjen for spilleren jo lenger frem på banen vedkommende spiller.

Som den selgende klubben TIL skal være er de avhengige av å lykkes her. I tilfellet med Ingebrigtsen gjør en kombinasjon av lengden på avtalen og manglende sportslig utvikling at de sitter igjen med småpenger. Det er ikke optimalt for en klubb som styrer mot et stort underskudd i 2017.

Jeg forstår at TIL ville beholde stortalentet sist sommer, men det ideelle hadde vært å selge ham da. Fotballen er blitt slik at spillere som man vil beholde ikke bør gå inn i sitt siste kontraktsår.

Ønsket om å unngå nedrykk talte dessuten sterkere enn noen millioner inn på konto for et halvt år siden. Det ville naturlig nok kostet mer.

Uansett bør TIL bestrebe seg etter å time salg av spillere bedre. For å slippe situasjonen der spillere må gå uten at TIL får nok penger igjen må klubbledelsen tørre å bestemme seg tidligere. Enten forlenger spilleren, eller så selges han i god tid før kontrakten går ut.

Da Ingebrigtsen slo igjennom i april 2015 skrev jeg i denne spalten om «bygutten som er gull verdt» for TIL. Nå ser det ut til at han forsvinner uten å ha lykkes skikkelig i TIL.

Kun én spiller med stort salgspotensial gjenstår i den bejublede 96-generasjon. Blir ikke Runar Espejord solgt for en skikkelig overgangssum, har klubben feilet helt i foredlingen av de rå talentene som utviklingsavdelingen har produsert.

Jeg håper vi ikke kommer dit.